Roald Øyen falt stygt i Frankrike
Setter større pris på livet etter skrekk-fallet
Det var ikke før Roald Øyen var 77 år og falt ned en steinur at han forsto at han ikke skal leve evig. Denne høsten fylte han 80 år og nyter livet sammen med sin kone gjennom 53 år, Nina. – Så lenge vi er sammen er alt bra, sier han.
– Velkommen, sier Roald Øyen (80) og kona Nina Bugge Øyen (75) når vi ankommer ekteparets vakre hjem på Malmøya i Oslofjorden.
– Nei, ikke ta av dere skoene, det er det verste jeg vet, sier Nina med et smil.
Både Roald og Nina har vært pensjonister i noen år og tilbringer mye tid i Frankrike, kanskje er det der de har plukket opp denne nokså kontinentale sedvanen.
Roald gikk av med pensjon i 2010 etter nesten 50 år i statskanalen NRK. Samme år ble han hedret med kongens fortjenstmedalje for sitt virke.
For folk flest er nok Roald mest kjent som programleder for både «Påskenøtter» og «Julenøtter» på NRK.
Falt ned 12 meter lang steinur
12. september fylte han 80 år. Roald ser nøyaktig ut som han gjorde da han presenterte spørrekonkurransene over en 30-års periode.
Programlederen har vært i god fysisk form helt til et stygt fall ned en steinur endret både tankemønster og helsen.
– Jeg mistet balansen og falt ned en 12 meter lang steinur i Frankrike. Jeg ble slått gul og blå. Jeg raste ned i vekt, og vel hjemme i Oslo ble jeg sendt på Ullevål sykehus hvor jeg var gjennom alle tenkelige skanning-apparater. Denne ulykken gjorde at det for første gang slo meg at jeg ikke skal leve evig. Det var da jeg innså at jeg skal dø en gang. Fram til jeg var 77 år har jeg aldri tenkt på det. Det var tøft å skulle trene opp kroppen igjen i den alderen, forteller den sympatiske TV-profilen til Her og Nå.
– Det er egentlig for jævlig å bli gammel, når du ser alderen som et tall er det helt pyton. Du vet at du ikke har så mye lenger igjen. Døden er ikke tilstedeværende i det hele tatt når man er yngre. Det tok forferdelig mange år før det gikk opp for oss, men når det skjer slike ting som med Roald, innser man at man ikke er udødelig, sier Nina.
Koronapandemien har også endret tilværelsen for ekteparet.
– Bevegelsesfriheten vår er ikke den samme lenger. Siden vi er i risikogruppen, er vi nødt til å være forsiktig. Selv om vi er relativt spreke og har det veldig bra, liker vi å gjøre morsomme ting. På grunn av koronaen har det dessverre blitt mange begrensninger. Vi kan reise til Frankrike, men det frister jo ikke så lenge landet er rødt, sier Nina.
Ekteparet planlegger for fremtiden og gleder seg over livet, men tiden virker som om den stadig går fortere.
– Tid er ikke noe fast begrep, jo eldre du blir, desto raskere går tiden. Vi har absolutt mange fine øyeblikk, og vi går ofte på utstillinger, teater og vi leser sammen. Ingenting blir likegyldig når man blir eldre, mener Roald.
Nina er enig i at tiden går for fort, men ekteparet har mye å være takknemlig for.
– Vi må gjøre det beste ut av det. Det føles ut som det er mandag annenhver dag. Men ikke en dårlig mandag, for vi har det veldig bra. I går kveld satt vi her på verandaen under varmelampene lenge etter solen hadde gått ned og snakket sammen. Det å kjenne at man lever og har hverandre, betyr alt! Vi har et kjempefint forhold til barna våre, vi har barnebarn, vi har gode venner, men det å ha hverandre, det er det viktigste, forteller Nina åpenhjertig.
Les også: «Stjernekamp»-dronningen: – Jeg var den usynlige jenta i skolegården
Reiste over hele verden
Roald og Nina forteller om et liv med spennende reiser over hele verden. Roald og Ninas to barn, Camilla og Christopher, var alltid med.
Familien kjørte gjennom Europa, spilte bridge på hvert nye hotellrom og hadde høytlesing i alt fra krim til Dostojevskijs klassiker «Brødrene Karamazov» i bilen.
Nina er journalist og jobbet i VG i 37 år. Både gjennom hennes og Roalds jobb har det blitt mye reising.
Roald ble ansatt i NRK allerede i 1961. På den tiden kunne man omtrent bare møte opp på Marienlyst, søke jobb og bli ansatt samme dag. Roald brant for film, men fjernsynet var noe nytt og spennende hvor alt var mulig.
– 60-tallet var et dynamisk tiår i verdenshistorien. Prisene gikk opp og folk fikk jobb. Alt var så lettvint og enkelt. Tiden var preget av en enorm optimisme. Jeg fikk meg jobb som innspillingsleder og deretter produsent i NRK. Allerede i 1962 produserte jeg Dagsrevyen. Formell utdannelse fantes ikke. Den fikk jeg etter hvert i NRK, BBC, Danmarks Radio (DR) og Sveriges Television (SVT). Vi var nok litt verdensmestere, det må jeg si. Vi var veldig «høye og mørke» alle sammen. Vi synes det var fantastisk å drive med fjernsyn, forteller NRK-veteranen entusiastisk.
Les også: «Farmen»-profilen: – Diagnosen min gjorde alt verre
Ble quiz-spesialist
Roald var innspillingsleder, produsent, programleder og ble etter hvert en slags spesialist på quiz-programmer.
Selv om Roald hadde vært på skjermen tidligere, var det i 1984 folk flest fikk øyene opp for ham. I påsken det året lanserte NRK spørreprogrammet «Påskenøtter».
Kombinasjonene av konseptet med de syv spørsmålene som skulle føre til et løsningsord og Roald som programleder ble en enorm suksess.
– I de aller første programmene skulle folk ringe inn svaret. På slutten av programmet kom beskjeden: «Dere kan begynne å ringe nå», også gikk det cirka halvannet minutt så var sentralen sprengt. Det var til og med et låvebygg i Gudbrandsdalen som brant ned fordi telefonlinjene hadde kollapset da folk ringte inn til «Påskenøtter» og det ikke var mulig å komme gjennom til nødetatene, forteller Roald.
Les også: «Skal vi danse»-deltagernes personlige mareritt: Forlatt av faren
Hele familien bor på Malmøya
Siden 1975 har ekteparet bodd i huset på Malmøya.
Huset har blitt gjort om til en tomannsbolig, og i den andre delen bor ekteparets datter Camilla og hennes familie. I likhet med sin far jobber Camilla i NRK.
Huset bygde de i 1975, men Roalds familie har bodd her i generasjoner, og det var her han vokste opp. Roalds søster bor også i nærheten, og Roalds bror var inntil nylig ekteparets nærmeste nabo.
Siden 1998 har Roald og Nina hatt hus i Frankrike, og der tilbringer de mye tid.
Roald nyter pensjonstilværelsen, men det er ikke til å stikke under stol at jobben i NRK alltid vil lyse som en stjerne på himmelen.
– NRK har gjennomsyret livet mitt. Hvis du tar bort alle gledene og alle opplevelsene, blir det ikke mye igjen, sier han beveget, før han fortsetter:
– Det som har vært fint er at Nina og jeg fikk mer tid til hverandre, og at vi har tilbrakt mye behagelig tid i Frankrike.
Les også: Thomas Seltzer elsker pappalivet: – Det føles ut som om jeg har vunnet i livets lotto
i 2014. Foto: Svein Brimi
I løpet av ekteskapet har vi vært en del borte fra hverandre i arbeidssammenheng, det kan være utfordrende, forteller TV-profilen.
Nina setter umåtelig stor pris på livet og ektemannen.
– Jeg synes ikke det har vært et problem at vi har reist gjennom jobbene våre, men jeg er glad for tiden vi har sammen nå. Roald er fin å leve med, vi kjeder oss aldri sammen. Vi er fremdeles romantiske og forelsket. Vi har det kort og godt svært bra. Jeg er veldig fornøyd med ham, med deg, sier Nina og ser på mannen hun har vært gift med i 54 år.
– Det er godt å høre, elskling, svarer Roald og smiler til sin kone.
– Hva har vært den største utfordringen i livet?
– Å fly med instrumenter i skyer med lite trening, det kunne gått galt, sier Roald kontant. Roald er en lidenskapelig flyentusiast og tok flysertifikat allerede på 60-tallet!
– Og hva er det største du har opplevd?
– Å få barn, så absolutt, sier den folkekjære programlederen og smiler hjertelig før han fortsetter:
– Jeg har levd et privilegert liv og er takknemlig for så mye.
Les også: Ekteparet Kjos viser frem hytta: – Det er ingen luksus hos oss
Roalds liv frem til nå
0-10 år (1940-1950)
Roald ble født i 1940 og selv om han var veldig liten, så husker han 2. verdenskrig.
Han minnes husransakelser, matmangel og at familien gravde ned radioen i hagen. Spesielt godt minnes han en episode med en nazipolitimann.
– Da jeg var tre år gammel tok en nazipolitimann som hadde ansvaret for orden meg i øret og dro meg gråtende bort til min mor. Det var en sjelsettende opplevelse som jeg aldri glemmer. Forbrytelsen han straffet meg for var at jeg hadde lekt med fyrstikker, forteller Roald. Han husker barndommen som fin og trygg. Familien levde nokså isolert på Malmøya i Oslo. Begge foreldrene var skuespillere, men moren ga opp karrieren for å ta seg av barna. Roald er eldst av fire søsken.
10-20 år (1950-1960)
Roald vokste opp på Malmøya. Ingen skoleelever tok bussen så Roald måtte gå noen kilometer til skolen som lå på Nedre Bekkelaget i Oslo.
I tredje klasse fikk elevene utvidet læretilbud som gjorde at de måtte gå til Øvre Bekkelaget skole på Nordstrand for å få undervisning i tresløyd og husstell.
Det var der Roald fikk sitt første møte med den harde virkeligheten.
– Vi var nye på skolen og etter noen dager tenkte jeg at jeg må hilse på folk. Jeg gikk bort til en litt rund gutt som åpenbart var lederen i gruppen og sa: «Hei, jeg heter Roald. Jeg har begynt i 3. klasse», lenger kom jeg ikke før jeg fikk meg en på tygga.
Det var da jeg skjønte at nå har det virkelige livet begynt, forteller Roald.
Ungdomstiden var fin og Roald ble russ og uteksaminert fra Frogner skole. Russetiden var den eneste gangen Roald har nærmet seg feil side av loven.
– Bilen hadde vært russebil året før så den måtte innom bilsakkyndige. Den ble ikke godkjent og i vognkortet sto det at den skal «kun kjøres til nærmeste bilverksted». Hver gang jeg ble stoppet så sa jeg at jeg var på vei til nærmeste bilverksted. Det holdt gjennom hele russetiden. Det var min første grove forbrytelse, sier Roald og ler.
– Så det ble flere?
– Nei det har vel ikke blitt så veldig mange, medgir han lattermildt.
Les også: NRK-profilens ektemann bor på andre siden av jorden
20-30 år (1960-1970)
Før Roald fikk seg jobb i NRK i 1961, rakk han å oppnå det han kaller «Norges laveste offisersgrad», fenrik, bli hyllet i en av landets mest fryktede teaterkritikere for en «ikke-pinlig» statistrolle, samt studier ved universitetet i Cannes i Frankrike.
Roald var programleder for musikkprogrammet, «Jazzkjelleren» og fra 1962 var han produsent for Dagsrevyen.
I 1966 ble han sammen med Nina Bugge Hjorth. De møttes på en NRKs sommerfest. Nina glemmer aldri det første møtet.
– Jeg jobbet i NRK da og hadde jeg sett Roald i «messa». Jeg tenkte, han skal jeg ha. Da det skulle være sommerfest spurte den kjente programlederen Odd Grythe om jeg kunne holde herrenes tale. Det sa jeg ja til på den betingelsen at jeg fikk Roald til bords. Odd sa: «Men det er 20 andre som har spurt om å få ham til bords». «Enten blir det Roald til bords ellers blir det ingen tale», svarte jeg. Det var full klaff og 17. september 1966, bare tre måneder senere giftet vi oss. Camilla kom ni måneder etter bryllupet, forteller Nina.
30-40 år (1970-1980)
– På 70-tallet jobbet jeg med fransk fjernsyn med «Skattejakten». Vi reiste land og strand rundt. Jeg var også programleder for underholdningsprogrammet, «Vår mann i» hvor vi besøkte korrespondentene våre i utlandet. På vei hjem fra Moskva spurte en funksjonær om å få kulepennen min det resulterte i at jeg ble beskyldt for å bestikke en offentlig tjenestemann Det var så vidt jeg ble med flyet hjem.
I 1976 kom karrierens høydepunkt da Roald og teamet hans vant alle prisene under prestisjetunge underholdningsfestivalen i Montreux i Sveits.
Prisene vant de for humorprogrammet «Rundkast om kringkasting» med Trond Kirkvaag og Jon Skolmen.
– Vi vant Gullrosen, Special Prize of the City of Montreux (byen Montreux' pris) og Presseprisen. Vi slo alle, til og med BBC, forteller Roald stolt.
Les også: Stormforelsket Cecilie Leganger: – Jeg har aldri hatt det bedre
40-50 år (1980-90)
Roald Øyen sto bak ideen til det populære programmet, «Ta sjansen».
Programmet var et årlig show-renn som ble arrangert i Holmenkolldammen. Deltagerne kom enten i selvbygd båt eller sykkel. Målet var å nå raskest mulig fram til et punkt i vannet og dra i en snor. Programmet gikk fra 1983 til 2002.
– Programmet mobiliserte hele landet, og det var veldig gøy, minnes Roald. I 1984 ble Roald programleder for Påskenøtter, programmet ledet han helt til han gikk av med pensjon i 2010.
50-60 år (1990-2000)
I 1992 ble Roald programleder for «Julenøtter». På 80- og 90-tallet jobbet Roald primært med sceneoverføringer. Det vil si at man filmet teaterstykker som ble sendt på TV. Dette ble populært og flere av programmene sendes fremdeles, blant disse er teaterstykkene, «Den spanske flue» og «Boeing Boeing».
– Vi laget nærmere 100 forestillinger og mange av dem har blitt vist flere ganger. Det var en stor glede for meg å jobbe med dette formatet, forteller Roald.
60-70 (2000-2010)
«Påske - og Julenøtter», «Sommeråpent» og sceneoverføringer.
Da Roald startet som programleder for «Påskenøtter» i 1984 var de et produksjonsteam på fire som reiste rundt.
De siste årene Roald var programleder for «Påske- og julenøtter» reiste han alene og gjorde alt selv.
Da var det kun ham og et kamera på tur. Moderne teknologi og økonomiske besparelser gjorde dette mulig.
70-80 (2010-2020)
I 2010, da Roald gikk av med pensjon, fikk han kongens fortjenestemedalje for sin innsats på TV.
– Roald er fjerde generasjon som får kongens fortjenestemedalje - både hans far, bestefar og oldefar fikk den samme utmerkelsen. Og samtlige fikk fra forskjellige, norske konger, forteller Nina. Tiåret som ledet opp til 80 årsdagen var preget av ekteskapelig lykke, familie og Frankrike.
Les også: «Skal vi danse»-Merete traff drømmemannen på Tinder
Denne saken ble første gang publisert 17/11 2020, og sist oppdatert 17/11 2020.
