Kultbil på hestekur

Da vi i fjor kjørte S-modellen av Audi TT, TTS, trodde vi på mange måter TT-høyden var nådd. Så feil kan man ta.

I god Audi-tradisjon foredles modellen med en RS-versjon, som forvandler den noe hverdagslige - og for noen overkommelige - sportscoupèen om til en reinspikka potent kjøremaskin.

Og ikke nok med det - Audi har gjort dette med en nostalgisk vri, i form av å gjenoppta en motorkonstruksjon fansen aldri glemmer.

Eksplosiv og utholdende

Vi snakker selvsagt om den gamle, gode rekkefemmeren med turbo. Selvfølgelig en kliss ny motor, men fem sylindrer i rekke er fem sylindrer i rekke.

Det er definitivt blant de mest karakteristiske motortypene bilverdenen har å by på, selv om rasen nesten er utryddet. Volvos aldrende femmerjern - som også finnes i blant annet Ford Focus ST og RS - er blant de få gjenlevende.

I likhet med på 1980- og 1990-tallets grommodeller preger også rekkefemmeren her mye av opplevelse man får bak rattet - og det er bare positivt ment. Det eksplosive draget helt nede fra 1600 omdreininger er ikke mange bensindrevne turbomotorer forunt.

Uansett gir og turtall er det bra med trøkk, og faktisk blir det bare bedre og bedre jo mer man nærmer seg rødmerkingen ved 7 000 omdreininger.

Det er sjelden en så fleksibel motor samtidig elsker turtall, men det gjør TT RS' hjerte - som bærer navnet 2,5 TFSI.

Overflødig stereo

Selvsagt er det greit med stereo, men av-knappen er din beste venn når det skal gå unna med RS.

Motorlyden, eller femmerklangen om du vil, er kanskje - rent subjektivt selvsagt - en av de beste låtene bilinterresserte ører kan eksponeres for.

Det buldrer, smeller og skriker, og et hvert tråkk på gassen besvares med et bjeff, og deretter et herlig vræl helt til neste gir skal legges inn.

Sportsknapp

Under normal kjøring blir det aldri slitsomt mye lyd, for det har ingeniørene hos Quattro GmbH gjort noe med.

For ved å aktivere en sportsknapp plassert ved girspaken, blir lydbildet endret ved at et spjeld i eksosen åpnes, og det saftige brølet enda sterkere. Dessuten forbedres gassresponsen betraktelig, og bilen er mer "på'n".

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

TT RS blir kun å få med en tight og presis sekstrinns manuell girkasse, og ikke S-tronic som TTS finnes med. Det finnes rett og slett ingen dobbelkløtsjkasse som takler momentet, eller som passer sammen med RS' motorkonstruksjon.

Det priser vi oss lykkelige for av flere grunner; det fleksible draget gjør at man ikke trenger å gire unødvendig mye, dessuten er dette en bil som kler manuell sjalting.

Mini-R8

Det er ikke å komme bort i fra at TT RS sender tankene i retning av storebror R8. Ikke bare er den like startrask som V8-modellen, men også oppførselen har mye R8 ved seg, akkurat som at R8 er like lettkjørt som en TT.

Vi fikk anledning til å kjøre noen heftige runder på Zolder Curcuit i Belgia, og med unntak av å røpe sine folkelige sportscoupè-aner på noen små områder, imponerer den stort. Dette skyldes først og fremst draget og at den er særdeles lettkjørt, men også klister-veigrepet og balansen.

RS sitt Quattro-system er basert på Haldex 4 - et elektronisk stillbart firehjulsdriftsystem vi også finner på en rekke andre bilmodeller. Dette er ikke lekent på linje med et fullverdig permantent system, siden bilen må få rotasjonsforskjeller mellom for- og bakaksel for å få mer enn 15 % drift på bakhjulene.

Det fungerer effektivt og forutsigbart, og oppleves sikkert trygt for mange, men det fører også til litt mer understyring enn det man forventer i en så potent bil.

Men generelt sett er kjøreegenskapene like imponerende som motoren, blant annet takket være en ultrapresis styring, og et understell som formidler kontakten med veibanen på en ypperlig måte - uten at komforten drepes totalt.