Forkjølelsens forløp:

Etter at man har blitt smittet så går det 2-3 dager før sår hals, tretthet og eventuelt feber (-følelse) oppstår. En dag eller to etter dette kommer de typiske forkjølelsessymptomene. Deretter kan forkjølelsen ta én av tre veier:

1. Det vanligste er at man blir gradvis friskere slik at man har blitt kvitt alle symptomene i løpet av en ukes tid etter at de første symptomene oppstod.

2. Noen blir kvitt alle symptomene unntatt hosten som kan vedvare opptil 3 uker til før man blir helt frisk.

3. Noen uheldige opplever først en bedring, men så blir de plutselig verre igjen. Dette kan bety at forkjølelsen har blitt komplisert med en bakterieinfeksjon i tillegg, for eksempel lungebetennelse.

Kilde: OnlineLege.no

Forkjølelse er de symptomene som oppstår to-tre dager etter at man har blitt smittet med et forkjølelsesvirus.

- Forkjølelse skyldes oftest et virus, men det kan en sjelden gang være en bakterie som kan gi lignende symptomer.

Det sier lege Stig Bruset ved Regnbuen Helsesenter.

De fleste av oss kan være bærere av disse virusene eller være utsatt for smitte uten å bli syke.

Blir syk når immunsystemet svekkes

- Hvis immunsystemet er svekket grunnet stress, lite søvn, mangel på vitamin D eller andre viktige næringsstoffer, er risikoen større for å bli syk. Kulde er kjent for å kunne nedsette immunforsvaret og kan øke risikoen for sykdom både i luftveiene og urinveiene, sier han.

Se også opp for komplikasjoner som kan komme etter en forkjølelse.

- Når man er syk er immunsystemet litt slått ut av infeksjonen og det gjør oss mer utsatt for andre infeksjoner i tillegg, ifølge lege og patolog Pål Branæs.

Immunforsvaret vårt har nemlig flere ansvarsområder, slik at når det er opptatt med en infeksjon nede i luftveiene er det lett at andre virus eller bakterier ser sitt snitt til å etablere seg og dermed skape sykdom i ører, mandler eller bihuler.

Ingenting som hjelper

Når det gjelder å forkorte forkjølelsen derimot, er det i bunn og grunn ingenting som er medisinsk anerkjent at hjelper.

Det bekrefter overlege Jørgen Vildershøj Bjørnholt ved Folkehelseinstituttet.

- Det er vanskelig å kvalitetssikre råd for forkjølelse, siden det alltid vil være en diskusjon om dokumentasjon, sier overlegen.

- Jeg vil heller påpeke viktigheten av at medisiner skal brukes i henhold til bruksanvisning, at alle medisiner kan gi bivirkninger og at det kun dreier seg om lindring av symptomer, sier han.

Sunn fornuft

Dette gjelder også allment anerkjente råd som å innta solhatt, C-vitaminer og så videre, ifølge overlegen.

- Ser man på rådene som gis, så handler de om at sunne folk ikke blir så syke som dem som allerede hangler litt, er slitne eller ikke spiser godt, sier Bjørnholt, vil heller gi følgende råd:

- Spis sunt, både for å forebygge og for å bli fortere frisk, vær i ro og unngå fysiske overanstrengelser mens du er syk. Bruk i det hele tatt sunn fornuft, også når du tar den individuelle vurderingen om du trenger en sykedag, fortsetter han, og påpeker at ved feber bør man være hjemme uansett.

- Det er viktig at man gjør sitt for å unngå å smitte andre. Håndhygiene er viktig, enten håndvask med såpe eller desinfeksjon, og ikke være i tett fysisk kontakt med andre eller hoste dem opp i ansiktet, sier Bjørnholt.

Klart nei til antibiotika

Overlege Jørgen Vildershøj er opptatt av at vi ikke skal behandle forkjølelse med antibiotika.

- Antibiotika har ingen effekt på virus, lindrer ikke plagene og vi risikerer bivirkninger som kvalme, magesmerter og diaré. Bruk av antibiotika for behandling av luftveisinfeksjoner forårsaket av virus er en av de viktigste årsaker til unødig antibiotikabruk og bør unngås, sier han.

Branæs følger opp:

- Et poeng hva angår luftveisinfeksjoner er å finne ut om det er bakterier eller virus som er årsaken. Er det virus hjelper det ikke med antibiotika.

- Enkelte pasienter påstår hardnakket at det hjalp med antibiotika mot de samme symptomene sist de fikk det, men da har enten legen stilt feil diagnose (at det var lungebetennelse og ikke forkjølelse) eller forkjølelsen gikk over av seg selv akkurat i det tidsrommet man startet antibiotikaen, sier han.

Vaksine har ingen hensikt

- Ikke kan vi vaksinere oss mot forkjølelsesvirusene heller, siden det er forskjellig virus hver gang, sier Branæs.

Det finnes minst 200 forskjellige typer forkjølelsesvirus. I tillegg forandrer de seg (muterer) hele tiden.

Når det gjelder influensavirus så kan vi vaksinere oss fordi det da er snakk om en bestemt type virus som reiser jorden rundt, og som vi har laget en vaksine mot innen den kommer til Vesten.

Forkjølelse eller influensa?

Det er ikke så enkelt å vite om det er forkjølelse eller influensa, ifølge Branæs.

Men man vet gjerne når epidemien har kommet hit til landet, og tar også prøver av de første tilfellene for å være sikre.

- Forkjølelser som er sterke kan naturlig nok feildiagnostiseres som influensa når influensaepidemien er her. Det kan derimot gå ille for enkelte kroniske syke og eldre over 65 år dersom deres influensa oppfattes som forkjølelse og man sendes hjem og utvikler kraftige influensasymptomer, sier Branæs.

Det dør 1500 mennesker i disse kategoriene i Norge hvert år. Kronisk syke og eldre over 65 år bør derfor vaksineres mot influensa.

Influensavaksine derimot...

- En influensavaksine inneholder ufarliggjort influensavirus av den typen som er på vei til Norge. Dette trener opp immunsystemet mot virus av tilsvarende utseende og slår ned influensaviruset så snart det kommer inn i kroppen. Man rekker ikke å få symptomer engang (influensa), sier Branæs.

- Det finnes også tabletter å ta (Tamiflu/Relenza) som kan lindre noe og forkorte forløpet noe, men heller ikke dette er antibiotika, sier han.

Influensa eller forkjølelse?

Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er forskjellige virus som står bak. I følge amerikanske Centers for Disease Control and Prevention, og U.S Food and Drug Administration, kan følgende si noe om hva som er hva:

Generelt er influensa verre og mer langvarig enn forkjølelse, og symptomer som feber, kroppssmerter, hodepine, ekstrem slitenhet og tørrhoste er mer intense.

Ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen, eller sår i halsen.

Typisk for influensa er høy feber og høy grad av sykdomsfølelse i nærmere én uke. Ofte trenger man ytterligere en uke på å komme til hektene igjen.

Forkjølelse gir generelt ikke alvorlige helseproblemer som lungebetennelse, bakterieinfeksjoner eller sykehusinnleggelse.

Kilde: NHI.no

Dette kan prøves:

Selv om det ikke finnes noen behandling for forkjølelse, er det mulig å forebygge og lindre symptomer.

Branæs har noen råd du kan prøve ut:

1. Paracetamol: Smertestillende og febernedsettende. Lindrer derfor ubehag ved, men ikke varigheten av, forkjølelse.

2. Betennelsesdempende: Ibux, Ibumetin, Voltaren og tilsvarende ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) har febernedsettende og smertestillende effekt og lindrer derfor symptomene, men ikke varigheten av forkjølelse.

3. Slimhinneavsvellende nesedråper/spray/tabletter (eks: Rhinox eller Otrivin spray, Rinexin tabletter etc.): Inneholder adrenalin og får derfor blodårene inn til neseslimhinnen til å krympe. Dette reduserer hevelsen til neseslimhinnene, reduserer neserenningen og gjør det lettere å puste. Drenasjen fra bihulene bedres også og midlene forebygger dermed også bihulebetennelse som er én av de komplikasjonene forkjølelsen kan gi.

4. Slimløsende tabletter: Brukes ved kronisk bronkitt og derfor sliming nedover i luftveiene og ikke mot tett nese eller andre forkjølelsessymptomer.

5. Ligge høyt med hodet: Dette gjør at mindre blod renner til nesen og dermed vil også nesen renne mindre (blodet inneholder mye vann).

6. Drikke godt: Dette gjør snørret mindre seigt og bedrer også allmenntilstanden.

7. Saltvannsskyllinger: Kok selv eller kjøp oppløsning på apoteket. Skylling med "nesehorn" (fås kjøpt på apoteket) er sannsynligvis mer effektivt enn saltvannsspray.

9. Følgende hevdes å kunne lindre symtomer: Hostedempende produkter. Salver med mentol, eukalyptus eller mentol hevdes å kunne bedre luftpassasjen ("åpner nesen") og hoste. Svarthyllebær, hvitløk, sink, honning, C-vitaminer, solhatt og probiotika kan også ha en viss effekt for noen.

Les også:

Sjekk om du har kyssesyke

Prosit, tenkte du på sex?

8 tegn på at du har et helseproblem

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!