Han forlot meg for en yngre kvinne. I krisen ble han selv forlatt

Hun har vått hår og roser i kinnene etter å ha gått et par raske kilometer i regnet. Elises øyne skinner.

– Livet er godt, slår hun fast, først som sist. 

– Jeg har fire voksne barn, og vi står hverandre nærmere enn noensinne. De har også beriket meg med seks fine barnebarn. Det eneste som er trist, er at Roger ikke får gleden av å se dem vokse opp, fortsetter hun.

Roger er mannen hun holdt sammen med siden datidens gymnas. Og som hun et par år senere, da de var knapt 20 år unge, sa ja til i kirken, mens tvillingdøtrene deres ennå var bare en nesten usynlig kul på magen.

– For oss var det ingen dramatikk knyttet til at jeg ble gravid så ung. Vi hadde allerede bestemt oss for å dele livet. Vi var kort og godt lykkelige sammen. I så å si alle år, legger hun til. – Inntil den slangen av en kvinne banket på vår dør.

Jobbet utenlands

De fikk alle barna sine mens de var i begynnelsen av 20-årene.

– Vi var mye ute i naturen og stortrivdes med å ha vår egen familie. Begge kom vi fra gode bondehjem og verdsatte sterke familiebånd, forteller Elise.

På grunn av mannens jobb bodde de flere år utenlands, fordelt på flere perioder.

– Det var en fin og samlende erfaring for oss seks. Barna våre lærte seg flere fremmede språk og kulturer å kjenne, og som hjemmeværende hadde jeg god tid til både mann og barn. Og slik gikk årene, uten at noen av dem hverken kunne klage over sykdom, krangling, dårlig økonomi eller annen uro og bekymring. Etter hvert flyttet de hjem til Norge igjen.

– Det var først etter at alle barna var voksne og hadde flyttet ut, at det gikk skeis for oss. Det kom totalt uventet, sier hun.

Det startet med at ektemannen fikk et nytt jobbtilbud utenlands. Denne gangen i Asia.

– Jeg tenkte meg lenge og vel om. Det kunne jo bli et nytt eventyr for bare oss to. Med tungt hjerte kom jeg frem til at det ble umulig for meg å forlate barn og barnebarn. Den yngste datteren vår var nyskilt og sa rett ut at hun trengte å ha meg i nærheten.

– Hvordan reagerte han på det?

– Roger var synlig rastløs etter å komme seg ut i verden igjen. Norge hadde blitt for lite for ham. Han ønsket å dra enten jeg ble med eller ikke, og jeg kunne jo ikke nekte ham det.

Elise sier at hun stolte på sin mann og bestevenn gjennom mange år.

– Var det ikke litt surt at han ikke valgte å bli hjemme med deg og familien?

Hun tenker seg om. Det er åpenbart at hun ikke vil si noe galt om ham. Generelt er det noe ved Elise som umiddelbart forteller deg at hun ikke er en som snakker andre ned.

– Jeg kjente ham godt. Og jeg forsto ham, svarer hun.

– Han hadde aldri den samme roen i seg som meg. Roger trengte hele tiden å oppleve noe nytt, både faglig og personlig. Og han slet nok litt med at årene går fort. «Lengst varer livet om du nyter hvert sekund», gjentok han ofte.

Hun forteller at ektemannen så godt ut, også i godt voksen alder. Høy og veltrent med en tykk, sølvfarget hårmanke. En mann med både selvtillit og suksess.

– Dessverre søker enkelte kvinner etter det siste. Sett med mine og barnas øyne ble han et offer for en sånn kvinne. Til da hadde vi så å si hatt følelsen av å leve i et paradis. Hun ble som en slange i våre liv.

Les også: (+) Jeg nektet å akseptere vår kommende svigerdatter. Så skjedde det noe merkverdig

Ung fristerinne

Etter at mannen hadde bodd et år utenlands, kom han slukøret hjem og betrodde kona at han hadde vært utro. Affæren med en ung, asiatisk kvinne hadde pågått et halvt år.

– Den dårlige samvittigheten holdt på å ta livet av ham.

Det er ingen tvil om at han vekket Elises sympati.

– Jeg tilga ham, ja. Sporenstreks.

– Hadde du aldri mistanke?

– Hvis det hadde skjedd her hjemme, ville det nok ha vært lettere å merke at han forandret seg. Siden han var så langt borte, gikk det meg hus forbi.

Hun stilte betingelser for å ta ham tilbake.

– Jeg krevde at han kom hjem og at han kuttet all kontakt med damen.

Hun sier ingenting om sine egne følelser. Først da jeg spør, slår hun fast at «selvsagt gjorde det fryktelig vondt å få vite». Ektemannen kom hjem så snart han kunne avslutte jobben utenlands.

– Og elskerinnen fulgte etter på neste fly.

Les også (+): Jeg var supermammaen som gjorde alt. Til slutt sa det stopp

En sterk avskjed

Elises milde, grå øyne blir mørkere når hun kommer inn på «henne».

– Roger var billetten hennes ut av fattigdommen. Jeg vet at han ba henne holde seg unna, men hun ga ikke opp.

– Kjempet du for å beholde ham?

– Det er umulig å klamre seg til en mann som lar seg lure av en sexy skjønnhet. Det var best at vi ble skilt.

Hun innrømmer at det nærmest knuste henne, at hun følte seg lite verdt.

– Hvordan reagerte barna?

– De vendte ryggen til faren og hans nye liv. «Vi kjenner ham ikke igjen, mamma», sa de. Hverken venner eller familie kom i bryllupet hans. En måned etter fikk han vite at han hadde kreft, og at han var døende.

– Jeg fikk vite det av moren hans. Den nye kona hadde bedt ham flytte ut. Hun hadde andre planer enn å pleie en døende. Moren hans var for gammel til å påta seg oppgaven. Derfor ringte jeg ham og sa: «Du får komme hjem».

Hun gjør ikke noe nummer ut av uselviskheten.

– Dessverre tok det ikke så mange månedene før Roger forlot oss på nytt, men da med oss alle samlet rundt seg. Han døde med fred i hjertet, og det samme fikk vi. Vi fikk vist barna at kjærligheten mellom oss til slutt var den sterkeste, og at det er mulig å slutte fred med hverandre selv om det har vært tøffe tider, sier hun og smiler. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller