Periodisk faste: – Denne gruppen bør være obs

Mange kvinner lurer på om periodisk faste kan være veien til bedre helse, en sunnere kroppsvekt og overskudd.

Perio­disk faste har vært lansert som en helsebringende måte å spise på som skal gjenspeile den naturlige spiserytmen vi hadde før mat ble tilgjengelig hele døgnet, hele året.

Fasten kan for eksempel innebære å spise i løpet av et 8 timers «spisevindu» og faste i 16 timer (16:8-dietten), eller også faste to dager i uken (5:2-dietten).

Periodisk faste fungerer ved å forlenge perioden der kroppen din har forbrent kaloriene fra ditt forrige måltid slik at du må forbrenne ditt eget fett. Men ikke bare fettlagrene påvirkes, det ser ut til at kroppen «rydder opp» og reparerer når vi ikke spiser. Derfor er ulike former for faste knyttet til ­beskyttelse mot blant annet diabetes type 2, fedme, hjertesykdom, nerveskader og visse former for kreft.

Gunn Helene Arsky

Arsky er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo og har jobbet med ernæring, helse og sunt kosthold i over 30 år. 

Hun er forfatter av flere bøker om kvinnehelse, vekt, diabetes og ernæring og tilbyr helseveiledning online.

Mange av studiene er gjort på dyr. Så er det slik at periodisk faste faktisk er til fordel for kvinner midt i livet? Og hva sier forskningen om de mulige risikoene?

Fordeler

Faste og kalorirestriksjon har lenge vært studert som tiltak for å forebygge for tidlig aldring, systemisk inflammasjon, overvekt og metabolsk ubalanse.

For kvinner kan periodisk ­faste bidra til redusert kroppsvekt, mindre fettmasse og lavere insulinresistens, altså at cellene responderer bedre på insulin. Alle disse faktorene endres gjerne med alderen, i mindre gunstig retning.

Nå viser imidlertid studier også at periodisk faste kan påvirke nivåene av ulike kjønnshormoner i kroppen.

Nivåene av østrogener (kvinnelige kjønnshormoner), gonadotropiner (hormoner som styrer eggstokker og hormonproduksjon) og prolaktin (hormonet som blant annet påvirker melkeproduksjon og fruktbarhet) ser ut til å forbli uendret.

Nivåene av testosteron (et mannlig kjønnshormon som kvinner også har i mindre mengder) synker. For kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS), en hormonforstyrrelse som ofte innebærer forhøyet testosteron, kan dette være gode nyheter.

I tillegg øker nivåene av kjønnshormonbindende glo­bulin (SHBG), et protein produsert av leveren som binder seg til kjønnshormoner i blodet, og kontrollerer mengden aktive hormoner tilgjengelig for kroppen. Hos kvinner før overgangsalderen kan økte ­nivåer ha positiv effekt.

Nyere hypoteser peker også på at periodisk faste kan stimulere cellenes reparasjons- og renselsesprosesser (autofagi). Når cellene vedlikeholder seg selv, kan det bidra til bedre hjernehelse, reduserte betennelsesnivåer i kroppen og generelt økt velvære etter hvert som årene går.

Hvis du er ferdig med menstruasjon og hormon­sving­ninger, kan faste, med riktig tilnærming, være en måte å holde livsstilen, vekten og helsen din i sjakk.

Denne gruppen bør være oppmerksom

Samtidig som det finnes for­deler, advarer forskere om at periodisk faste ikke passer for alle.

Spesielt gjelder dette for kvinner med hormon­følsom­het, tidligere hormon-relaterte plager, fertilitetsutfordringer eller kvinner med behov for jevnt energiopptak.

En om­fattende gjennomgang påpeker at kvinnelige hormoner, inkludert østrogen og progesteron, reagerer sensitivt på energi­tilgang: faste kan påvirke menstruasjon, fertilitet og kroppens hormonbalanse.

Videre viser flere studier at periodisk faste, om ikke mat- og proteininntaket justeres, kan føre til tap av muskelmasse og redusert energitilgjengelighet. Det kan være særlig ugunstig for kvinner etter overgangsalder, når muskel- og benmasse allerede er mer sårbar.

Hvis du har underliggende hormon- eller stoffskifteproblemer, eller plages med svingende blodsukker, kan faste øke risikoen for ubehag: irritabilitet, lite energi, uro, søvnvansker og i verste fall hormonforstyrrelser.

Siden forskningen på faste for kvinner før og rundt menopausen fortsatt er relativt ­begrenset (studiene som fins, er få, ofte små og går over kort tid), er det også stor usikkerhet om hva langtids­effektene på hormoner, benhelse og generell aldring er.

Mange forskere understreker derfor at periodisk faste – hvis du vil prøve det – bør gjøres med forsiktighet, at du velger sunn mat når du spiser, og følger med på kroppens signaler.