Norsk arkitektur har ved flere anledninger hevdet seg internasjonalt. Operaen har mange ganger blitt trukket frem, og selv det norske huset har blitt hyllet.

I den internasjonale arkitekturkonkurransen World Architecture Festival (WAF) har tre norske firmaer blitt nominert: MAD Arkitekter for B11 i barcode-rekken i Oslo, A-lab for Statoil-bygget på Fornebu og Nordic Office of Architecture for Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund, er meget godt fornøyd med at norske arkitekter nok en gang hevder seg internasjonalt.

- Vi synes jo dette er veldig stas og opplever det veldig positivt med en slik bekreftelse på det arbeidet våre arkitekter gjør.

Han mener at det skapes gode synergier for norsk arkitekter i samspillet med sine nordiske kollegaer.

- I internasjonal sammenheng er vi del av en nordisk kontekst, hvor kvalitet står sentralt og bærekraftfanen holdes høyt.

- Men så er det klart at også Snøhettas internasjonale posisjon har skapt positive effekter for norsk arkitektur. I tillegg har vi etter hvert mange unge, dyktige arkitekter som også utmerker seg internasjonalt, fremhever Skaara.

Kim Skaara=

STOLT PRESIDENT: Kim Skaara er president i Norske Arkitekters Landsforbund og han synes det er veldig positivt med en slik bekreftelse på det arbeidet medlemmene hans gjør. © FOTO: NAL/Lone Kjersheim

Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim

Siden 1995 har det pågått en kontinuerlig utvikling av sykehuset St. Olavs hospital, og med Kunnskapssenteret, som ble ferdigstilt i år, ble området komplett.

Da var det kanskje også bare rett og rimelig at prikken over i-en fikk internasjonal oppmerksomhet og ble nominert i WAF-konkurransen.

Bygget er tegnet av de to arkitektkontorene Nordic Office of Architecture og Ratio Arkitekter.

- Vi synes jo det er veldig hyggelig og meningsfylt etter mange års arbeid å bli nominert, sier partner og daglig leder i Nordic Office of Architecture, John Arne Bjerknes, til klikk.no.

- Hele St. Olav-komplekset har forøvrig fått hederlig omtale i Statens byggeskikkpris, og vi fikk i 2006 en internasjonal pris på WAF for Nevrosenteret ved St Olav.

Bjerknes forteller at hele komplekset har fått bred internasjonal oppmerksomhet for sin spesielle utforming og planlegging.

- Det særegne er at området er lagt inn som en integrert del av byplanen med hvert senter som et selvstendig bykvartal. I tillegg har menneskelige kvaliteter, pasienten og behandlingskvalitet stått i fokus hele tiden, til forskjell fra den tradisjonelle måten å planlegge helsebygg på hvor en industrialisert produksjon har vært til tider unødig prioritert.

Kunnskapssenteret St. Olavs hospital=

SÆREGEN FASADE: Kunnskapsenterets fasade er konstruert i eloksert aluminium og glass med et meget karakteristisk x-trykk, som hverken hindrer lysinnfallet eller utsynet. © FOTO: Espen Grønli

Unikt helsebygg

Kunnskapssenteret er skapt med en sterk vektlegging av funksjonalitet og brukervennlighet. I tillegg til å være en del av bygningskomplekset til St. Olavs hospital er Kunnskapssenteret også tilknyttet NTNU. Bygningen inneholder derfor både helserelaterte arealer, studiesaler og auditorier. I tillegg er det utstyrt med bibliotek, kantine og restaurant.

Ifølge Nordic/Ratio er bygget konstruert med fokus på høystandard konstruksjonsteknikker og materialer, blant annet med vedlikeholdsfrie fasader i eloksert aluminium og et dagslys som slipper inn overalt i bygningen.

Bygget er designet omkring Kunnskapssenterets primærrom, det eggformede auditoriet, og utendørs skaper bygningskroppen intime uterom i tillegg til de mer åpne, offentlige sfære rundt senteret.

Kunnskapssenterets fasader er holdt sammen av et "skjelett", som har et rytmisk mønster med bredere åpninger på yttersiden og smalere på innsiden. Samtidig gir den perforerte fasaden bygningen et "lett" uttrykk og gjør den mer åpen og inviterende enn de omkringliggende bygningene som inneholder større andel skjermede behandlingsareal.

Bygget er det første sykehusbygget i Nord-Europa som er bygget etter passivhusstandard. Gjennomsnittlig vil det totale energiforbruk bli redusert med 75 prosent i forhold til eksisterende helsebygninger. Ifølge Nordic tilsvarer denne reduksjonen forbruket til 100 eneboliger.

Gjennom hele St. Olavs-komplekset løper utsmykninger, som et viktig element i å menneskeliggjøre bygningene.

Kunnskapssenteret St. Olavs hospital=

EGGET: Det eggformede auditoriet danner kjernen i Kunnskapssenteret. © FOTO: Espen Grønli

Kunnskapssenteret St. Olavs hospital=

DESIGNELEMENTER: Konstruksjonene er brukt som designelementer og gir hele bygget et tydelig uttrykk. © FOTO: Espen Grønli

Statoils kontor på Fornebu

For ett av byggene er det ikke første gang de har blitt nominert, og til og med vunnet. På tampen av fjoråret vant Statoils kontorbygg på Fornebu førstepremien i klassen for kontorbygg i World Architecture News' (WAN) sin konkurranse. Bygget er tegnet av arkitektkontoret a-lab.

Prisen ble den gang delt med kontorbygget Cannon Place i London, tegnet av Foggo Associates i England.

- Det er ærefullt å dele en slik internasjonal pris med erfarne arkitekter som vi beundrer og har blitt inspirert av i lang tid, uttalte arkitekt i a-lab, Charlie Marsden, til Budstikka den gang.

Det var imidlertid ikke nok med det, bygget har også fått et par andre utmerkelser. Det fikk byggherreprisen for 2012 og har blitt nominert til årets stålpris.

Men når de nå har blitt nominert i klassen for beste kontorbygg i WAF, er de fortsatt ydmyke i forhold til den oppmerksomheten bygget har fått.

- Vi synes det er veldig gøy å bli nominert til denne prisen, da konkurranseforslaget/konseptet også vant WAF-prisen i Barcelona for beste "future project" i 2009, sier partner i a-lab, Odd Klev, til klikk.no.

- Statoilbygget har fått mye positiv oppmerksom i det siste, og vi vil spesielt fremheve byggherren ITFornebu eiendom og Statoil som leietakere som har vært viktige støttespillere for å få gjennomført konseptet.

Statoils regionkontor på Fornebu=

SÆREGENT: Bygget består av fem kropper som er lagt oppe på hverandre, og utformingen har hentet inspirasjon fra oljeindustriens egne konstruksjonsformer. © FOTO: Luis Fonseca

Beskjedent fotavtrykk

"Statoils nye regionkontor på Fornebu samler bedriftens regionskontorer og internasjonale avdeling i én fleksibel, inspirerende og innovativ møte- og arbeidsplass for 2500 ansatte", skriver a-lab på sine nettsider om bygget, som var et resultat av en idekonkurranse kontoret vant.

Kontoret forteller at hovedutfordringen var å plassere et så pass stort bygg i samspill med naturen og omgivelsene. Samtidig skulle bygget tilføre området nytt liv og nye impulser til det omkringliggende park- og næringsområdet. Hovedspørsmålet for kontoret ble derfor: "Hvordan utformer man så et møte mellom et over 65 000 kvadratmeter stort kontorkompleks og den idylliske strandlinjen på Fornebu?

Løsningen ble en bygningsform som henter inspirasjoner fra oljeindustriens egne konstruksjonsformer. Bygningskroppen består derfor av fem lameller som er stablet opp på hverandre. På den måten mener kontoret at hele komplekset gir et beskjedent fotavtrykk, samtidig som det skaper et stort fellesrom mellom lamellene og gir rom til offentlige parkområder på utsiden.

Komplekst og monumentalt i sin utforming, bygget ble likevel reist på bare knappe 20 måneder. Det krevde en svært god prosjekteringsprosess og godt samarbeid mellom bruker, eier, entreprenør, arkitekt og alle øvrige prosjekterende og utførende.

"Resultatet er et prosjekt der brukerne og eierne, samt entreprenøren er svært fornøyde med resultatet", konkluderer a-lab.

Statoils regionkontor på Fornebu.=

INNSIDEN: Innvendig preges det nye Statoil-bygget på Fornebu av uventede former og moderne materialbruk. © FOTO: Trond Joelsen

B11 i Barcode-kvartalet

"Ikke noe mer sporer kreativiteten enn tette restriksjoner, og du får dem ikke tettere enn en 11 meter bred tomt som skal romme et 15-etasjers høyt boligbygg", skriver MAD arkitekter i prosjektbeskrivelsen om den utfordringen de møtte i operakvarteret langs Oslo sjøside.

"Legg til to tårn og 16-etasjers bygninger som naboer, så er det opplagt at noe ekstraordinært måtte skapes for å få dette til å fungere", sier de videre.

Og uovertruffent har tydeligvis også juryen i WAF-konkurransen ment at bygget har vært, siden det har nominert bygget.

- Vi er stolte over å bli nominerte og synes det er ekstra gøy når det er et prosjekt vi har lagt så mye omtanke i, sier arkitekt Alf Isak Nordli til klikk.no.

- I prosjektene våre forsøker vi alltid å skape et stort engasjement hos alt fra byggherrer, myndigheter og selvfølgelig spesielt blant de som skal leve i og mellom disse byggene. Vi pleier å tenke at vi både har kjente og ukjente klienter for byggene våre. Den positive tilbakemeldingen vi får tyder på at vi denne gangen har lyktes med et prosjekt som blir omfavnet av både de enkelte brukerne og av byen.

B11 i Barcode-rekken=

VERDENS SLANKESTE?: Bygget B11 i Barcode-rekken er tegnet av MAD arkitekter, og med sin bredde på knappe syv meter og lengde på nesten 100 meter er det ifølge arkitektene ett av verdens slankeste bygg. © FOTO: Jiri Havran

- Ett av verdens slankeste bygg

B11 er en av 12 bygninger i den nå godt omtalte Barcode-rekken, og er skapt i det samme formspråket: Lange, tynne og høyreiste bygninger med visuelle siktelinjer i mellom.

"Med dette som utgangspunkt er bygget sannsynligvis et av verdens slankeste leilighetsbygg", skriver MAD. Og med en bredde på knappe åtte meter og en lengde på nesten 100 meter, er det ikke urimelig å tro at de er i nærheten av sannhenten. På sitt smaleste punkt er ikke bygget bredere enn seks meter.

Gjennomgående er det seks leiligheter i hver etasje. Hver leilighet er utstyrt en egen balkong, supplert med felles hager på taknivå.

Ved å vende alle stuer og ballkonger mot sørøst, har arkitektene latt hver leilighet få et godt innfall av dagslys. I tillegg har hver leilighet fått en stor glassdør ut mot balkongen, noe som skaper en god overgang mellom ute og inne.

Fasaden kjennetegnes av at de enkelte balkongene som skaper uregelmessige innsmett, noe som gir de enkelte leilighetene en individuell utforming. På den måten er også hver balkong sikret et vidt utsyn.

På balkongen til hver leilighet er det bevegelige fasadeelementer som gjør det mulig for beboerne å styre hvordan leiligheten deres blir eksponert for sollyset og omgivelsene.

"I tillegg til å være en verdifull funksjon for beboere i et tettbefolket område, er de bevegelige fasadeelementene også arkitektonisk spennende", sier arkitektene i sin prosjektbeskrivelse.

B11 er ikke bare et leilighetskompleks, i første og andre etasje finner man treningsfasiliteter, forretninger, kontorer og spiserom. Disse er konstruert for å samhandle med omgivelsene, slik at treningssenterbrukere kan se på togene mens de svetter over spinningsyklene.

På hver sin side av bygningen er det plassert tematiserte områder. Således vil man ved den sørøstre inngangen finne en stripe inspirert av norsk natur med skogblomster, små bartre, lyng og mose. Denne er ment å fungere som en buffer mellom den private sonen og byen, men er snarere utformet som en passasje enn et sted å ligge.

"Vegetasjonen er hardfør og vil tilpasse seg årstidene. Det vil tilføre et ruralt preg til et område som er preget av betong, stål og glass", poengterer arkitektene.

På den andre siden, den nordvestre, har man bygget et sykkelfelt. Arkitektene forteller at dette området var en utfordring. Spørsmålet var hvordan man skulle skape noe interessant av et 90 kvadratmeters areal som skulle ha plass til 200 sykler. Svaret ble å gjøre sykkelstativet så interessant at folk ville gå omveier for å se det.

I tillegg til de private balkongene har leilighetsbygget tre fellesterrasser. En med adkomst fra andre etasje, én med inngang fra 13. etasje og den siste må man opp til øverste etasje for å komme ut på.

B11 i Barcode-rekken=

SMEKKERT LEILIGHETSKOMPLEKS: Hver etasje rommer i gjennomsnitt seks leiligheter med hver sin tilhørende balkong. I tillegg er bygget utstyrt med tre fellesterrasser. © FOTO: Jiri Havran

B11 i Barcode-rekken=

MODERNE MATERIALBRUK: Fasaden er kledd med anodiserte, perforerte aluminiumsplater, som er designet slik at de likevel ikke hindrer beboernes utsyn. © FOTO: Jiri Havran

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!