Anette gikk i syv år med uforklarlige symptomer. En endring i kostholdet endret alt
I mer enn syv år slet Anette med tretthet, uro og svingninger i energi. Til slutt ga legen henne svar – og hjelp til å få hverdagen i balanse.
Trettheten var konstant, energien svingte, og hun kunne kjenne en uro hun ikke kunne forklare. Først etter et langt forløp viste det seg at forklaringen lå i skjoldbruskkjertelen og en autoimmun sykdom.
- Det varte i rundt sju år. Når jeg ser tilbake, var energinivået mitt svært lavt. Jeg var konstant trøtt og kunne kjenne at noe ikke var som det skulle. Jeg gikk til legen flere ganger og fikk beskjed om at det ikke var noe galt.
Samtidig hadde jeg en indre uro i kroppen, selv om jeg mentalt klarte å holde meg rolig - blant annet fordi jeg allerede drev med yoga, forklarer 50 år gamle Anette, som er yogalærer på Samsø. Der underviser hun daglig og holder både korte og lange retreater under navnet Yogamo.
Frustrasjonen ble større og større med årene, og Anette begynte å tvile på seg selv. Var alt noe hun bare innbilte seg?
- Jeg ble mer og mer trøtt, fikk hjertebank og ble andpusten av små ting. På et tidspunkt ble jeg innlagt med lav blodprosent og fikk jern og blodoverføring.
Det hjalp kortvarig, men årsaken ble aldri ordentlig undersøkt. Jeg følte at jeg hele tiden ble «reparert» uten at noen fant ut hvorfor det skjedde.
Vendepunktet kom da Anette begynte å utdanne seg innen helse. Her møtte hun legen Pia Norup, som gjennom symptomer og blodprøver kunne se at det var Anettes stoffskifte det var noe galt med.
Anette hadde to autoimmune sykdommer - den ene var Hashimotos.
- Det hadde jeg aldri hørt om før, men plutselig falt alt på plass for meg. På grunn av Hashimotos hadde jeg vanskelig for å ta opp næringsstoffer, og derfor hadde jeg så store mangler.
Jeg følte både en lettelse over endelig å finne en forklaring, slik at jeg kunne gjøre noe, men jeg ble også skremt over å ha en kronisk sykdom, forteller Anette, som startet med medisinsk behandling med en gang.
Hjemme i egen kropp
Samtidig begynte Anette å jobbe med kostholdet og livsstilen sin sammen med Pia Norup. Fokuset var på Anettes tarm, som måtte styrkes, slik at hun kunne begynne å ta opp næringsstoffer.
Et viktig steg var at Anette begynte å spise kjøtt, selv om hun på det tidspunktet var vegetarianer. Hun begynte å spise kylling, fisk og egg og drikke beinbuljong - en kraft kokt på et kyllingskrog.
Samtidig gikk hun på en eliminasjonskur for å finne ut hvilke matvarer kroppen reagerte negativt på. Søvn, ro og restitusjon ble også høyeste prioritet.
- Jeg fant også ut at det ikke var nok bare å se på kostholdet mitt. Jeg måtte lytte enda mer innover og støtte hele kroppen. Yoga ble et viktig verktøy, der jeg hver dag sjekker inn med meg selv.
Jeg gjør styrkende øvelser, slik at kroppen blir sterkere, men jobber også med mentale øvelser som hjelper meg med å holde fast ved en positiv retning. Noe av det viktigste har vært å ta vare på nervesystemet mitt og aktivere kroppens avslapningsrespons hver dag.
Jeg har funnet ut at både fysisk og følelsesmessig stress påvirker stoffskiftet mitt i negativ retning, så det har blitt en viktig del av behandlingen min, forteller Anette, som etter et halvt år begynte å trappe ned medisinen.
- Jeg kunne merke mer stabil energi og en større ro i kroppen, og i dag har det forandret livet mitt. Jeg er mye mer bevisst på kroppen min, søvnen min og kostholdet mitt. Jeg spiser fortsatt enkel, hjemmelaget mat, og jeg passer på å få nok grønnsaker og næring hver dag.
Ikke bare enkelt å leve slik
- Det har ikke bare gitt meg mer energi - det har også gitt meg en følelse av å være hjemme i min egen kropp igjen. Nå famler jeg ikke lenger i blinde, sier Anette, som gjennom forløpet har blitt bedre til å ta opp næringsstoffer.
Hun synes ikke alltid at det er enkelt å leve slik hun gjør, blant annet fordi hun må spise store mengder grønnsaker som bidrar til å hele kroppen, men det er likevel verdt det.
- Jeg må hele tiden skjerpe meg, og jeg lager all maten fra bunnen av selv. Det tar lengre tid enn om jeg bare tar noe ut av kjøleskapet, men pytt, hva er det egentlig vi har så dårlig tid til?
Jeg har virkelig lært at selvkjærlighet og omsorg skal bære det hele, og jeg er nå på et spor der jeg vet at jeg gjør noe godt for meg selv.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.
