Test: Askeladden Fenix 66 BR
Så flott kan et «sparetiltak» bli
Dette er utvilsomt den mest spennende båtnyheten i år. Askeladden presenterer ikke bare en helt ny modell, men snur i tillegg opp ned på vante oppfatninger om hvor og hvordan et norsk båtmerke skal produsere modellene sine.
Den tradisjonsrike båtbyggeren går offensivt til verks i møte med utfordringene båtbransjen opplever. Vi lever i en tid der både geopolitisk uro og usikre økonomiske utsikter preger båtkundenes appetitt på nye produkter, og det har fått Askeladden til å tenke helt nytt.
Prisen står sentralt
På brygga i Hagavik sør for Bergen ligger det første resultatet av produksjonen i Norge: Det aller første eksemplaret av Fenix 66 BR, klar for å bli testet av Vi Menn Båt.
Bowrider-modellen er den første i en serie 66-modeller som etter hvert også skal omfatte en konsollversjon og en daycruiser. Utvendig design levner ingen tvil om at dette er en Askeladden-modell, men modernisert og forfinet slik en båt skal se ut i 2026.
Verftet er tydelig på at et riktig prisnivå har stått helt sentralt i utviklingen av Fenix 66 BR. I bunn ligger en erkjennelse av at de typiske familiebåtene p
å fem–syv meter rett og slett er blitt for kostbare for nettopp familiekundene. Utfordringen er selvsagt å få kostnadene ned uten at det samme skjer med kvalitetsfølelsen og brukeropplevelsen. En startpris på 749 000 kroner er derfor imponerende i 2026.
Vi skal ikke ta en full gjennomgang av effektiv båtproduksjon, men kort fortalt handler det om å være bevisst i alle ledd – fra utstyr, komponenter og materialvalg til hvordan båten bygges med enkle moduler og få arbeidstimer.
Da melder det seg selvsagt en liten bekymring fra min side: Klarer verftet dette uten at det går utover den gode Askeladden-følelsen?
Velkjente detaljer
Gjennomgangen av interiøret tyder i det minste på det. Her er de velkjente detaljene på plass: en gjennomtenkt førerplass på styrbord, en stor sofa
på babord med vipperygg i front som kombinerer copilotsete og avslappet sofaliv. Bordet er også på plass. Det samme er en smart løsning der den ekstra solputen enkelt trekkes frem og skyves tilbake under sofaen. Under copilotsetet står en flyttbar kjøleboks for mat og drikke.
Det svarte dørkbelegget gir en lun følelse, og putene i sofaen kjennes behagelige. Dessuten har verftet kontroll på de viktige dimensjonene for sittehøyde og benkedybde.
Sammen med båtens store bredde og cockpit som går helt ut til skrogsiden, sørger dette for god sittekomfort og bevegelsesfrihet om bord. Seteryggen akter kan også vippes dersom du vil se bakover i havn eller under rolig kjøring.
Funksjonelt og romslig
Jeg setter meg til rette på førerplassen, der teknisk sjef Torry Haugland påpeker at Garmin-plotteren også representerer en besparelse, på samme måte som mange andre detaljer i interiøret.
For å være helt ærlig hadde jeg nok ikke reagert på noen av dem om jeg ikke hadde blitt gjort oppmerksom på hva Askeladden har gjort.
Hovedinntrykket er et funksjonelt og romslig interiør, der de ekstra sitteplassene i baugen bidrar til at det fint burde være plass til syv–åtte personer på tur.
På testbåten sitter det minste motoralternativet, en Suzuki på 140 hk. Også dette har vært et bevisst valg under utviklingen.
– Vi ønsket at båten skulle fungere godt med en rimelig basismotor, sier Haugland.
Du merker den gode dimensjoneringen i hele interiøret, men kanskje spesielt i det rommelig baugområdet. Smart plass til fendere både her og i cockpit.
Enda et eksempel på kostnadseffektiv tankegang. Ønsker noen en større Suzuki-motor, er heller ikke det noe problem. Båten tåler nemlig opptil en V6-motor på 250 hk for dem som vil investere i høyere fart og enda mer behagelig motorgange.
Gir fortsatt den rette følelsen
Noen timers testkjøring i Bjørnafjorden og skjærgården rundt Strøno og Austevoll gir gode indikasjoner på hva du kan forvente av Askeladden Fenix 66 BR ved typisk bruk. Her møter vi en blanding av flatt vann mellom øyene og små, krappe bølger ute i skipsleia.
Kjørefølelsen er typisk Askeladden – stabil både i rolig fart og under planing, samtidig som det ikke er noen merkbar planingsterskel. Båten har velfungerende trimplan, og siden alle disse elementene arbeider i samme retning, blir sluttresultatet en båt som både kjennes trygg og lettkjørt.
Samtidig har den kapasitet til hardkjøring i fjordbølgene. Baugen går høyt uten å stange i sjøen, og skroget virker stumt og solid – ingen tegn til hule dunk eller vibrasjoner her. Jeg måler toppfarten til drøyt 32 knop, og skroget kjennes trimvillig med kapasitet til enda høyere fart.
Ville vurdert større motor
For mange vil 140-hesteren være tilstrekkelig. Med to personer om bord er akselerasjonen frisk, og det mest behagelige og økonomiske fartsområdet ligger rundt 20 knop. Et tempo der både store og små kan trives, og der båten håndterer de mest typiske utfordringene uten å mukke.
For min del ville jeg likevel vurdert et større motoralternativ. Hos Suzuki har for eksempel 150–200 hk-motorene et større sylindervolum enn 140-hesteren – 2,9 mot 2,1 liter. Det gir et merkbart kraftigere dreiemoment og mer overskudd i de hastighetene båten brukes mest.
Mitt hovedargument er at det rommelige interiøret frister til å ta med mange på tur, og av erfaring er det da godt å ha ekstra krefter i reserve.
Toppfart i seg selv betyr ikke så mye, men en mer behagelig gange og lavere turtall i marsjfart øker komforten og understreker premiumfølelsen Askeladden har klart å bevare – til tross for mange og virkningsfulle besparelser.
Vi Menn Båt mener;
Vanskelige tider krever virkningsfulle tiltak, og Askeladden har virkelig tatt tyren ved hornene. Det mest spennende er selvsagt at de har flyttet produksjonen hjem til det tradisjonsrike båtbyggermiljøet i Bergens-området. Det andre er at de har gjort det med en svært bevisst holdning til kostnadseffektivitet. Resultatet er et svært attraktivt prisbilde for denne båttypen. Førsteinntrykket av en tiltalende og velbygget båt blir dermed enda mer imponerende enn om alt hadde blitt ved det vante. Askeladden fortjener tommelen opp både for initiativet og for sluttresultatet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 38 2026