Én av tre slipper unna

Aldri før har fotoboksene kontrollert flere biler enn i fjor. Over 174 millioner passeringer ble kontrollert av fotoboksene. Det er nesten 32 millioner flere enn året før.

- Den økte kontrollen skyldes at kameraene er oftere aktive enn før. Her spiller digitaliseringen av kameraene inn. Politiet trenger ikke lenger skifte film i kameraene, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet.

Fotoboksene dro inn over 213 millioner kroner i fartsbøter i 2013, basert på i underkant av 96 000 forenklede forelegg. Det er fem millioner kroner mindre enn året før.

34 prosent av saken henlegges

Over 28 000 av de registrerte overtredelsene ble henlagt. Det gir en henleggelsesprosent på 34 prosent.

- Henleggelsene reflekterer rettssikkerheten. Vi må være sikre på at målingen er korrekt, og vi må kunne identifisere sjåføren, opplyser Guttormsen.

I Norge må nemlig sjåføren indentifiseres i motsetning til andre land der boten følger bilskiltet.

- I en del tilfeller er bildene av en slik art at politiet ikke greier å identifisere sjåføren. Det kan skyldes været på stedet eller teknisk svikt, forteller Guttormsen.

Flere av av de henlagte sakene dreier seg også om utrykningskjøretøyer på oppdrag.

- Dessuten slipper mange ikke-skandinaviske sjåfører unna. Det er det lite vi kan gjøre noe med, sier Guttormsen.

- Er det mange som for eksempel tar ned solskjermen for å gjøre seg vanskeligere å identifisere?

- Informasjon fra vårt ATK-senter viser at det finnes tilfeller av dette, men de er sjeldne. Og man skal være klar over at vi greier å identifisere sjåfører på annet enn ansiktet. Det være seg ringer, klokker eller bekledning. Dessuten reagerer vi overfor gjengangere, og da blir reaksjonen desto strengere. Det gjelder også utlendinger som bevisst bryter fartsgrensen gjentatte ganger, forteller Guttormsen.

- Ganke utrolig

- Fotoboksene sørget for at 823 personer ble uten førerkort i fjor. Er det oppsiktsvekkende?

- Jeg synes faktisk det er ganske utrolig med tanke på hvor godt fotoboksene er skiltet, sier Guttormsen, som likevel synes trenden generelt er positiv

400 millioner kroner i toppåret

Her ble 4518 tatt i fjor

Sjekk lista over de 30 fotoboksene som tok flest.

Totalt registrerte fotoboksene litt over 179 000 fartsovetredelser i 2013, cirka 2500 færre enn året før.

Antall straffbare forhold har gått drastisk ned sammenlignet med toppåret 2006 da det ble registrert 267 532 fartsovertredelser, og staten dro inn over 400 millioner kroner i bøter.

- Overtredelsesprosenten er på rekordlave 0,09 prosent, til tross for at flere kontrolleres. Det forteller at folk er blitt mer bevisste fotoboksene, og at de fungerer etter hensikten, nemlig å få farten ned, sier Guttormsen.

- Vi ser også at folk har skjønt hva streknings-ATK innebærer. Der har overtredelsesprosenten falt fra 0,30 prosent i 2010 til 0,11 i 2013, sier politiinspektøren, som tror nye skilter har bidratt til forståelse av hva streknings-ATK er.

Tabellen viser ATK-statistikk siden 2009 + toppåret 2006

	Anmeldelser	Ovetredelser*	Vedtatt forelegg	I kroner	Førerkort**	Kontrollert	Annonsørinnhold Treningsnyheter som booster motivasjonen Henlagt %
2006	8870	240 978	160 638	401 374 300	1839	115 362 105	29,66
2009	5786	206 883	126 581	288 546 400	961	140 081 266	36,02
2010	4430	202 740	127 396	292 240 400	916	156 237 876	34,98
2011	3385	175 254	107 721	240 684 100	802	131 726 269	36,60
2012	3605	153 668	98 630	218 982 200	813	142 501 114	33,47
2013	3367	150 872	95 764	213 067 000	823	174 350 076	34,29

* Antall overtredelser fratrukket ikke-straffbare forhold (utrykningskjøretøy f.eks)

** Antall førerkortbeslag

23 strekninger med snittmåling

Bruk av fotoboks for å kontrollere fart ble for første gang introdusert i Norge på E18 gjennom Telemark i juni 1988, og frem til 2009 fantes det kun såkalte punkt-ATK.

Nå er det dette skiltet du skal passe deg for

Mange ble tatt fordi de ikke skjønte de gamle skiltene.

Men i 2009 ble norske bilister introdusert for gjennomsnittsmåling av fart, ved hjelp av streknings-ATK. To kameraer måler snittfarten på en gitt strekning i stedet for på ett punkt som punkt-ATK-en. Den første strekningen med gjennomsnittsmåling kom på E18 ved Bakkevann i Telemark i juni 2009.

Streknings-ATK-ene har vist seg som et mer effektivt middel i arbeidet med å få ned farten enn sin punktvise slektninger.

Det finnes cirka 370 fotobokser i Norge, og de 23 strekningene med gjennomsnittsmåling som finnes per dags dato, registrerte nesten 14 000 straffbare fartsovertredelser i 2013. Streknings-ATK.ene sto for 22,5 millioner kroner av de 213 millionene som ble dratt inn i bøter i fjor.

Særlig viktige i tunneler

Ifølge Statens vegvesen er streknings-ATK-ene svært effektive.

- Fartsreduksjonen er markant med strekningsmålinger og dette vil gi en betydelig ulykkesreduksjon. Ikke bare synker gjennomsnittsfarten, men de høye hastighetene er nesten borte i tunneler med slikt utstyr, sier Arild Ragnøy, sjefsingeniør i Statens vegvesen.

- Fartsnivået kan være meget høyt i tunneler generelt og i undersjøiske spesielt. Med det betydelige katastrofepotensialet ulykker i tunneler har, er det viktig å ha et velfungerende verktøy mot høy hastighet, sier Ragnøy.

Les også:

Så fort kan du kjøre forbi fotoboksen

Du kan få fartsbot selv om du holder fartsgrensen

Slik takler du sinker i forbikjøringsfeltet

Denne saken ble første gang publisert 20/01 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.