Han forlot meg for en yngre kvinne. Nå angrer han og ber om tilgivelse

Det er et par måneder siden datteren min fortalte meg at eksmannen min, Geir, bor alene på en liten hybel, fylt med anger over at han forlot meg. Da hun sa det, kjente jeg at jeg ble varm innvendig. 

Så da varte ikke forholdet til den nye kvinnen lenger, nei!

I dag da jeg kom hjem fra jobben, hang det en stor, nydelig blomsterbukett på dørhåndtaket. Jeg visste at den var fra ham, «Nå er det i gang,» sa jeg til meg selv da jeg gikk inn. 

Og ganske riktig. I brevet som fulgte med buketten, som jeg nå så vidt har skummet igjennom, beskriver Geir seg selv og den blinde forelskelsen som grep tak i ham for et par år siden.

Han skriver at han ikke tenkte klart da han møtte henne, og at han var blendet av en illusjon om at denne kvinnen kunne gjøre livet hans bedre. Han setter ord på sin egen desperasjon og frykten for å bli eldre. 

Bak alle disse ordene prøver han å fraskrive seg ansvaret for at han faktisk bedro meg og avsluttet ekteskapet vårt til fordel for henne. 

Avslutningsvis ber han meg om å forstå ham og prøve å sette meg inn i hans situasjon. Han skriver med store bokstaver at det aldri var meningen å såre meg.

Han har fortsatt følelser for meg, og han skulle ønske at han kunne skru tiden tilbake og ha alt ugjort. 

Ordet unnskyld går igjen gjennom hele brevet. Han ber meg om å tilgi, og om å møte ham så snart som mulig.

Les også (+): Plutselig sto han der, 30 år siden jeg så ham sist. Jeg var på ingen måte forberedt på følelsene

Alt var som vanlig

Geir og jeg traff hverandre da vi var veldig unge, og vi bygget opp et stabilt og trygt liv sammen. Med to døtre og etter hvert et hus vi har brukt utallige timer på å restaurere, var vi sterkt knyttet til hverandre. 

Så kom altså denne andre kvinnen inn i bildet. Jeg kommer aldri til å glemme sjokket jeg fikk da Geir fortalte at han var forelsket i en annen og ville skilles. 

Jeg hadde ikke merket noe annerledes med Geir i det hele tatt. Han dro som vanlig ned til båtforeningen hvor han har vært formann i en årrekke. 

Han dro med broren sin til golfbanen på søndagene, og han kom hjem til middag, som vanlig. Av og til jobbet han overtid, men det har han alltid gjort.

Jeg følte meg først og fremst naiv og latterliggjort da bedraget hans kom for dagen. Han var så sikker i sin sak, og han lot meg heller aldri få prate ut om hvordan jeg opplevde det. 

Han hadde det altfor travelt med å leve sammen med henne i offentlighet. Han tok kun med seg sine personlige eiendeler, og da jeg krevde at han skulle overføre huset på meg, gjorde han det uten å blunke. 

Det var hans oppreisning til meg. Han skammet seg vel litt og ville vise omverdenen at han tross alt ikke krevde noe annet av meg enn friheten til å gå. Så sikker var han altså på sin kjærlighet til denne 11 år yngre kvinnen.

Han flyttet inn til henne, og siden har jeg ikke sett ham. 

Datteren min sa noen ord om at hun syntes det ville ha vært hyggelig om vi fant tilbake til hverandre, men så tok hun seg i det og trakk på skuldrene. «Jeg forstår det jo hvis du ikke ønsker ham tilbake,» sa hun.

Les også (+) Han løy for meg i fire år. Sannheten gjorde meg kvalm og redd

Et godt liv

Jeg er ferdig med Geir, og jeg er helt sikker på at jeg aldri kommer til å bli sammen med ham igjen. 

Han har mistet absolutt alt nå, og jeg klarer ikke engang å føle medlidenhet med ham. 

Jeg er ferdig med sorgen over skilsmissen, og jeg har kommet meg ovenpå igjen. Jeg har lagt planer for tiden fremover, uten Geir. Jeg kommer hverken til å møte ham, takke for blomstene eller svare på brevet hans. 

Han holdt seg unna alle familieselskaper hos døtrene våre så lenge han var sammen med denne andre kvinnen, men nå kan det hende at han dukker opp der igjen. 

Det skal jeg takle. 

Det slår meg også nå at Geir ikke eier nåla i veggen. Men det kan han takke seg selv for. 

Han har av egen fri vilje overlatt huset og alt innboet til meg. Jeg mistenker ham for å ønske seg tilbake på grunn av det materielle.

Tenk så bekvemmelig det ville ha vært å flytte tilbake, for hos meg er alt slik det var da han bodde her. Alt unntatt meg, for jeg er ikke lenger den samme som før. 

Jeg har vært igjennom en vanskelig følelsesmessig tid, og mye har endret seg i meg som en følge av det. Jeg er blitt sterkere. Jeg trenger ingen mann.

Jeg har bestemt meg for én ting: Nå skal jeg bestemme over meg selv og leve det livet jeg selv ønsker. Et liv alene er for meg et godt liv! 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller