Attachment parenting - på norsk kalt tilknytningsomsorg - har fått stempel som en alternativ metode for barneoppdragelse.

Men for tilhengerne er tilknytningsomsorg bare et fint ord for en naturlig måte å forholde seg til barna på.

- Først da eldstejenta var nærmere to år, begynte jeg å lese om tilknytningsomsorg. Da oppdaget jeg at det vi drev med faktisk hadde et navn, forteller Ingvild Melby (35) til Foreldre & Barn.

Følge magefølelsen

Hun og mannen Haavard (37) har jentene Sunniva (5) og Embla (3). I september ventes nummer tre. Både Sunniva og Embla sov sammen med foreldrene til de selv ønsket å sove i egen seng, og ble ammet til de selv ikke lenger var interesserte.

- For oss handlet dette bare om å følge magefølelsen, eller morsfølelsen om du vil, sier Ingvild.

Tilknytningsomsorg

Satt på spissen kan attachment parenting skilles fra annen barneoppdragelse på følgende måte:

GARTNERMODELLEN: Barnet anses å ha alle sine egenskaper i seg fra fødselen av, og foreldrerollen er å gi næring til det frøet man har fått. Barnas signaler og behov skal tas på alvor fra de er nyfødte, og man er like opptatt av emosjonell utvikling og barnets selvfølelse, som av ytre adferd. Sterk fysisk nærhet og tilknytning mellom barn og foreldre er viktig, og det oppfordres til selvregulert amming, mye bæring og samsoving.

POTTEMAKERMODELLEN: Standard norsk barneoppdragelse betrakter barnet som en leirklump foreldrene kan forme. Omsorgen er adferdsrettet og bruker i varierende grad belønning og straff som metode for å forme barnets adferd. Såkalte skrikekurer kan benyttes for å lære barnet å sove, timeout kan benyttes for å lære barnet å oppføre seg skikkelig. Barnet får mye ros når det gjør noe riktig, for å forsterke positiv oppførsel.

Ta ting i barnas tempo

Den største forskjellen mellom de to metodene er grunnholdningen til barna, tror Ingvild Melby.

- Samfunnet styres mer og mer i retning av at barn forventes å innordne seg et slags skjema. De skal sove hele natten fra de er 6 måneder. De skal begynne tidlig i barnehagen. Man skal gå fra dem selv om de gråter, fordi de har godt av å være borte fra foreldrene sine. Men å tro at barn blir mer selvstendige av å gråte seg i søvn - eller gråte fra seg når mor eller far går - høres bakvendt ut for meg. Jeg vil heller ta ting i barnas tempo.

Anerkjenn barnas behov

For Ingvild er det viktig at barnas behov blir anerkjent. De må selv få bestemme når de ønsker å løsrive seg fra foreldrene.

- Vi samsover til barna føler at de ikke har behov for det mer. I våre barns tilfelle, har det vært i omtrent to år, forteller hun.

- Jeg har nattammet til de har sagt stopp, og det har de gjort rundt 1 års alder. Vi drar lite vekk fra barna de første par årene, ingen av dem har sovet borte før de var omtrent 2 år, opplyser Ingvild.

Mamming vs. amming

- Og så er vi kanskje mer vare til babyens signal om å bli tatt opp. Jeg har klokkertro på at babyer kommuniserer allerede fra nyfødtstadiet, de kan fortelle oss veldig mye om hva de ønsker og har behov for, mener Ingvild, og legger til at man kan drive med tilknytningsomsorg selv om man ikke kan amme.

- Amming gjør det enklere, men «mamming» er mye viktigere enn amming.

Foto til sak om samsoving, bæring og amming. Foto av Ingvild K. Melby og døtrene. Journalist til saken er Marit Bromark. Ingvild Melby (35), Sunniva (5) og Embla (3 Ingvild Melby (35), Sunniva (5) og Embla (3=

FRIHET OG RESPEKT: For Ingvild og Haavard er målet med oppdragelsen at barna skal bli trygge og selvstendige individer. Samtidig skal de respektere de voksne og deres grenser. © Anne Elisabeth Næss

Trygg samsoving

Risikoen for krybbedød øker - ifølge forskning - når barnets foreldre røyker, er ruspåvirkede eller overvektige, når barnet deler dyne med foreldrene, samt ved bruk av vannseng eller svært myk madrass. Dersom man fjerner disse faktorene, viser forskningen ingen økt risiko for krybbedød ved samsoving.

I samme seng

De første tre ukene av Sunnivas liv, sov hun alene. For Ingvild ble det tre uker der hun lå på ank hele natten og bekymret seg så mye at hun nesten ikke fikk sove. Til slutt ga hun etter for magefølelsen, og tok Sunniva opp i sin egen seng. Der tilbrakte datteren de neste to årene.

- Vi sov bedre alle sammen, både hun og jeg og pappaen hennes, sier Ingvild, og understreker at det er viktig å oppfylle kriteriene for trygg samsoving.

Fikk seng i bursdagsgave

Sunniva flyttet i egen seng da hun var litt over 2 år. Da hun oppdaget at nabogutten hadde egen seng, spurte mamma om også hun hadde lyst på det. Hun svarte ja, fikk en stor seng til 2-årsdagen sin og bestemte seg for å prøve.

- Fram til da hadde hun sovet alene kun om dagen, aldri om natten. Vi hadde fått høre fra helsestasjonen at hvis vi ikke la henne i egen seng tidlig, ville vi aldri få henne til å sove alene. Men det var helt uproblematisk. Det var hennes egen beslutning, og hun sov godt fra første natt, forteller Ingvild.

Lillesøster Embla flyttet også over i egen seng da hun var rundt 2 år, og trives fortsatt der.

- Vi har ingen planer om å gjøre noe annerledes med nummer tre. Vi kommer til å samsove, jeg kommer til å amme et par år, og når babyen er rundt 20 måneder, får hun en rolig barnehagestart med kortere dager enn det mange andre barn har.

Selvstendighet og trygghet

For Ingvild og Haavard er målet med oppdragelsen at barna skal bli trygge og selvstendige individer.

- Det er barna som skal løsrive seg fra oss, ikke omvendt. Vi ser at vi har trygge, harmoniske barn som aldri har opplevd separasjonsangst, sier Ingvild.

- Noen tenker sikkert at vi kan få bortskjemte barn. Men jeg tenker at vi først og fremst får empatiske barn. Vi oppmuntrer til selvstendighet, og vi lar dem bli hørt. Vi vil ikke presse barna inn i situasjoner de kanskje ikke er klare for, bare fordi normen tilsier at de er gamle nok, eller fordi det passer oss voksne at det skal være sånn, påpeker hun.

- Samtidig er det viktig at barna også hører på våre behov. Barn skal respektere voksne og deres grenser. Selv om de har rett til å si hva de ønsker, må de tåle at svaret er nei. Det er vi voksne som bestemmer.

Ingen gråtekur

Da Sunniva var baby, fikk Ingvild høre at hun ikke trengte å ta henne opp hver gang hun skrek. Først hvis hun ble blå rundt munnen, var det nødvendig å ta babyen opp.

- Jeg satt der og beit meg i leppa og tenkte at dette var helt feil. Vi har aldri prøvd den såkalte gråtekuren som mange anbefaler for å lære babyer å sove - det strider mot alt jeg har inni meg, sier Ingvild.

Selv om Ingvild har et bevisst forhold til hvordan hun vil snakke med - og forholde seg til - barna, innrømmer hun at det ikke alltid er lett å beholde roen i en hektisk hverdag.

- Hvis man har en dårlig dag og er sliten, når begge maser og melken går i taket, er man ikke alltid like veloverveid. Jeg er et følelsesmenneske og kan bli sint og lei meg. Dét er også sunt for ungene å oppleve. Når de ser hvordan jeg som voksen forsøker å takle følelsene mine, lærer de noe om følelser selv. Det er ok å gråte eller bli sint av og til. Hvis jeg angrer på noe jeg har gjort, eller ikke klarer å holde et løfte, ber jeg om unnskyldning og forklarer hvorfor det ble sånn.

Foto til sak om samsoving, bæring og amming. Foto av Ingvild K. Melby og døtrene. Journalist til saken er Marit Bromark. Ingvild Melby (35), Sunniva (5) og Embla (3 Ingvild Melby (35), Sunniva (5) og Embla (3=

GODT SAMMENSVEIST: - Det er barna som skal løsrive seg fra oss, ikke omvendt, mener Ingvild Melby. © Anne Elisabeth Næss

Ros, ikke straff

Belønning eller straff for å fremme ønsket oppførsel, er ganske fremmed hos familien Melby.

- Vi er opptatt av ytre oppførsel, men bruker heller «time in» enn «time out». Vi tar barnet bort fra situasjonen, og forklarer hvorfor hun ikke kan oppføre seg sånn som hun har gjort, forklarer mamma Ingvild.

- Men det er klart: Hvis en av dem denger søsteren sin i hodet med en spade, forsvinner denne spaden om ikke dengingen opphører etter at vi har snakket om det. Vi driver ikke med fri oppdragelse.

Familien gir heller ikke belønning for ønsket oppførsel i noen særlig grad.

Men rose barna, det gjør de. Masse.

- Jeg tror barn har godt av positive tilbakemeldinger. Det er viktig å la dem forstå hvor betydningsfulle de er for oss.

Et menneskesyn

Ifølge fagpedagog Ingrid Prøsch er tilknytningsomsorg mer et menneskesyn enn en metode.

- Det er strengt tatt ikke oppdragelse, men en måte å forholde seg til barn på, sier hun.

Prøsch er leder av kompetansesenteret Tilknytningspedagogene, som arrangerer foreldrekurs, har småbarnsgrupper og barselgrupper og gir individuell veiledning til familier.

- Et barn som gråter er ikke «bare ute etter oppmerksomhet», men har et behov for å bli sett og skal alltid tas opp. Vi mener at et behov som møtes, vil bli borte, mens behov som ikke møtes, vil vokse seg sterkere eller gå over i andre uttrykk, sier Prøsch.

Fy å si «så flink!»

Hun mener skillet mellom tilknytningsomsorg og annen barneomsorg er kunstig, fordi det er vel så mange likheter som ulikheter.

Likevel finnes det noen nøkkelfaktorer som skiller:

- Barn må ikke spise opp grønnsakene sine for å få is til dessert. Å la babyer skrike seg i søvn, er helt utelukket. Man bør unngå rosende uttrykk som «Så flink du er!».

- Hva er galt med ros?

- Mye ros skaper ytre selvtillit, men gjør lite eller ingenting for selvfølelsen. I stedet for å si «Du er flink som dekker på bordet,» poengterer vi at barnet gjør noe som er nyttig både for andre og seg selv.

Fysisk nærhet

I tillegg kommer samsoving, amming og mye bæring - nøkkelfaktorene som mange mener er obligatorisk i en tilknyttet familie.

- Man kan fint bedrive tilknytningsomsorg selv om barna sover i egen seng, mener Prøsch.

- Det ideelle for barn er mye fysisk nærhet og hudkontakt, men det er ikke ideelt å få det fra en mamma som er utslitt og sur fordi hun ikke får sove når barnet ligger inntil henne, poengterer hun.

- Da er det bedre at barnet sover i egen seng ved siden av foreldrenes - i hvert fall nær nok til at man kan registrere de rolige signalene fra barnet før det går over i panikkskriking, sier Prøsch.

- Tilknytningsomsorg må ikke bli fanatisk. Ikke minst er det viktig at foreldrene får nok egentid til å være sammen med venner og pleie parforholdet.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les også:

Slik snakker du med barn om følelser

Derfor blir samiske barn mer selvstendige

Seks ting du ikke kommer unna som mamma eller pappa

Quiz: Hvor godt takler du et raseriutbrudd?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!