Hvorfor går noen «aldri» opp i vekt, mens andre strever med vekta hele livet?

Klinisk ernæringsfysiolog får ofte spørsmålet under sine konsultasjoner. Årsakene er sammensatte, men: – Noen må jobbe betydelig hardere enn andre.

Portrett av en kvinne med langt blondt hår og hvit T-skjorte foran en mørkegrønn bakgrunn.
EKSPERT PÅ VEKT OG KOSTHOLD: Klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim i Smarteating.
Publisert

– Jeg spiste frossenpizza til middag hver dag i 20 år. Uten å overdrive! Og den ene dagen i uken jeg ikke spiste frossenpizza, var jeg på restaurant. For meg funket det, for jeg la ikke på meg. Da tenker man ikke på hvilke helsemessige konsekvenser det kan ha.

Det fortalte artist Andreas «Tix» Haukeland da han deltok i forrige sesong av TVNorge-programmet 16 ukers helvete.

– Jeg tror det er ganske mange i samme båt som meg, som alltid har blitt klassifisert som slank og som tror man ikke trenger å tenke så mye på helsen sin, sa han videre. 

Men hvorfor er det egentlig slik? At noen mennesker tilsynelatende kan spise hva de vil uten å legge på seg, mens andre kan gå opp i vekt selv om de har et sterkt fokus på kosthold og livsstil. 

NYTT LIV: Tix spiste etter eget utsagn frossenpizza til middag hver dag, men kroppsfasongen forble den samme: Slank. Her er han avbildet etter deltakelsen av tv-programmet '16 ukers helvete' der han lyktes med å legge på seg og bygge muskelmasse.

«Naboen kan spise hva han vil»

– Det er et spørsmål mange stiller seg, og faktisk en gjenganger under konsultasjoner, for eksempel: «Naboen kan spise hva han vil» eller «venninnen min spiser dobbelt så stor porsjoner som meg og er likevel tynn», forteller Randi Vassbotn Norheim til klikk.no.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog i Smarteating.

Selv vitenskapen har ikke helt klare svar på hvorfor det er slik. Årsakene er komplekse og sammensatte

– Noen mennesker forteller at de kan spise det de vil uten å legge på seg, og svaret er mer sammensatt enn de fleste tror. Genene våre påvirker blant annet appetitt, metthetsfølelse, hvordan kroppen regulerer energiforbruk og hvor lett vi lagrer overskuddsenergi som fett. Noen har derfor biologiske forutsetninger som gjør det lettere å holde vekten enn andre, forteller Norheim.

Usunn mat, men høyt energiforbruk?

Ernæringsfysiologen peker på at selv om en person spiser mye usunn mat, kan andre livsfaktorer bidra til at vekten likevel holder seg stabil.

– En person kan spise pizza ofte, men kanskje hopper vedkommende over frokosten, spiser lite resten av dagen eller er mer fysisk aktiv enn man skulle tro. Vi legger gjerne merke til det ene «spektakulære» måltidet, men ikke alle de små vanene som påvirker energibalansen gjennom en hel uke, sier hun og lister opp:

– Kanskje driver enkelte med aktivitet på høyt nivå slik at energiforbruket er økt? Kanskje har personen man sammenligner seg med et yrke som forbruker mye energi som for eksempel sykepleier (der man går mye hver dag) eller tømrer/snekker (energikrevende jobb daglig)? Kanskje enkelte har perioder gjennom en måned der de spiser mindre fordi man ikke føler seg bra og dermed får inn mindre energi totalt? lister Norheim opp.

Hva er metabolisme?

Når vi snakker om metabolisme, bruker vi egentlig et samlebegrep for kroppens energiomsetning. 

Den omfatter blant annet hvileforbrenning, hvordan vi forbrenner mat, hormonregulering og energiforbruk gjennom aktivitet.

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Randi Irene Norheim

Arv forklarer mye, men ikke alt

Men hva med biologiske og genetiske faktorer, gjerne omtalt som metabolisme? Mange artikler er blitt skrevet om de siste årene, og en formulering som går igjen er at de biologiske årsakene til overvekt er sammensatte.

– Forskning tyder på at arv forklarer en betydelig del av variasjonen i kroppsvekt. Tvillingstudier viser at genetiske faktorer kan forklare en stor prosentandel av variasjonen i kroppsvekt mellom mennesker.

– I tillegg er fedme en «polygen tilstand». Det betyr at det ikke finnes ett «fedme-gen», men at mange hundre genvarianter til sammen påvirker risikoen.

– Det betyr ikke at vekten er fast bestemt av genene, men at vi er født med ulike biologiske forutsetninger. Hvordan disse kommer til uttrykk, påvirkes i stor grad av miljø, livsstil og andre faktorer, sier Norheim.

Noen må jobbe betydelig hardere enn andre

Hennes egen erfaring er at noen mennesker må jobbe betydelig hardere enn andre for å oppnå samme resultat som andre.

Dette er også en grunn til at det ikke finnes én universell slankemetode som fungerer like bra for alle.

– Det betyr ikke at livsstilen er uviktig, tvert imot. Men det forklarer hvorfor råd som fungerer godt for én person, ikke nødvendigvis fungerer like godt for en annen. Jeg pleier å si at genene gir oss et utgangspunkt, men de skriver ikke hele historien. 

Hun peker på at det er helt reelt at noen vil slite mer med å regulere vekten enn andre, uten at de kan noe for dette.

Likevel understreker hun at man aldri må gi opp.

– Genene våre kan gjøre vektregulering lettere eller vanskeligere, men de gjør det ikke alltid helt umulig. Samtidig er det viktig å anerkjenne at mennesker ikke har helt like forutsetninger. Noen må legge ned langt større innsats enn andre for å oppnå de samme resultatene, og det kan oppleves både frustrerende og urettferdig.

– Må møtes med forståelse

Hun mener at man må møte mennesker som sliter med vekta med forståelse fremfor å forklare alt med «viljestyrke».

– Det kan ta opptil to år etter vektreduksjon før kroppen aksepterer en ny, lavere vekt som sin «gullstandard». Det vil si at all vektreduksjon som krever «viljestyrke» og hardt arbeid må holdes i sjakk over en veldig lang periode før man slipper konsekvensene kroppen setter i stand for å øke vekten.

Norheim påpeker at kroppen fra naturens side vil jobbe for å legge på seg etter en periode der man har gått sulten

– Vi vet jo at kroppen er innstilt på å utføre overlevelsestiltak som har som hensikt å øke vekten etter en sulteperiode. Rent genetisk vil da kroppen øke sult og lagring når man får tilgang til mat, for å sikre at arten ikke dør ut. Dette resulterer ofte i en vektoppgang på mer enn det man gikk ned i utgangspunktet, noe som gjør det feil å snakke kun om viljestyrke. Det viktigste er å finne løsninger som fungerer for den enkelte, og som kan fungere over lang tid. 

Randi Vassbotn Norheims beste råd til de som vil ned i vekt:

#1 Ikke sammenligne deg med andre

Mitt første råd er å slutte å sammenligne deg med andre. Du kjenner ikke hele historien bak det du ser, så ikke å sammenligne deg med naboen eller venninnen din. 

#2 Se på helheten

Deretter ville jeg sett på helheten fremfor enkelthendelser. Mange blir opptatt av den ene pizzakvelden eller den ene kakebiten, mens det er de daglige vanene som betyr mest over tid.

Regelmessige måltider, nok søvn, fysisk aktivitet og et kosthold som gir god metthet og riktige næringsstoffer er ofte viktigere enn strenge dietter.

Mange som opplever sterkt søtsug eller overspising på kvelden, spiser faktisk for lite tidligere på dagen og har behov for å balansere matinntaket fremfor å kutte all mat, dette fører oftere til at man «sprekker».

#3 Søk profesjonell hjelp

Hvis du opplever at vekten endrer seg raskt uten en åpenbar forklaring, eller at du strever med vekten til tross for gode levevaner, kan det være lurt å søke hjelp.

Bruk redskaper som er tilgjengelig, som helsepersonell som kan gi råd, Helsedirektoratets kostråd, eller få tilpasset et program basert på KI, men bruk programmer som helsepersonell har validere slik at du ikke havner i en plan der kun kunstig intelligens alene setter opp diett. En individuell vurdering gir ofte langt bedre råd enn generelle kostholdsråd.

Det finnes sjelden én løsning som passer alle, nettopp fordi vi er forskjellige, både genetisk og i livssituasjon.

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Irene Vassbotn Norheim