Håvard Bakke: – Jeg lærte at det er bunn i meg også
Håvard Bakke om angstanfallene, utbrentheten og den verdifulle lærdommen som fulgte.
Det hviler en grunnfestet ro over Håvard Bakke (52). Mannen som ble landskjent som Pelle i «Døden på Oslo S» allerede som tenåring, har for lengst sluttet å bry seg om hva andre måtte mene om valgene hans. Som da han i høst, til familiens overraskelse, takket ja til å være med i «Spillet» på TV 2.
Se video: Håvard Bakke: - Det er en del ting som er ubehagelig
Et eventyr
Tryggheten han bærer i dag, har han brukt et liv på å opparbeide. Reisen startet med en ungdomstid som var alt annet enn alminnelig. Som 15-åring, helt uten sceneerfaring, ble han «megakjendis over natten» – i en tid da verken kjendishysteriet eller apparatet rundt det fantes slik vi kjenner det i dag.
– Det var ingen som hadde gått den løypa før oss. I beste fall fikk vi en fyr med på PR-turné, ler han. – Så det var learning by doing. Men 98 prosent av opplevelsene var positive – vi fikk være med på et eventyr.
Den gang gikk det likevel hardt inn på tenåringen hva andre måtte tenke.
– Jeg bekymret meg syk over hva folk syntes om meg til enhver tid. Etter hvert innså jeg at ikke alle kan vinnes. Jeg måtte finne min egen kurs. Det har gitt meg en ro, og nå ville jeg ikke hatt det på noen annen måte.
Hard jobbing
Håvard sluttet å bruke krefter på det som ligger utenfor hans kontroll.
– Så lenge jeg gjør så godt jeg kan, prøver å være en ålreit fyr og møter opp, så rår jeg ikke over hva andre mener. Det er bare jeg som vet hvorfor jeg tar valgene mine, og kan svare for dem.
Tross til tider dyrekjøpte erfaringer har han aldri angret på det spontane valget om å møte på audition til «Døden på Oslo S» den høstdagen i 1989. Tvert imot.
– Det var helt utopisk for meg som guttunge at jeg skulle få drive med musikk og skuespill på heltid et helt yrkesliv. Det har vært en gave jeg har forvaltet godt ved å jobbe hardt.
Livet som pappa
Det er likevel ikke ungdomstiden som har formet liv og karriere mest. Håvard ble far allerede som 21-åring, og har i dag barn på 30, 24 og fire år.
Utenlandsdrømmer og arbeidshverdag la han bevisst til side for å fokusere på barnas oppvekst. Det angrer han ikke et sekund på.
– Jeg kunne kastet meg ut på turné og bare jobbet utenbys og om kvelden. Men det ville jeg ikke. For meg har balansen hele tiden vært avgjørende, sier han.
Selv om hverdagen som frilansskuespiller har fulgt en annen rytme enn de fleste, er han trygg på at han har vært en tilstedeværende far.
– Jeg har nok ikke vært mindre sammen med barna enn folk flest – bare til litt andre tider, sier han.
Og så, med en stille stolthet: – Spør du barna mine, tror jeg ingen av dem ville hatt det på noen annen måte.
Livet 2.0
I 2013 fikk også kjærligheten en ny vår, da han møtte skuespillerkona Ida Holten Worsøe (45).
– Det har vært livet 2.0. Å møte Ida har betydd utrolig mye. Vi utfyller hverandre godt.
I 2022 kom lille Emil (4) til verden – eller «NM i attpåklatt», som han også går under. Storesøstrene er 20 og 26 år eldre.
– Det er en ny og veldig fin fase, som jeg ikke var bråsikker på at vi kom til å få oppleve. Man vet jo aldri. Så det er vi veldig takknemlige for. Det gir også en ro i livet jeg absolutt ikke ville vært foruten.
Å bli pappa på nytt som 48-åring er noe ganske annet enn å entre pappalivet som 21-åring, medgir han – om enn verken bedre eller dårligere.
– Kjærligheten og lykken er akkurat like sterke. Men som 21-åring er du mer fleksibel; tar ting som de kommer og satser på at det ordner seg. Som nybakt pappa i voksen alder har du landet i livet. Du har jobb, bil og hus, du skal ikke noe sted – og du verdsetter kanskje tiden på en helt annen måte enn du hadde livsvisdom til før.
Tom tank
Veien til roen han har i dag, har også vært innom en langt mørkere avstikker. Kort tid etter at han møtte Ida, fikk Bakke en kraftig psykisk knekk og ble utbrent.
– Det skjedde en bukett med ugreie ting på veldig kort tid. Jeg hadde vært gjennom et krevende samlivsbrudd, jobbet mye, og en nær venn av meg døde. Jeg fikk angstanfall og ble deprimert.
Selv om det var bekmørkt da det sto på, er han nøktern når han beskriver det, og nøye med å ikke blåse det opp.
– Heldigvis var det en enkel årsak. Jeg var utslitt, av helt åpenbare grunner. Da handler det bare om å få hjelp og hvile. Og det fikk jeg. I løpet av et halvt år gikk det over.
Han understreker at han ikke vil sidestille seg med dem som sliter kronisk. Men opplevelsen satte varige spor, med positivt fortegn.
– Det ga meg flere farger på paletten. Jeg forstår ting på en annen måte nå, og kjenner igjen symptomene når de kommer. Da er det bare å sette på bremsen, sier han og poengterer:
– Jeg unner ingen det samme. Samtidig var det lærerikt. Jeg lærte at det er bunn i meg også.
Ikke ferdig ennå
I dag balanserer han skuespill og musikk, og turnerer med sitt eget band i det han beskriver som magre tider for filmbransjen.
– Jeg har ikke opplevd maken på 35 år. Men frilansbordet mitt har heldigvis mange bein å stå på. Når jeg har brukt et helt liv på voice, reklame, lydbok, dubbing, egne konserter, musikal, teater og film, stopper ikke butikken min opp selv om det er stille på én front, sier han.
Og ambisjonene er like levende som før.
– Jeg er litt grå i luggen nå og kan gjøre andre typer spennende roller. Jeg har spilt nok av de unge, snille gutta, men er på langt nær ferdig. Jeg har sykt lyst fortsatt, og har ikke tenkt å gi meg ennå. Men jeg skulle gjerne vært høyere oppe i vurderingen på casting av menn 50+ i norsk TV-drama og film. Det synes jeg kanskje jeg er god nok til.
