Populært kosttilskudd kan være farlig - i verste fall krever det et nytt organ
Ifølge ekspert er jern blant kosttilskuddene du skal være varsom med å ta.
Kroppen trenger jern. Det gjelder spesielt for kvinner i fruktbar alder som menstruerer. Men selv om jern er viktig for flere av kroppens sentrale funksjoner, må vi ikke få for mye jern, forklarer Alexandr Parlesak, lektor i ernæring og helse ved Københavns Universitet.
Det anbefalte inntaket av jern for kvinner i fruktbar alder er nesten 60 prosent større enn for menn. Det betyr at et daglig inntak på 15 mg jern om dagen dekker behovet for nesten alle kvinner, mens et daglig inntak på 9 mg er tilstrekkelig for nesten alle menn.
Men faktum er at menn generelt inntar mer jern enn kvinner.
– Kvinner har både behov for mer jern fordi de menstruerer og mister jern gjennom hemoglobinet i menstruasjonsblodet, men også fordi mange kvinner spiser mer plantebasert enn menn. Den primære kilden til høyt absorberbart jern er kjøtt, og det spiser menn bare mer av, sier Alexandr Parlesak og legger til at hvis man lever som vegetarianer, eller bare spiser mindre kjøtt, bør man gå etter fullkornsprodukter, som også inneholder en del jern.
Problemet er imidlertid at konsentrasjonen ikke er nær så høy som i kjøtt, og at kroppen har vanskeligere for å ta opp jern fra fullkorn og planter. Dermed ikke sagt at du nødvendigvis er i jernunderskudd hvis du spiser mindre kjøtt, det er bare noe man bør være oppmerksom på.
Selv om spesielt kvinner har behov for mer jern, bør man ifølge Alexandr Parlesak ikke bare supplere med et tilskudd av jern.
– Jeg mener ikke at noen skal ta et ekstra tilskudd av jern, med mindre man har vært hos legen og fått målt sin jernstatus. Det er to indikatorer i blodet som kan måles - den ene er proteinet ferritin, og den andre er jernmetningen av proteinet transferrin, som hver kan fortelle om man lider av enten jernmangel eller -opphopning, sier han og utdyper:
– Andre tilskudd derimot kan du fint ta uten å konsultere legen din. Det gjelder blant annet D-vitamin i vintermånedene, som for øvrig er en god idé. Med jern må man bare være forsiktig. Selv om det er retningslinjer som har satt en øvre grense på 60 mg for hvor mye jern man kan innta, så kan det være vanskelig å vurdere hvor mye det egentlig er.
”Man skal ikke tenke, jo mer, jo bedre”
Ifølge Alexandr Parlesak hersker det ofte en oppfatning om at jo mer, jo bedre. Noe han blant annet tilskriver det økte fokuset på kosttilskudd som har vært de siste årene.
Faktum er bare at vårt behov for tilskudd av bestemte vitaminer og mineraler - herunder også jern - langt fra er så uttalt som det virker til, sier han.
– Man skal ikke tenke "jo mer, jo bedre". Men det kan godt være vanskelig å huske når en hel industri forteller oss noe annet. De produserer med et ønske om at vi skal konsumere. Det er det samme som gjelder for protein. Du kan lese på forskjellige matvarer at de har et høyt innhold av protein, og så tenker man automatisk at andre matvarers innhold av protein ikke er høyt nok, og så velger du produkter med et høyt innhold, 'for det må være bedre'. Det er bare ingen som forteller oss hva som skjer hvis vi ikke spiser nok protein - og det samme gjelder for mange kosttilskudd.
– Jeg var virkelig sjokkert da vi gjorde en studie med danske kvinner i perimenopause. Det viste seg at 2/3 av kvinnene hadde tatt et kosttilskudd, og 43 prosent av disse kosttilskuddene inneholdt jern. Det har kanskje vært nødvendig i enkelte tilfeller, men det er så individuelt hva vår jernstatus er, hva man spiser, og hvor effektive kroppene våre er til å ta opp jern, så det kan godt være at fem, 10 eller 15 prosent av kvinnene har hatt et lavt jerninnhold i kroppen, men ikke 80 prosent av kvinnene som tok kosttilskudd.
For mye jern kan være farlig
For mange kan et jerntilskudd også være vanskelig for kroppen å tåle, fordi den ikke er vant til å få jern i så ren form. Mange som tar et tilskudd av jern kan derfor oppleve bivirkninger som luft i magen og forstoppelse ledsaget av en følelse av vondt i magen, forteller Alexandr Parlesak.
Han legger til at det er enda en av årsakene til at man bør være forsiktig med å ta jerntilskudd uten å ha snakket med legen sin først.
Jern lagres primært i leveren, hvorfra det transporteres videre rundt i kroppen når det er behov for det. Fordi leveren fungerer som primært jerndepot, er det også det organet som tar mest skade hvis du tar for mye jern.
I ytterste konsekvens kan det kreve en levertransplantasjon, fordi skadene er permanente, selv om dette skjer ekstremt sjeldent.
– Problemet med jern er at når det først har kommet inn i kroppen, så har den vanskelig for å bli kvitt det igjen, og det akkumuleres i kroppen - og i særdeleshet i leveren, som i ekstreme tilfeller forgiftes, forklarer Alexandr Parlesak og understreker samtidig at det er en langvarig prosess å nå dit hvor leveren tar alvorlig skade. Det er altså ikke noe som skjer hvis du har tatt for mye jern over noen uker, og at du vil få symptomer som gir så mye ubehag at man oftest oppsøker lege før det går så galt.
Det er Alexandr Parlesaks overbevisning at de fleste i gjennomsnitt får tilstrekkelig med jern gjennom kosten, og at det er der man bør sette inn først - altså ved å spise jernholdige matvarer som kjøtt, lever og blodpølse.
Men hvis du har symptomer som restless legs syndrome (RLS), er blek, føler deg trøtt og får den ene infeksjonen etter den andre, kan det være tegn på at du lider av jernmangel.
I så fall bør du oppsøke lege som kan bekrefte eller avkrefte tilstanden før du tar jerntilskudd, anbefaler han og legger til at det også kan være andre forklaringer på noen av disse symptomene, som mangel på vitamin B12.
Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.