- Hvis du er invaderende, kan du hemme utviklingen. Da blir barnet dratt inn i basen igjen, uten at det har fått prøvd seg, sier barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen.

Sammen med kollega Egil Launes har han skrevet boka Foreldrehjelpen - oppdragelse som virker. En av kjepphestene er at barn må trenes til selvstendighet.

- Det er ikke farlig om barnet blir lei seg, opplever noe som skummelt eller møter litt motstand, så lenge det ikke kan skade seg alvorlig, når det har en trygg havn å komme til når det har behov for trygghet og støtte, sier Svendsen.

- Hjelp kan ødelegge

Selvstendighetsutviklingen begynner tidlig.

Små barn ønsker å klare noe selv, men får det ikke alltid til. Eller de synes det er vanskelig. Kanskje ber de om hjelp uten at de egentlig ønsker det.

Dersom voksne i slike situasjoner gir for mye hjelp eller overtar aktiviteten, kan det redusere et barns selvbilde og følelse av mestring, mener ekspertene.

Ved å oppmuntre barnet til å løse problemet selv, samtidig som man gir litt hjelp, kan barnet fremdeles oppleve mestringsfølelse.

Råd for selvstendIghet

  • I ufarlige situasjoner som i verste fall kan ende med søl eller andre ufarlige konsekvenser, bør foreldre prøve å ha tålmodighet og være rause.
  • Beregne litt god tid så barna får lov til å kle på seg alene. Tåler du litt søl, kan småbarn spise selv i stedet for å bli matet.
  • Ta høyde for uhell. Enkelte ting kan man også gjøre sammen med barnet, som å helle av melkekartong. Vurder hva som er viktig og ikke så viktig for deg og barnet.
  • Er du usikker på om barnet behersker en saks eller annet det kan skjære seg på, sitt sammen med barnet og hjelp til. Forklar at man må sitte i ro og ikke løpe rundt med kniv eller saks. Butte sakser og annet utstyr beregnet på barn kan være lurt å ha.

Kilder: Helsesøster Tone Meier i Tjøme kommune, Hans Holter Solhjell i foreldrekompetanse.no, pedagog Haim Ginot og trebarnsmor Lise Bjørge

Fra ett år

Den første selvstendighetstrangen blir synlig ved ettårsalderen. Barnet er ikke lenger så føyelig, og viser at det ønsker ting på en annen måte.

Barnet får en annen høyde og rekkevidde. Bort fra den trygge basen vil det ofte se seg over skulderen.

- Det er etter min mening en virkelig selvstendighetsprøve. Et barn på 2 1/2 år går gjerne helt «i stykker» dersom ting tar en annen vending enn det hadde forestilt seg, sier Svendsen.

Stort ansvar

I 5-6-årsalderen når selvstendighetstrangen en ny topp. Barnet er inne i en konfliktfylt periode hvor det må gjøre erfaringer selv, heller enn å lære av andres.

Svendsen mener det er foreldrenes oppgave å utfordre og legge til rette for at barna kan utforske verden, for så å ta dem imot når verden blir for farlig.

Til tross for at barnet vokser og utvikler seg, kan overgangen til selvstendighet på nye områder være utfordrende. Man føler seg kanskje utrygg og er redd for konsekvensene.

SØL I VEI: Skal du la unger prøve å spise selv, må du tåle litt søl. Denne jenta fant forresten sjokoladepuddingen i kjøleskapet selv, og viser altså velutviklet selvstendighet.. © Foto: ripizzo på Flickr.com. Noen rettigheter reservert.

- Vær ærlig og tydelig

Pedagog og daglig leder i Foreldrekompetanse.no, Hans Holter Solhjell, mener foreldre må være ærlige, tydelige og ansvarlige samtidig:

- Det viktigste er å være klar på hvem som ikke er trygg, nemlig den voksne. Si at «jeg synes dette ser farlig ut», og «jeg vil derfor ikke at du skal gjøre det».

Aksepter at barnet er uenig, men si at det er du som bestemmer . Det er ditt ansvar at ingen skader seg. Mange ting er det også mulig å legge til rette slik at det blir trygt, for eksempel ved å være til stede i situasjonen, sier Solhjell.

Dersom du føler at du legger for mange begrensninger på barnet, kan det være lurt å stoppe opp og tenke seg om.

- Er frykten reell eller overdrevet? Ved å tenke gjennom situasjoner på forhånd, er man bedre forberedt, sier Solhjell.

- Hold deg unna

- Hvis du er invaderende, kan du hemme utviklingen. Da blir barnet dratt inn i basen igjen, uten at det har fått prøvd seg, sier Svendsen.

Holder du barnet i for stram line, kan det gjøre ulike utslag: Har barnet sterkt temperament, gir det motstand og kan bli trassig, og i verste fall få adferdsforstyrrelser.

Er barnet føyelig og tilpasningsdyktig, kan det bli et usikkert barn som ikke stoler på egne grenser .

I begge tilfeller kan det gå ut over barnets selvfølelse og selvtillit, mener Svendsen.

- Hvis du holder tauet for stramt, kan barnet slite med «jegutviklingen». Hvis du holder for slakk line, kan du få et overselvstendig barn.

Les mer:

Slik oppdrar du den førstefødte

- Norske barn henger etter

Slik styrker du barnets immunforsvar

10 planter som overlever alt

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!