Isak Dreyer: – Bare tull å si noe annet

Fiskeren og tømreren Isak Dreyer (31) har siden han gikk til topps i «Norges tøffeste» blitt et velkjent navn for det norske folk. I disse dager har nordlendingen gjort seg bemerket i «Vokteren», hvor han sammen med 13 andre deltagere har kjempet om å ta seg til topps på Kolåstinden. Og motivasjonen?

– Nei, da jeg ble spurt, tenkte jeg jo at det kom bra med på kontoen. Det er bare tull å si noe annet. Det er jo ingen her som kan si at de kun gjør det for opplevelsen, sier Isak, som ikke er kjent for å kaste rundt seg med hverken floskler eller klisjeer.

Aldri «bare» på tur

Men det koster ham heller ikke noe å dra på tur i mektig, norsk natur. Fjellet, skogen og havet har spilt en avgjørende rolle i livet til 31-åringen helt siden barndommen, da foreldrene dro ham med på telttur og jakt.

– Foreldrene mine har alltid vært ute i naturen. De tok meg med lenge før jeg kan huske. Det var jakt- og fisketurer den gangen. Jeg drar egentlig aldri «bare» på tur. Enten drar jeg på jakt, eller så drar jeg på fisketur. Jeg går ikke rundt og kikker på trær, smiler Isak skjelmsk.

Han har vokst opp som eldstemann i en søskenflokk på seks, og har tidligere uttalt at han er født noen tiår for sent. Da Isak, som er født i 1994, vokste opp, var det få – om noen – som delte interessene hans.

– For meg har det å være ute i naturen vært hele livet mitt. Det var ikke mange som brydde seg om det den gangen. Det har kommet mer etter hvert, når folk har blitt eldre. Da blir det plutselig litt kult å være i skogen igjen – særlig hvis du kan ta bilde og legge det ut på Instagram, ler Isak, og levner liten tvil om hva han mener om akkurat det.

Les også: Frida Karlsson: Nå bor hun på skjult adresse

Alene – men ikke ensom

Det må ha vært ensomt den gangen?

– Ja, men jeg hadde nok med meg selv. Når du er på jakt etter et dyr, så er det nok. Jeg trenger ikke mer enn det. 

Likevel er det en sannhet med modifikasjoner. For det kan bli stusslig å være helt alene på tur. Og er det én ting Isak er opptatt av, så er det samspillet med hunden. 

– Det å få en jakthund til å lykkes, lære den opp og følge den prosessen, er helt fantastisk. Jeg har prøvd å være på tur uten hund, men det synes jeg er litt ensomt.

Siden tenårene har Isak jaktet – helst lange turer, og helst alene med hunden Buster. Men det har ikke alltid gått like bra. Bare uker før innspillingen av «Norges tøffeste» i 2020 gikk det galt under en fisketur på Saltfjellet i Nordland.

– Jeg fikk akutte problemer med en betennelse som satte seg i senene under føttene. Det gjorde ikke vondt når jeg lå i ro, men det var umulig å stå oppreist. Til slutt måtte jeg krabbe hjem, forteller Isak. 

Det var tidlig på sommeren. Isen på vannet hadde akkurat smeltet, vannet var iskaldt, han befant seg nærmere 2,5 mil fra sivilisasjonen – og uten mobildekning. Krabbeturen tok 18 timer.

– Det handlet bare om å passere stein for stein. Jeg hadde jo resten av livet på meg. Og jeg hadde ikke noe valg. Det måtte bare gjøres, trekker han på skuldrene.

Les også: Johannes Klæbo: – Jeg har enda mer å unnskylde meg for enn å takke for

Rastløs energi

Dramatiske møter med naturkrefter er ikke noe Isak bruker mye tankekraft på. Naturen har først og fremst vært et sted han har følt seg hjemme. Et sted han får utløp for den rastløse energien i kroppen – i motsetning til i klasserommet.

– Jeg var vel en ganske aktiv gutt. Jeg tror det var mange som hadde lyst til å sette bokstaver på meg. Men jeg har ikke kjent på et behov for å definere den rastløsheten. Resultatet er jo det samme uansett hvilken diagnose du får. Har du lese- og skrivevansker, må du likevel lære deg å lese og skrive.

Og med alderen har han også funnet mer ro.

– Jeg har blitt bedre på noen ting.

Som å holde fokus bedre enn da jeg var yngre.

Men en dame å slå seg til ro med, lar vente på seg. Der er han fortsatt på jakt.

– Kjærlighetslivet er stabilt. Jeg er stabilt singel, flirer han.