Simen Agdestein: Klarte ikke å snakke på tre år

Det tok ikke mer enn to episoder før en av årets eldste «Vokteren»-deltagere, Simen Agdestein (58), tidligere sjakkspiller i verdensklasse og landslagsspiller i fotball, gjorde seg godt bemerket. 

Han ertet på seg flere av de andre deltagerne da han tok noen ukonvensjonelle valg – og holdt en tale som både varte og rakk, før han omsider økset ned Vår Staude (59) i andre episode. Selv tok han den blandede responsen med knusende ro.

Talen klippet bort

– Jeg sto kanskje og talte i 20–30 minutter, mens Vår hang ute i tauet der. Men talen ble jo klippet vekk. Det ble ikke reaksjonene. Vårs lag ble rasende på meg og ville ha meg ut. Mitt lag holdt på å le seg i hjel. Det var veldig gøy, flirer Simen – vel vitende om at humoren hans ikke er for alle.

– Jo mindre andre ler av vitsene mine, jo morsommere synes jeg det er selv.

Les også: Isak Dreyer: – Bare tull å si noe annet

Ga blaffen i det sosiale spillet

Med andre ord dro ikke Simen på tur motivert av det sosiale spillet som følger med. Tvert imot. Han forteller at han ga fullstendig blaffen i det sosiale spillet og gjorde hele tiden det motsatte av det som ble forventet av ham.

– Å trenge seg frem på bekostning av noen andre, synes jeg ikke er noe morsomt, poengterer han.

Det er egenskaper som også preger hverdagen hans. Som sjakktrener og leder for sjakklinjen på Norges Toppidrettsgymnas er det humor – ikke spisse albuer – som råder.

– Jeg har vært sjakktrener i snart 30 år. Skal du holde ut med sjakk hver dag, må det være rom for tull og tøys. Det er sånn vi holder på. Hele sjakkmiljøet er sånn, mener han.

Les også: Heidi Røneid: – Jeg håper vi en dag skal gifte oss

Stammet i tre år

Men å være trygg nok til å ta en «scene» når muligheten byr seg, har ikke alltid kommet naturlig for Simen. I ungdomsårene strevde han med å finne sin plass.

– Jeg stammet i tre år. Jeg klarte ikke å snakke gjennom ungdomsskolen. De hoppet over meg når det var min tur i timene. Det var noe med det sosiale som fikk det til å stoppe opp, forteller han.

Simen forteller at han alltid har sett seg som en outsider i livet og i de miljøene han ble en del av. Også i fotballen og på landslaget, hvor han alltid var yngst.

– Det tror jeg kom av min egen umodenhet. Jeg utviklet meg sent sosialt.

Han understreker at det aldri handlet om mobbing.

– Det var sjenanse i møte med nye miljøer. Derfor trivdes jeg så godt med sjakk. Der var jeg for meg selv – og helt konge. I sjakkmiljøet følte jeg meg hjemme, smiler Simen, som ble norgesmester i sjakk allerede som 15-åring.

Les også: (+) Mine voksne sønner ydmyker meg

Sluttet å stamme

Men noe skjedde da han flyttet fra Asker til Oslo siste året på ungdomsskolen.

– Da sluttet jeg å stamme. Bare sånn, over natten.

I dag koster det ikke Simen en kalori å snakke foran andre. Det er resultatet av målrettet egeninnsats.

– Jeg har presset meg selv hele veien. Selv på universitetet rakk jeg opp hånden og stilte spørsmål – ofte helt usaklige – bare for å bryte grensen og tørre å ta ordet.

Les også: Én ting slipper aldri innenfor Tuftes hus: – Det er ikke lov

Vendepunkt på parketten

Deltagelsen i den første sesongen av «Skal vi danse» ble en viktig milepæl.

– Etter «Skal vi danse» var ingenting skummelt lenger. Det var det mest skremmende jeg hadde gjort i hele mitt liv. Etter det forsvant nervøsiteten. I dag gir jeg fullstendig blaffen – også i hvordan jeg blir vinklet på TV, sier Simen.

Hva har det betydd for livskvaliteten?

– Det er helt fantastisk. Jeg føler meg fri. Jeg slentrer rundt som jeg er og ser meg minst mulig i speilet.

Les også: Frida Karlsson: Nå bor hun på skjult adresse

Trøblete kne

Tidlig på 90-tallet gikk Simen fra å være i verdenstoppen i sjakk og landslagsspiller i fotball, til å bli satt fullstendig ut av spill. En kneskade som ikke ville leges, gjorde ham etter hvert fotballinvalid.

Etter «Mesternes mester»-deltagelsen i 2024 fikk han igjen store problemer med kneet etter å ha presset seg i den beryktede «nittigraderen».

– Jeg var litt bekymret for kneet før jeg dro på «Vokteren», men det viste seg å være helt unødvendig. Det gikk utrolig bra å gå i fjellet. Det er faktisk det beste jeg har gjort for kneet mitt noensinne. Det har aldri vært så bra som nå! lyser han opp.

Etter skaden har Simen lært seg å leve med daglige smerter – og tatt grep som hjelper.

– Jeg sykler overalt, året rundt. Jeg har akseptert at jeg ikke kan jogge lenger, og jeg kjører minst mulig bil. Det er små valg som gjør en stor forskjell for kneet.