Ifølge en ny amerikansk studie er det ikke tilfeldig hvilke regler barnet ditt nekter å følge.

Skiller mellom regler

Barn reagerer annerledes når de blir nektet å leke med en bestemt venn, eller å ha på seg et bestemt klesplagg, enn når de får regler som "du skal ikke slå", skriver forskning.no.

60 barn mellom fire og sju år deltok i studien, der de skulle vurdere hvordan rollespillfigurer ville reagere og føle når en av foreldrene nektet dem å gjøre bestemte ting.

Det viste seg at barna i større grad var villige til - og fornøyde med - å bryte reglene som overskred grensen til deres personlige rom - "du må ta på deg en pen kjole" - enn regler som handlet om ikke å plage andre.

La barnet få være med å diskutere hva som skal være lov og ikke, og selv få komme med forslag til regler.

- Viser at barn har integritet

Hans Holter Solhjell, pedagog og daglig leder i Foreldrekompetanse.no, mener dette er en interessant og viktig studie, som i stor grad bekrefter det han har erfart fra egen praksis og annen forskning.

- Denne studien viser betydningen av at man tar vare på barnets egen integritet, og at vi må være oppmerksomme på de grensene barn setter for inntreden i deres personlige rom, sier han til klikk.no.

- Ønsket om å beskytte sin egen kroppslige og emosjonelle integritet, og det å vise respekt for andres integritet, er en egenskap vi er født med og som utvikler seg naturlig hos de fleste barn, mener han.

- Barns empati er medfødt

At denne evnen ser ut til å være medfødt, bekrefter Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk og forfatter av boka "Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse - Voksnes ansvar".

- Nyere spedbarnsforsning viser at barn er født med empati, evnen til å leve seg inn i et annet menneskes situasjon eller følelser. Denne evnen er det vår oppgave som voksne å videreutvikle, sier hun.

Skjer ikke det, kan den forsvinne.

- Det kan for eksempel bli følgen om barnet får for mange og for detaljerte regler som det ikke selv har kontroll over. Da mister barnet mulighet til å finne ut av tingene selv, og det kan i verste fall skade evnen til å føle empati med andre, og egen selvfølelse, sier Strømøy.

STA

NATURLIG Å OPPONERE: Det er naturlig og sunt for et barn å opponere mot regler de oppfatter som meningsløse, sier høyskolelektor Tone Strømøy. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Meningsløst å være autoritær

Vi må ikke oppdra barn for autoritært, er Strømøys budskap.

Like lite som voksne, liker barn å få regler tredd nedover hodet. Slike regler oppfattes gjerne som meningsløse av barnet, og de vil opponere mot dem, ifølge Strømøy.

- Noe som etter min mening er naturlig og sunt, sier pedagogen.

Her kan du få råd til hvordan takle rasende barn.

Det er også Hans Holter Solhjells erfaring.

Han forteller at tidligere studier har vist at barn har en sterk rettferdighetssans fra svært tidlig alder, noe som påvirker hvilke regler de velger å følge.

- Barnet vil protestere mer, og ofte la være å følge påbud de føler er urettferdige, invaderende eller krenkende, sier Solhjell.

Les mer om hvordan du unngår foreldrefellene

Lag reglene sammen med barna

Så hva er da oppskriften?

Tone Strømøys erfaring er at når barna selv får være med på å sette grenser og lage regler, vil de være lojale mot disse. Og som en bonus vil også selvfølelsen deres bli styrket.

Denne fremgangsmåten er dessuten i tråd med FNs barnekonvensjon og den nye Rammeplanen i barnehagen, som vektlegger barns medvirkning i egen hverdag.

- Ha en dialog med barnet om hvilke regler som gjelder. La barnet få være med å diskutere hva som skal være lov og ikke, og selv få komme med forslag til regler, foreslår Strømøy.

Begrunn reglene

Hans Holter Solhjell oppfordrer foreldre til å behandle barna som mennesker med egne grenser og behov for et personlig rom helt fra de er nyfødte.

- Stikkordet er å begrunne reglene for barnet. En feil det er lett å gjøre, er å komme med formaninger basert på hva en selv lærte som barn, eller på generelle oppfatninger om hva som er riktig.

I stedet bør man tenke gjennom hva som er rett her og nå, ut fra ens egne behov, barnets behov og den personlige relasjon til barnet, mener han.

Ikke vær for detaljert

Blir reglene for omfattende, om man for eksempel kommer med detaljerte regler om klær, hvordan barnet skal sitte, stå eller lignende, vil det i større grad føle at det blir kontrollert og fratatt muligheten til å ta personlige valg.

Man kan da lett skape en situasjon det ikke er mulig for et normalt barn å trives i, tror Solhjell.

-Tenk gjennom hvorfor du setter de grensene du gjør, og forklar barnet årsaken. Når du sier til barnet at det ikke skal slå deg, kan du forklare at det er fordi det gjør vondt, og at du blir lei deg, eller sint. Unngå å lage for mange og for detaljerte regler, råder Solhjell.

Enkle, klare grenser

Tone Strømøy er tilhenger av at barna får noen klare grenser og absolutte regler som er enkle å forholde seg til, av typen: "det er ikke lov å slå", eller "det er ikke lov å sykle ut på veien".

- Men vi må snakke med barna om hvorfor det er slik. Det kan vi gjøre fra barnet er ganske lite. Appeller gjerne til barnets empatiske evner, råder pedagogen.

Få tips til hva som kan være lurt å lære barna

- Si unnskyld!

Vi må ikke være så redde for å gi barna frihet. De må få lov til å tenke selv og gjøre sine egne erfaringer, understreker hun.

- Foreldre må stole på seg selv, og ikke være så engstelige for å gjøre feil! Vi har heldigvis en stor tabbekvote, så lenge barnet får nok kjærlighet.

- Si unnskyld til barnet, om du har behandlet det urettferdig eller gjort en feil. Det viser at du tar barnet og dets følelser på alvor, og vil styrke barnets selvfølelse, oppfordrer Strømøy.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!