Statens vegvesen tar nå i bruk et nytt skilt for å varsle strekninger med gjennomsnittsmåling av fart. Årsaken er at mange ikke skjønte de gamle skiltene

- Skiltet skal på en klarere måte fortelle trafikantene om strekningsvis automatisk trafikkontroll. Etter en brukerundersøkelse oppdaget vi at dagens skiltning ikke fungerte godt nok, sier Anne Beate Budalen, senioringeniør i Statens vegvesen.

Det nye skiltet er allerede tatt i bruk - og er som første sted satt opp på Riksvei 7 Bromma - Nesbyen i Hallingdal. På alle kommende strekninger med slik kontroll skal det nye skiltet brukes. I løpet av året skal skiltet erstatte dagens skiltning på de eksisterende strekningene med gjennomsnittsmåling.

I fjor fantes det 12 strekninger med gjennomsnittsmåling i Norge, som registrerte over 14 000 fartsovertredelser og dro inn nesten 19 millioner kroner i bøter.

- Vi tror mange er blitt tatt i gjennomsnittsmålinger fordi de simpelthen ikke har forstått skiltene, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet som er veldig fornøyd med de nye skiltene.

-Vi tror dette vil bidra til at overtredelsesprosenten vil synke, sier Guttormsen.

- Det er i dag 14 steder med strekningsvis fartskontroll i Norge. Det arbeides med fire til sju nye strekninger til i løpet av året, sier Budalen.

=

NYE SKILT: Slik er de nye skiltene for gjennomsnittsmåling av fart. ILLUSTRASJON: Statens vegvesen

=

GAMMELT SKILT: Dette skiltet for gjennomsnittsmåling byttes nå ut. ILLUSTRASJONS: Statens vegvesen

Slik fungerer gjennomsnittsmålingene

Gjennomsnittsfarten blir målt mellom to fotobokser. Avstanden mellom de to fotoboksene deles på tiden du bruker på å kjøre fra den ene til den andre.

Du vil se at det blinker rødt i boksene når du passerer. Det betyr ikke at du har kjørt for fort, bare at det er tatt bilde av kjøretøyet.

Hvis du har kjørt for fort, vil det blinke i et gult lys som er plassert 50 meter etter den andre fotoboksen. Da blir bilde og opplysninger sendt til Statens vegvesen, der det blir sjekket at det er samme kjøretøy det er tatt bilde av i begge fotoboksene.

Deretter sendes saken over til politiet. Bildene som blir tatt i den første fotoboksen (A) blir lagret fram til tiden for bøtelegging er passert. Bildet slettes alltid med mindre den andre fotoboksen (B) har gitt beskjed om at gjennomsnittsfarten har vært for høy og at bildet må lagres.

Bildene som blir tatt i fotoboks B blir slettet umiddelbart for alle som har kjørt lovlig på strekningen. Alle bilder og data er krypterte og kan bare åpnes med riktig krypteringsnøkkel. Ingen har mulighet til å se bildene av kjøretøy som har kjørt i lovlig hastighet.

=

MÅLER SNITTFART: Slik fungerer streknings-ATK. Det gule lyset etter den siste boksen lyser hvis du har kjørt for fort. © ILLUSTRASJON: Statens Vegvesen

Kengurukjøring

Mange har sikkert opplevd såkalt kengurukjøring ved fotobokser. Undersøkelser har vist at punkt-ATK bidrar til at en del førere bremser rett før fotoboksen og akselererer rett etter fotoboksen. Slik kjøring medfører økning av både støy, drivstofforbruk og utslipp. Ved streknings-ATK er denne effekten mindre utpreget enn ved punkt-ATK, ifølge Arild Ragnøy, sjefsingeniør i Statens vegvesen.

Kilde: Transportøkonomisk Institutt

Dette er de vanligste problemstillingene knyttet til streknings-ATK:

Det blinket rødt i fotoboksen da jeg passerte - får jeg fartsbot nå?

Det røde blinket indikerer bare at det blir tatt bilde. Hvis gjennomsnittsfarten din har vært for høy, vil det blinke gult i lampa som er plassert 50 meter etter den siste fotoboksen.

Det blinket gult i lampa som varsler at gjennomsnittsfarten har vært for høy. Hva skjer nå?

Bildene fra begge fotoboksene og alle nøkkeldata som er registrert blir nå sendt over til en saksbehandler i Statens vegvesen som sjekker at det er samme kjøretøy som er registrert i begge fotoboksene. Hvis bildene stemmer, blir saken sendt over til politiet.

Hvorfor kan ikke gjennomsnittsfarten vises på et skilt etter at målingen er gjort?

Det er Justervesenet og Datatilsynet som har godkjent hvordan gjennomsnittsmålingen av fart skal gjennomføres for å være sikker på at målingene er nøyaktige og at personvernet blir ivaretatt. Det er bestemt at det skal varsles med gult lys hvis gjennomsnittsfarten har vært for høy.

Hvordan kan jeg vite at målingene som er gjort er riktig?

Det er kjørt mange kontrollmålinger av strekningen mellom fotoboksene og utstyret i fotoboksene er kalibrert og godkjent av Justervesenet, slik at de måler riktig tid og hastighet. Det er mindre en 0,1 prosent feilmargin på distanse, og mindre enn 0,05 prosent feilmargin på gjennomsnittshastighet. Det legges også inn feilmarginer til trafikantenes fordel både på målt hastighet og kjørelengde.

Hvem bestemmer straffen?

Det er bare politiet som kan gi fartsbot eller andre straffereaksjoner. Politiet får oversendt saken når Statens vegvesen har verifisert at det er samme kjøretøy som er fotografert i begge fotoboksene.

Kan noen få tak i bildene som er tatt?

Hvis du ikke har kjørt for fort, er det ingen som kan se bildene som er tatt. Hvis du har kjørt for fort er det kun saksbehandler i Statens vegvesen og politiet som har tilgang på bildene.

Jeg har fått fartsbot, men det var ikke jeg som kjørte. Hva gjør jeg nå?

Det er bilfører som skal ha boten, ikke bileieren. Politiet har bildene som er tatt i begge fotoboksene og vil kunne sjekke om det er du som er avbildet. Hvis det ikke er deg, ber politiet om at du oppgir hvem føreren er. Bildene blir brukt som bevis i en eventuell straffesak.

Kan jeg bli tatt både for å ha for høy fart i en enkelt fotoboks og for gjennomsnittsfarten?

Når det er gjennomsnittsmåling av fart, får du bare straff når gjennomsnittsfarten mellom fotoboksene har vært for høy

Kilde: Vegvesen.no

Les også:

Disse strekningene har gjennomsnittsmåling av fart

Test deg selv: Kan du forbudsskiltene?

Så fort kan du kjøre forbi fotoboksen

Vi har testet åtte elsykler

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!