bihulebetennelse

- Endelig er jeg kvitt bihulesmertene

Ny og effektiv behandling: Ballongdilatasjon mot tette bihuler.

ALT I ORDEN: – Jeg kjenner det er blitt lettere å puste gjennom nesen, forteller Tobias Eriksson, som får sjekket alt har grodd 
pent sammen av øre-nese-hals­spesialist Kristian Mydske Vegsgaard. FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen
ALT I ORDEN: – Jeg kjenner det er blitt lettere å puste gjennom nesen, forteller Tobias Eriksson, som får sjekket alt har grodd pent sammen av øre-nese-hals­spesialist Kristian Mydske Vegsgaard. FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen
Sist oppdatert

Fakta om bihuler

  • Bihuler er luftfylte lommer bak den benete delen av ansiktet. Hver av de åtte bihulene har en liten åpning ut til nesehulrommet, hvor slim og puss dreneres gjennom.
  • Det er vanlig å skille mellom panne-bihuler (Frontalis), kjeve-bihuler (Maxillaris) og et par mindre bihuler (Sphenoidalis og Ethmoidalis) som befinner seg rundt neseroten.
  • Bihulene er kledd med et tynt slimhinnelag som normalt produserer en liten mengde slim som holder bihulene friske og fuktige. Ved infeksjon hovner slimhinnen opp, blir tykkere og seigere, noe som gjør dreneringen vanskelig. Dette gir opphoping av slim og væske og økt trykk og smerte inne i bihulene.

Visste du at...

...bihulene er viktig for stemmen vår? Sammen med munnhulen, nesehulen og svelgrommet er de resonatorer for stemmebåndenes svingninger. De spiller derfor en stor rolle når det gjelder stemmens klang og styrke.

- Jeg føler meg som et nytt menneske, sier Tobias Eriksson. På grunn av kronisk tette bihuler hadde han i mange år trykk­smerter, dotter i ørene og hyppig øresus. En operasjonsmetode med ballong ble redningen.

Den som har hatt en skikkelig bihulebetennelse i løpet av livet, vet hvor vondt det er når det verker i pannen, kjeven, rundt nesen eller bak øynene. I alle disse hule luftlommene skal luft ventileres inn og slim dreneres ut, men når denne «mekanismen» ikke fungerer, gir det trykksmerter og den karakteristiske «tett i skallen-følelsen». Ett sted mellom fem og 15 prosent av befolkningen sliter med kroniske bihulebetennelser.

Ond bihule-sirkel

29 år gamle Tobias Eriksson er blant dem som har lang fartstid. Gjennom hele 20-årene har han befunnet seg i den onde bihulesirkelen, der den ene betennelsen har avløst den andre.

- Jeg hadde konstant trykk her. Og her, og her, viser han og trykker mot sine gamle «problemområder»; pannen, under øynene og ved ørene. Frem til 30. mars i år kunne selv en liten tur med heis være nok til å gi ham plagsomme dotter i ørene. Stadig måtte han holde rundt neseryggen for å utligne luft i øretrompeten.

Startet med forkjølelse

- Det startet med en forkjølelse for omtrent 10 år siden. Før det hadde jeg ingen spesielle problemer med luftveiene eller ørene, forteller den snekker­utdannede svensken som kom flyttende over grensen til Fredrikstad for seks år.

Friluftsliv har alltid vært hans store hobby og lidenskap, og Tobias reiser gjerne et stykke med fly for å kunne fiske, gå i fjellet eller dykke. De siste årene har disse turene gitt ham mer enn bare gode naturopplevelser.

- Det ble stadig vondere å fly. Jeg fikk særlig vondt i pannen og ut mot ørene fordi jeg ikke klarte å utligne trykkforskjellen. Verst var det under og etter lange flyturer. Da kunne smertene sitte i flere dager etterpå.

Alltid sliten

Noe av det verste med å være kronisk plaget med bihulene, forteller han, var likevel følelsen av å være tom for energi.

- Jeg følte meg nesten alltid tung i hodet. Etter endt arbeids­dag endte jeg på sofaen og slet for å komme meg opp. Alt var et ork.

Nesespray i alle varianter har vært en hyppig brukt medisin de siste årene. For øvrig den eneste Tobias har kunne benytte.

- Da jeg for noen år siden fikk en kraftig bihulebetennelse fant jeg ut at jeg er allergisk mot antibiotika. Jeg fikk masse utslett og måtte avbryte kuren. Men antibiotika ville uansett ikke vært noe mer enn midlertidig hjelp mot mine plager.

TETTE FORHOLD: – Her skal det gå luft inn og slim ut, men hos deg var hverken ventilering eller drenering særlig god, sier øre-nese-halsspesialist Kristian Mydske Vegsgaard til Tobias Eriksson. Etterkontrollen viser at bihulene nå fungerer som de skal. Sykepleier Inger-Louise Paulsen til høyre.
TETTE FORHOLD: – Her skal det gå luft inn og slim ut, men hos deg var hverken ventilering eller drenering særlig god, sier øre-nese-halsspesialist Kristian Mydske Vegsgaard til Tobias Eriksson. Etterkontrollen viser at bihulene nå fungerer som de skal. Sykepleier Inger-Louise Paulsen til høyre.

Fikk øresus

Da Tobias fikk øresus – på toppen av de andre plagene – for to år siden, fryktet han det verste. Hadde han nå pådratt seg en varig yrkesskade etter årene på støyfylte byggeplasser? Susingen gikk på nattesøvnen løs, noe som gjorde ham enda mer sliten.

Bihulebetennelse (sinusitt)

  • Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk bihule­betennelse.
  • Akutt bihulebetennelse skyldes spredning av bakterier eller virus fra nesen og inn i bihulene. Typiske symptomer er renning av snørr, nesetetthet, ansiktssmerter, særlig murrende smerter i kinn og panneregion eller tannpine fra tenner i overkjeven, feber og tap av luktesans.
  • Dersom det blir liggende igjen puss i bihulene, kan dette føre til stadig oppblussing av betennelser, noe som skader slimhinnene og kan gi kroniske plager.
  • Kronisk bihulebetennelse kan også skyldes andre faktorer som gir dårlig drenasjeforhold i bihulene som allergi, astma, røyking, nesepolypper og neseskader.
  •  Akutt bihulebetennelse som har vart i over tre måneder – uten at behandling har gitt effekt – defineres som kronisk. 
  • Mellom 5 og 15 prosent av befolkningen har kroniske betennelse i bihuler og neseslimhinner. Yngre og middelalderne er mest utsatt.

Kilder: Volvat og Store medisinske leksikon, Norsk Helseinformatikk

- Det viste seg at jeg var heldig med øresusen min og at jeg ikke hadde en yrkesskade. Øre­susen var rett og slett et resultat av bihuleplagene mine, forteller en lettet Tobias.

For ham ble undersøkelsen hos øre-nese-halsspesialist Kristian Mydske Vegsgaard ved Volvat i Fredrikstad starten på det han omtaler som å «bli et nytt menneske». Og den forvandlingen gikk fort etter at han fikk tilbud om operasjon.

Revolusjon for bihulene

CT-bilder avslørte trange, trolig medfødte, forhold både i panne-bihulene og i bihulene i øre­området hos Tobias. Den gode nyheten var at de kunne utvides på en «snill» måte ved hjelp av en forholdsvis ny operasjonsmetode, nemlig ballongdilatasjon.

- I stedet for å bore vekk ben, slik man gjør med tradisjonell bihulekirurgi, kan vi flytte ben med en spesialballong som utvider bihuleområdet, forklarer Vegsgaard.

Han mener ballongteknikken har revolusjonert behandlingsmulighetene for bihulepasienter.

- Metoden er skånsom, treffsikker, gir minimal risiko for arrdannelser og sammenvoksinger, og ikke minst gir den lite smerter etterpå. Her er sjelden behov for mer en et par dagers sykemelding. Langtidsstudier viser dessuten at de aller fleste har svært god effekt og at det holder med ett inngrep, sier Vegsgaard.

Av de rundt 200 operasjonene som er gjort i Volvat-regi, omtaler han Tobias som en typisk pasient. Fordi trange anatomiske forhold i bihulene ofte er kilden til betennelsene, og ikke bakterier og virus, får de med kroniske plager høre av fastleger at «vi ikke finner noe galt. Ingen funn på blodprøver».

- I slike tilfeller, og særlig ved trykkrelaterte problemer, slik Tobias har hatt, må det videre utredning til med CT, påpeker Vegsgaard.

NYTTIGE CT-BILDER: CT-bildene avslører hvor og i hvilke bihuler forholdene er så trange at det kvalifiseres for operasjon. FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen
NYTTIGE CT-BILDER: CT-bildene avslører hvor og i hvilke bihuler forholdene er så trange at det kvalifiseres for operasjon. FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen

Rask og enkel ­operasjon

Drøyt 40 minutter i narkose på operasjonsbenken var det som skulle til for å gi Tobias en mindre plagsom hverdag. Via nesen gikk Vegsgaard inn med den lille spesialballongen som har utvidet området i pannebihulen og ved øret. I tillegg ble de forstørrede nesepolyppene til Tobias fjernet. Polypper kan i mange tilfeller være en medvirkende årsak til bihuleplager.

Ikke alltid bihulene

Selv om smerter i ansiktet er typisk symptom på bihulebetennelse og tette bihuler, er det viktig å sjekke nakken. Muskelspenninger fra nakken kan nemlig gi smerter i panne, neserot og kjeve, akkurat som ved bihulebetennelser. Hva som er hva, kan blant annet avdekkes ved CT-undersøkelse, ifølge øre-nese-halsspesialist Kristian Mydske Vegsgaard.

- Jeg reiste hjem et par timer etter operasjonen, og to dager etterpå kunne jeg gå på jobb. Det eneste jeg har måttet passe på er å skylle nesen med saltvann i ukene etterpå. Det er en jobb jeg gjerne gjør, forteller pasienten selv.

Bedre pust og søvn

At operasjonen skulle gå så smertefritt og gi så god effekt var mer enn han hadde turt å håpe på.

- Øresusen på høyre side forsvant faktisk med én gang. Nå henger det bare litt igjen på venstre side, men det har blitt merkbart svakere der også, så jeg sover bedre. Det er lettere å puste gjennom nesen, og ikke minst er den trykkende følelsen i ansiktet borte, oppsummerer Tobias under etterkontrollen.

Seks uker etter operasjonen satt han om bord i et fly på vei til Sveits. Det var en tur som på sett og vis ble selve lakmustesten på om operasjonen hadde vært vellykket eller ikke. Hvordan ville bihulene takle opp- og nedstigning?

- Jeg kjente ingen smerter i bihulene, og jeg fikk heller ingen dotter i ørene. Det var helt fantastisk. Heretter slipper jeg å pine meg gjennom hver eneste flytur!

Nå har han også tatt i bruk dykkeutstyret sitt, som har ligget urørt i to år etter et dykk der han følte hodet skulle sprenges i filler.

- Jeg har dykket to ganger og har vært nede på fem–seks meter uten å merke noe som helst i bihulene, forteller Tobias.

Slik foregår operasjonen

  • Ballongdilatasjon er bokstavelig talt en utvidelse av bihulene ved hjelp av en liten ballong. Ved hjelp av kameraveiledning plasseres den 66 mm store ballongen i den betente bihulen før den så fylles med saltvann, slik at de minste og skjøreste bihulebena rundt brekker. Dette er selve poenget med inngrepet for å kunne gjenåpne de blokkerte åpningene.
  • Bihulene blir deretter sprøytet med desinfiserende væske for å skylle ut puss og slim. Bena som er brukket vil raskt gro og feste seg i sine nye posisjon, slik at bihulene kan tømme seg selv.
  • Operasjonen omtales som «ublodig» og utføres vanligvis i narkose. I tillegg til behandling av pannebihuler, egner metoden seg for behandling av øretrompeten.

Kilde: Volvat.no og Acclarent

Mener flere kan få hjelp

Vegsgaard har hørt mange lignede gladhistorier og håper ballongmetoden kan bli førstevalg ved bihulekirurgi i Norge, slik den nå er i USA. Det vil i så fall bety hjelp til langt flere bihulepasienter enn det kirurgene kan gi i dag. Selv om metoden har vært benyttet i Norge noen år, er det fortsatt først og fremst private sykehus som tilbyr den.

- Hvem er aktuelle for dette inngrepet?

- Den kan være aktuell for alle med kronisk tette bihuler og tilbakevendende bihule­betennelser. En annen aktuell pasientgruppe er voksne ørebarn, som kanskje hatt flere operasjoner og dren, men som fortsatt sliter med luftutligning og mellomøreplager. Der kliniske undersøkelser viser trange forhold kan vi utvide ved hjelp av såkalt øretrompet-dilatasjon. Også allergikere med trange bihuler kan ha effekt av metoden, fordi utvidede bihuler vil gi bedre effekt av allergi­medisiner, forklarer han.

Spesielle yrker og ­klima

Så er spørsmålet: Er det noen av oss som er særlig utsatte for bihuleplager? Og det er det. Du er for eksempel mer utsatt for bihulebetennelser dersom nesen din er skjev eller skadet, eller hvis du har polypper eller allergier som blokkerer nese eller bihuler. Også røyking, inkludert passiv røyking, gjør deg mer utsatt. Det samme gjelder hvis du jobber som flyver eller dykker.

- Hos en del kvinner starter problemene i forbindelse med svangerskap, der hormonelle endringer påvirker bihuleslimhinnene. Vi ser dessuten at nordmenn og skandinaver er generelt mer utsatt for bihulebetennelser enn folk i andre steder i verden. Dette har rett og slett med våre klimatiske variasjoner å gjøre, forklarer øre-nese-halsspesialisten.

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2015, og sist oppdatert 22/08 2017.

Les også