Sønnene ga Unni Lindell en klar advarsel før «Forræder»

Unni Lindells sønner, Fredrik og Christian, mente hun burde takke nei til «Forræder». Da hun likevel sa ja, prøvde hun å følge rådene deres.

ALENETID: I de mest intense skriveperiodene trekker Unni seg innover. – Da er jeg veldig innadvendt og sliten. Ikke veldig klar for fest og moro, forteller hun.

Svein Brimi

Joan Kristin Hammeren Joan Kristin Hammeren Joan Kristin Hammeren Her og Nå

Publisert 05.09.2026 - 11:23

Unni Lindell (69) har levd av ordene sine i flere tiår. I høst feirer hun 30 år som krimforfatter med den nye thrilleren «Rødt flagg». Men det er ikke bare bøker som står på agendaen. Hun er også med i «Forræder» på TV 2. I forkant av deltagelsen var det særlig én setning hun forsøkte å hamre inn i sitt eget hode:

«Ikke vær deg selv.»

Ordene sto på en lapp hun hadde hengt opp på rommet.

Og rådet – det kom hjemmefra.

Video: Hanne-Lene Dahlgren: - Vi var alle litt aspeløv

– Sønnene mine hadde ikke lyst til at jeg skulle være med. De sa: «Du kommer ikke til å gjøre det noe bra der, mamma», forteller Unni og ler.

De kjenner henne tross alt godt.

– De sa at hvis jeg skulle være med, måtte jeg være avbalansert og rolig, få kontakt med folk og danne grupper. «Du må ikke være deg selv», sa de.

Så Unni skrev det ned. Det hjalp bare ikke særlig lenge.

– Med en gang jeg gikk ut av rommet, glemte jeg det. Og da jeg kom tilbake om kvelden, tenkte jeg: «Herregud, jeg har vært meg selv.»

Full lykke

Hjemme er det nettopp det å kunne være seg selv som synes å ha vært oppskriften. I sommer samlet Unni hele familien på Sørlandet i seks uker. Hun og mannen. De to sønnene. Svigerdøtrene. Fire barnebarn mellom ni og 15 år. Ti mennesker under samme tak.

– Det er mat og sang og klær og rot og full lykke, beskriver forfatteren.

**INTENST:** Unnis strategi under «Forræder» var å ikke være så mye seg selv – det gikk ikke helt etter planen.

Hun lyser opp når hun forteller.

Stillhet var det ikke mye av, men det var heller ikke poenget.

– Folk skjønner ikke hvordan det går an, men det går så fint.

Hun nøler ikke når hun blir spurt om dette kanskje er selve lykken i livet nå.

– Ja, men jeg blir jo helt utslitt av det.

Hun ler.

– Ferie for meg betyr ikke at jeg er uthvilt. Det er det ingen som er, men vi er lykkelige.

Da sommeren var over og huset ryddet, fikk hun en klem av den ene svigerdatteren.

– Hun sa: «Jeg synes vi er flinke.» Og jeg svarte: «Enig.» Vi er flinke til å ha ferier. Vi krangler aldri, forteller Unni.

**UNGE FORELDRE:** Unni og ektemannen Per Christian under dåpen av sin yngste sønn, Fredrik. Her var Unni og Per Christian 24 og 25 år gamle.

Pannekaker til frokost

Bestemorsrollen innebærer riktignok ikke idylliske kvelder med høytlesning ved sengekanten.

– De legger seg så jækla sent! Jeg legger meg først. De kan være oppe til halv tolv, så det blir ikke noe lesing på kvelden.

I stedet har familien en annen tradisjon. Hver kveld lager Unni pannekakerøre. Neste morgen steker hun.

**SKRIVEHULE:** I en leilighet på Frogner trekker Unni Lindell seg tilbake når hun skal skrive.

– Det blir en sånn stabel, sier hun og demonstrerer høyden med hendene.

– De spiser som ulver. Tre gutter og én jente.

Så blir stemmen mykere.

– Jeg er veldig heldig som har den familien jeg har. Vi har funnet ut hvordan vi skal gjøre ting. Med full respekt og kjærlighet.

**DET BESTE I LIVET:** Unni beskriver feriene med ektemannen, sønnene, svigerdøtrene og barnebarna som «full lykke». Her er hun på sommerstedet sammen med barnebarnet.

**NYTT KAPITTEL:** I høst markerer Unni 30 år som krimforfatter og gir ut thrilleren «Rødt flagg».

52 år sammen

Den samme oppskriften ser ut til å ha fungert i ekteskapet. Unni var bare 17 år da hun møtte mannen hun senere skulle gifte seg med, Per Christian Garnæs. De har vært sammen i 52 år.

Hun gjør en liten grimase når tallet blir sagt høyt.

– Jeg liker ikke å si 52 år. Det høres fælt ut. Det høres ut som man er eldgammel. Og det er jeg jo … men …, sier hun og ler.

Ekteskapet beskriver hun som godt, men hemmeligheten har aldri vært at de skal gjøre alt sammen. Snarere tvert imot.

– Vi er så heldige at vi eier flere steder og kan sjonglere litt. Han reiser også en del gjennom jobb, forteller hun.

Unni tror på frihet i et langt forhold.

– Vi jobber stort sett hver for oss, og så møtes vi. Da er det oss, familien og barnebarna. Det betyr mye.

**LANGT SAMLIV:** Unni har vært sammen med ektemannen Per Christian Garnæs i 52 år.

Elsker å være alene

For Unni er alenetid nødvendig. Når en ny suksessbok skal skrives, reiser hun bort og lukker døren bak seg.

– Jeg låser meg inne. Jeg må være alene når jeg skriver.

Da forsvinner alt det andre.

– Jeg sitter hele dagen, fra morgen til midnatt. Så sover jeg noen timer, og så er det på´n igjen. Jeg komprimerer det. Jeg orker ikke bruke to år på en bok, forteller hun.

Den nye thrilleren «Rødt flagg» begynte hun på 3. januar, og i mars leverte hun det ferdige utkastet.

– Jeg jobber meg ihjel. Jeg jobber meg ned på felgen hver gang. Det koster mye. Det er ikke lett å få til en bra krim, innrømmer hun.

Men ensom føler hun seg aldri.

– Jeg elsker at det er ensomt. Jeg liker meg veldig godt alene. Så det å sitte og skrive alene er veldig fint.

Det høres ut som du har det godt i livet?

Hun svarer uten å nøle.