Monica ble andpusten og tung i kroppen. Diagnosen kom som et sjokk

Monica (53) opplevde å ha flere uforklarlige symptomer i nesten et helt år før hun fikk den tøffe beskjeden.

Kvinne sitter på en sofa og holder en kopp i en lys stue.
EN NY HVERDAG: Monica levde et veldig aktivt liv før sykdommen rammet.
Publisert

– Før jeg ble rammet av sykdom var jeg veldig aktiv og livsglad. Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobbet i barnehage. Denne jobben betydde utrolig mye for meg, forteller Monica Olsen (53).

Sammen med forloveden, Tommy og de to kattene Tilly og Tarzan bor hun på det lille tettstedet Disenå i Sør-Odal i Innlandet.

Ikke minst var Monica sterkt engasjert i frivillig arbeid og hadde et aktivt og sosialt liv. Som stor fan av rockemusikk var hun ofte å se på konserter og festivaler.

– Også friluftsliv betydde mye for meg. Særlig fjellturer og telting. Jeg kunne bare «kaste meg rundt», dra på familiebesøk eller gjøre ærend uten å måtte planlegge alt på forhånd.

– Jeg elsket å kunne være spontan i hverdagen! Det var et liv med masse energi, frihet og tilstedeværelse, beskriver 53-åringen.

På sensommeren 2021 merket hun at noe ikke stemte med kroppen. Monica klarte likevel ikke helt å sette fingeren på hva det var. Det som til slutt for alvor fikk henne til å reagere var den ubehagelige tungpustetheten hun stadig opplevde.

– Jeg ble så fort andpusten, og kroppen min kjentes både tung og annerledes, sier Monica.

To personer tar en selfie foran en solnedgang over en innsjø med skog langs bredden.
KJÆRLIGHET: Samboeren Tommy er en uvurderlig støtte for Monica.

I tillegg opplevde hun muskelsvakhet i både armer og ben. Selv helt enkle og dagligdagse gjøremål, som å børste håret og kle på seg klær, ble vanskelig. Huden var tørr og sprukken – spesielt på fingre, tær og legger.

– Leddene mine var smertefulle. Siden jeg var mye uvel og kvalm, mistet jeg matlysten. Jeg kjente på en utmattelse som jeg aldri tidligere har kjent på, og det var grusomt å oppleve når du ikke vet hva som er galt.

Den tøffe beskjeden

Allerede samme år startet utredningen hos lungespesialist. Monica fikk påvist astma og startet behandling for det.

– Man trodde denne diagnosen var svaret på plagene mine. Men det stemte ikke, og jeg opplevde at kroppen min ikke ble noe bedre.

Plagene bare fortsatte. Til slutt ble det umulig å stå i jobben, og fra mars 2024 ble Monica 100 prosent sykmeldt. Noen måneder senere startet en mer omfattende utredning, og fra lungelege ble hun henvist videre til Diakonhjemmet sykehus.

– Det var først da de riktige blodprøvene omsider ble tatt at ting begynte å falle på plass. Prøvene slo tydelig ut, og jeg ble henvist videre til Rikshospitalet etter kort tid.

Smilende person med caps og stor ryggsekk mellom trær i skogen.
GLAD I NATUREN: Selv om Monica ikke lenger kan gå de lange turene med tung sekk på ryggen, er hun opptatt av å ta kortere turer med mindre i sekken.

Der fikk Monica den tøffe beskjeden: Du lider av skleroderma myositt.

Reaksjonen var todelt: Monica kjente på en stor lettelse over endelig å få et svar på hva som feilet henne. Samtidig var det et stort sjokk.

– Jeg var på ingen måte forberedt og hadde aldri hørt om denne sykdommen før, sier 53-åringen åpenhjertig.

I ettertid ser hun at kroppen prøvde å si i fra lenge før diagnosen ble satt.

– Uforklarlige symptomer var til stede i nesten ett år. Likevel tok det lang tid før jeg ville erkjenne at noe var galt og tok valget om å kontakte fastlegen min.

Hun legger ikke skjul på at tiden etter hun fikk diagnosen har vært svært tøff. Særlig vondt har det vært å innse at hun ikke lenger kan stå i jobb. Monica beskriver det som en stor sorg og en endring av identitet.

– Jeg har måttet gi slipp på en hverdag og en rolle som betydde så mye for meg. Ofte har jeg stilt meg spørsmålet: Hvem er jeg nå og hvordan blir livet og hverdagen min videre?

En usynlig sykdom

Ærlig beskriver Monica at smertene og utmattelsen er det verste i hverdagen. De går ofte hånd i hånd. Smertene er der stort sett hele tiden i større eller mindre grad, og de varierer i intensitet.

Morgenene er ofte de verste på grunn av stivhet og verking i ledd. Ofte kan hun bruke 1-2 timer bare på å få kroppen sin i gang. Fatiguen gjør at selv de minste ting kan oppleves store og krevende.

– Fatigue er ikke vanlig trøtthet. Det er en overveldende mangel på energi som ikke forsvinner selv om jeg hviler. Utmattelsen er ofte mer utfordrende enn selve smertene. Det er så og si konstant.

– Jeg har måttet lære meg å ikke kjempe imot kroppen, men jobbe med den. Å akseptere situasjonen slik som den er fremfor å presse i gjennom - selv om det sitter langt inne.

Kvinne potter planter på gresset ved siden av en spade, blomster og en sekk med jord.
GIR RO: Monica trives med å jobbe ute i hagen.

Monica har vært gjennom flere opphold for å lære seg å leve med sykdommen, blant annet på et helsesenter på Ekeberg i 2022 og på rehabiliteringssenteret Skogli i 2026.

– Jeg har oppfølging hos revmatolog på Rikshospitalet for blodprøver, tester og oppfølging. Siden trening er viktig, går jeg til fysioterapeut en gang i uken. I tillegg gjennomfører jeg jevnlig egentrening hjemme.

Med sykdommen har Monica blitt tvunget til å finne nye måter å fylle dagene på. Det handler om å skape gode øyeblikk i det enkle: Å tilpasse livet nå etter det kroppen faktisk kan tåle - spesielt med tanke på energinivået.

– Ting som jeg kanskje ikke hadde sett for meg før, som baking, pusle et puslespill eller det å mate småfuglene, har nå blitt viktige og små lyspunkt i livet mitt. Hjemme har jeg blant annet laget min egen stasjon for fuglemating, sier Monica med et smil.

Nye drømmer

Stille forteller Monica at hun har mistet mye. Ikke bare når det kommer til den fysiske kapasiteten, men også det sosiale livet som alltid har betydd så mye for henne.

– Jeg har mistet venner. Ofte må jeg si nei til å være med på aktiviteter som konserter og andre arrangementer. Et av de tyngste øyeblikkene var da jeg julaften ikke klarte å være sammen med familien. Det sitter fremdeles i meg.

– Jeg savner intenst det å kunne gå fjellturer med sekk på ryggen. Bare gå og gå - lang og fritt. Å gå glipp av dette er en sorg.

– Nå prøver jeg å få til kortere turer med mindre i sekken. Naturen gir meg fortsatt en følelse av frihet og ro - bare på en annen måte enn tidligere. Det betyr mye både for den psykiske og fysiske helsen.

Kvinne sitter på en benk med sauefell foran et vindu og en steinvegg, med blomster i forgrunnen.
AKSEPT: Monica har akseptert at fremtiden er usikker. Nå handler det om å ha så gode dager som mulig.

At sykdommen ikke synes utenpå er kanskje noe av det vanskeligste, synes Monica. Det gjør at hun ikke alltid opplever å bli forstått av menneskene rundt. Menneskene rundt ser ikke den autoimmune betennelsen, smertene eller utmattelsen som foregår på innsiden.

– Det er ikke som en brukket arm som alle kan se. Det er utmattende at jeg alltid må forklare meg.

– Mye av det jeg står i er usynlig, inkludert smertene og utmattelsen. For andre kan det være vanskelig å for alvor forstå hvor mye det påvirker meg.

I starten var hun redd for å se fresh ut og vise seg ute. Funksjonsnivået varierer veldig fra dag til dag. En liten tur på butikken kan resultere i at hun blir liggende helt utslått på sofaen resten av dagen. Dette er noe omgivelsene ikke ser.

– Det tyngste er å måtte forklare hvorfor jeg ikke orker å være med på ting, eller å måtte ringe for å avlyse avtaler. Det er slitsomt stadig å føle at jeg må bevise plagene mine overfor omgivelsene, fordi jeg for andre ser frisk ut, sier Monica åpenhjertig.

Monica har forsøkt ulike behandlinger og går nå på medisinen CellCept som hovedmedisin. I tillegg bruker hun kortison og flere andre medisiner for å håndtere bivirkninger.

– Datteren min sier det så fint: Mamma, du har et helt arsenal av medisiner.

53-åringen forteller at fremtiden er usikker, men at det er noe hun har akseptert og lært seg å leve med.

– Men, vi har tatt et helt bevisst valg for livet vårt: Vi har flyttet på landet og kjøpt oss hus med hage. Dette har vi gjort for å skape en bedre hverdag både fysisk og psykisk, og det er i dette hjemmet vi skal bli gamle.

Med diagnosen har Monicas drømmer endret seg:

– Nå handler de om ro, trygghet og gode dager. Fokuset er på at jeg skal ha det godt i det livet jeg faktisk lever.

Fakta om skleromyositt: En sjelden sykdom

– Skleromyositt er en sjelden autoimmun sykdom som har trekk fra to forskjellige sykdommer: Systemisk sklerose og muskelbetennelse (myositt). Kroppens immunforsvar angriper både huden og musklene, forklarer Cecilie Dobloug, revmatolog i Aleris.

Kvinne med langt blondt hår står foran en lys bygning med vinduer.
Cecilie Dobloug er revmatolog i Aleris.

Diagnosen settes baset på symptomer og kliniske funn i kombinasjon med blodprøvesvar.

– Blodprøvesvar som er assosiert med denne sykdommen er forhøyede muskelenzymer, tegn til betennelse og positive spesifikke autoantistoff.

Revmatologen forteller at symptomene deles inn i fire kategorier:

Hud: Raynauds (hvite og kalde fingre og tær), hovne fingre (sklerodaktylitt), stram og fortykket hud, sår på fingertupper

Muskler: Muskelsvakhet i lår og overarmer, kan gi svelgvansker grunnet påvirkning av muskulaturen i spiserøret, muskelsmerter

Lunger: Tungpust og hoste, redusert lungefunksjon påvist med spirometri, CT av lunger kan vise arrdannelse i lunger (fibrose)

Hjertet: Redusert hjertefunksjon, høyt trykk i lungearteriene

Behandling av skleromyositt

– Behandling er immundempende medisiner for å bremse sykdomsaktivitet og beskytte indre organer, og lindrende behandling av plagsomme symptomer som raynauds, svelgvansker og hudbetennelse, forteller Dobloug, og legger til:

– Det er viktig å lytte til kroppen og finne balanse mellom aktivitet og hvile, ha et riktig kosthold basert på midelhavskosthold, passe på å få i seg nok mat og unngå ernæringssvikt, trene og få hjelp av fysioterapi og bruke varme ullklær og hansker med varmeelementer om vinteren ved Raynauds.

Pasienter med skleromyositt har ifølge revmatologen et veldig varierende forløp. Det som er alvorlige komplikasjoner er lungefibrose og hjerteaffeksjon som er viktig å avdekke tidlig og behandle raskt.

– I tillegg vil nekrose/skade på muskulatur også gi mye redusert livskvalitet og funksjon. Hvilke autoantistoff som er positive, kan også si noe om hvilke organer som vanligvis blir affisert og kan si noe om prognosen.

– Pasienter med skleromyositt bør følges opp regelmessig av spesialister minst en gang i året, sier Dobloug.