Emil Hegle Svendsen fant lykken igjen: – Føler meg som verdens heldigste
Mye har skjedd i Emil Hegle Svendsens liv etter at han deltok i «Mesternes mester» sist. Nå er han tilbake i konkurransen, og privat er han lykkelig forelsket i Ingrid Helene.
Under årets «Mesternes mester» kjenner Emil Hegle Svendsen (41) på noe han ikke har kjent på en stund.
– Jeg kjenner at nervene kommer, ja. Jeg håper jeg fortsatt har det i meg.
Han konkurrerer fortsatt av og til – et løp her, et skirenn der – men på et annet nivå enn den gangen han var «Super-Svendsen», en av Norges mestvinnende vintersportsutøvere gjennom tidene, med fire OL-gull og tolv VM-gull. Han la opp i 2018, samme år som Northug, Bjørgen og Bjørndalen la gevær og ski på hyllen. Et generasjonsskifte over natten.
Video: Farmen-Jenny : - Måtte ta blytunge valg
Det han savner, er ikke skiskytingen i seg selv.
– Det er det sinnssyke rushet. Når du jobber hardt for et mål, og så får du det til. Den følelsen savner jeg. Men jeg savner ikke å være skiskytter. Det var jeg ferdig med.
Ut av boblen
Overgangen fra toppidrett til hverdag har vært en lang prosess for Emil – og han står fremdeles midt i den.
– Identiteten min er nok fortsatt mest idrettsutøver. Jeg har jo drevet med det størstedelen av livet. Men det går mer og mer over til å være en vanlig mann i gaten, med åtte-til-fire-jobb og to små barn.
Toppidrett er en paradoksal ligning, reflekterer han: den mest egoistiske virksomheten som finnes, men samtidig er du helt avhengig av et lag.
– Alle rundt deg er der for å støtte deg. Det må en hel gjeng til for at du skal satse. Og så snus det helt opp ned når du går ut av boblen. Da er det bare en vanlig mann som må ta vare på familien og barna sine. Rollene er snudd, og du er i stedet en del av et støtteapparat for familien din.
Han legger ikke skjul på at omstillingen var brutal.
– Det var litt sånn sjokk, egentlig. I idretten var jeg vant til å stå i ting og brette opp ermene. Den mentaliteten har hjulpet meg i livet etterpå.
En ny plan
Da Emil Hegle Svendsen sist deltok i «Mesternes mester», var han ettbarnsfar og samboer med programleder Samantha Skogrand. Livet lå tilsynelatende i faste former. Siden den gang har tilværelsen endret seg.
Paret fikk et barn til – datteren Elsa kom i 2021, lillesøster til Magnus. Men i 2023, etter ti år sammen, gikk de fra hverandre. Fra å planlegge et liv sammen, måtte Svendsen begynne på nytt.
– Det var selvfølgelig en vond prosess å gå gjennom. Men det var noe jeg bare måtte stå i. Det viktigste for oss begge var barna. Den verdien har vi fortsatt – vi gjør absolutt alt vi kan for at de skal ha det bra. Det ser jeg på som min største oppgave i livet.
Han snakker varmt om samarbeidet med barnas mor.
– Vi er en litt sånn moderne familie. Vi har vært veldig heldige, og vi er bevisste på at det er sånn vi ønsker det.
Jackpot
Det tunge har imidlertid ledet til noe lyst. Emil har funnet kjærligheten på nytt, med Ingrid Helene Rødal – et forhold han ikke legger skjul på at han er lykkelig i.
– Det har vært helt fantastisk. Jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg har truffet skikkelig jackpot. Hun er drømmedama mi, rett og slett. Jeg har nesten ikke ord til å beskrive hvor heldig jeg føler meg.
Og historien om hvordan de fant hverandre? Den er så moderne som den kan bli.
– Jeg så at hun begynte å følge meg på Instagram, og så gikk jeg inn og så litt. Hun var jo søt, tenkte jeg, og fulgte henne tilbake. Deretter gikk det litt meldinger frem og tilbake, før det ble en date. Og en til. Det gikk egentlig veldig fort. Det var god kjemi med en gang, mimrer Emil tilbake.
En flokk på fire
Ingrid har også to barn, og til sammen har de nå en flokk på fire – halve tiden en full storfamilie, den andre halvparten bare de to.
– Det er litt rart å si det, men jeg syns faktisk den komboen er helt nydelig. Den uken jeg har barna, dyrker jeg det så mye jeg kan og sier nei til alt annet. Når jeg først har dem 50 prosent, vil jeg være skikkelig til stede, smiler Emil.
– Og ukene uten?
– Da får vi kjæresteuken, der vi kan dyrke hverandre. Det er også helt magisk.
Han har lært seg å sette pris på tiden når han ikke har barna, men det ligger også noe alvorlig under – en erkjennelse av at veien hit gikk gjennom noe vondt, og at det viktigste han har lært, handler om andre enn ham selv.
– Det viktigste jeg har lært, er at man må ha respekt for alle parter. Behandle alle med den respekten de fortjener. Det er følsomt. Men når man har barna som anker – det viktigste for alle sammen – så er det lettere å peke ut en retning, avslutter Emil.
