Derfor rammes kvinner oftere enn menn og dette kan du gjøre

30 prosent av befolkningen over 30 år rammes, kvinner hyppigst. Kirurg Ivan Letterfors har 35 års erfaring med behandling av dette. Her svarer han på de 10 vanligste spørsmålene om åreknuter. 

1. Hva er forskjellen på åreknuter og sprengte blodkar?

– Åreknuter, eller varicer som de også kalles, oppstår når blodsirkulasjonen i venene i beina blir dårligere. Den vanligste årsaken er såkalt venøs insuffisiens, som skyldes at klaffene i venene som skal lukke når blodet pumpes tilbake opp til hjertet, ikke fungerer som de skal, forteller kirurgen. 

Han forklarer at en del av blodet derfor blir stående i blodårene i bena, noe som øker trykket mot karveggene. Det kan medføre utposninger og skader på karene, som ytterligere forverrer sirkulasjonen. 

Åreknuter kan se ut som vridde lilla eller blå kar.

– Sprengte blodkar består av sprukne blodkar i huden og kan se ut som tynne trådlignende blå eller lilla blodkar. Hvis de er mange, kan de ligne et spindelvev. Sprengte blodkar er som regel ufarlige og gir sjelden fysiske plager, men kan oppleves som skjemmende.

2. Hvorfor får man åreknuter og sprengte blodkar?

– Arv, alder og overvekt er de viktigste risikofaktorene. Jo eldre man er, jo større er risikoen for karforandringer siden blodsirkulasjonen blir dårligere med alderen. Livsstilen spiller også en stor rolle. Spiser du sunt og unngår stillesittende arbeid i lengre perioder, kan risikoen for å få åreknuter reduseres, sier Letterfors.

Arvelighet spiller også en viktig rolle. Hvis du har åreknuter i familien, øker risikoen for å utvikle dem.

Les også: Dette angrer vi mest på ved livets slutt

3. Hvorfor rammes kvinner oftere av åreknuter enn menn?

– Kvinner har større risiko for å utvikle åreknuter, muligens på grunn av hormonelle endringer under graviditet, menstruasjon og overgangsalder, som gjør veneveggene slappere. I forbindelse med en graviditet øker risikoen for å utvikle åreknuter og/eller sprengte blodkar, dels på grunn av hormonelle forandringer som gjør blodårene mindre elastiske, dels på grunn av trykkøkningen i magen i det lille bekkenet. 

For de fleste kvinner forsvinner plagene etter graviditeten. 

– I overgangsalderen faller østrogennivået i kroppen, noe som øker risikoen for åreknuter siden blodårene mister en del av sin elastisitet, samtidig som blodsirkulasjonen blir dårligere.

4. Hvordan foregår en undersøkelse?

– I dag kan vi ved hjelp av moderne ultralyddiagnostikk raskt og enkelt se hvordan blodgjennomstrømningen i bena fungerer og stille en korrekt diagnose. Dermed kan man få den rette behandlingen, uansett om det dreier seg om overfladiske eller dypere åreknuter.

5. Hvordan behandles åreknuter?

– Hvis det er snakk om milde til moderate symptomer og kun mindre nedsatt sirkulasjon, kan kompresjonsstrømper være en utmerket løsning. De gir støtte og kan minske hevelse og smerter ved å lette sirkulasjonen. 

Et godt alternativ til støttestrømper kan være reseptfri medisin med hestekastanje. 

– Hestekastanje har i undersøkelser vist seg å virke like godt som kompresjonsstrømper ved plager fra dypere liggende åreknuter ved å styrke blodsirkulasjonen i bena. Man må regne med at det kan ta en til to måneder før behandling med hestekastanje får full effekt.

Les også: (+) Foreldrene til Emma og Truls merket fort at tvillingene deres var veldig forskjellige

6. Når kan et kirurgisk inngrep være aktuelt?

– Hvis åreknuter gir så store plager at det påvirker livskvaliteten, bør kirurgiske inngrep overveies. I dag finnes det flere enkle og skånsomme behandlingsmuligheter som gir svært gode resultater med rask heling og minimal arrdannelse. 

Han forklarer at det vanligste er å gå inn i det skadede blodkaret ved hjelp av et kateter som varmes opp med laser, eller å bruke radiofrekvensteknikk for å stoppe og omdirigere blodstrømmen. 

– I kompliserte tilfeller kan det være nødvendig å fjerne en del av venen, men det skjer sjeldnere i dag. I de litt tynnere og mer overfladiske venene kan man anvende injeksjonsbehandling der man sprøyter inn et slags skum som får åreknutene til å krympe og forsvinne.

7. Hvordan er rehabiliteringen etter en åreknuteoperasjon?

– Inngrepet utføres poliklinisk, og du får en støttebandasje som skal sitte på i en til to uker, deretter kan du leve som normalt. Arrene blir minimale, og plagene forsvinner som regel helt.

8. Hvordan kan man behandle sprengte blodkar eller mer overfladiske åreknuter?

– I første omgang anbefaler jeg vanligvis pasientene å prøve en av de salvene som har en sammentrekkende og lindrende virkning og hemmer blodets koagulering, men også bidrar til å bleke misfargede overfladiske blodkar. 

Også ved mer overfladiske åreknuter og sprengte blodkar er kompresjonsstrømper et godt alternativ for å avlaste og stimulere sirkulasjonen.

– En eventuell operasjon av disse handler om hvor plagsomt pasienten opplever sprengte blodkar. For noen er det virkelig smertefullt å skulle vise bena. Selv om det oftest er en medisinsk ufarlig tilstand, må hver enkelt selv avgjøre om man ønsker å behandle karforandringer. I dag er det en enkel og sikker prosedyre, men man kan ikke regne med at det er noe som prioriteres innenfor det offentlige helsevesenet, sier kirurgen.

Les også: Mikrovanene som kan forlenge livet

9. Hvis jeg likevel vil gjøre noe med de åreknutene, hvilke muligheter er det da?

– I dag finnes det flere gode metoder for behandling av overfladiske åreknuter og sprengte blodkar. Hvis det dreier seg om mindre områder, er det vanlig å behandle med en spesielt utviklet og tilpasset laser som får de overfladiske venene til å krympe og blekes. Man kan også behandle med skleroterapi, der man innfører et skum i blodkaret som får karet til å trekke seg sammen og krympe. Begge disse behandlingstypene gir svært gode resultater. 

Letterfors sier at du bør kontakte lege hvis åreknutene gir smerte, kraftig hevelse, hudforandringer, sår eller blødninger.

10. Hvordan kan jeg forebygge åreknuter?

– Regelmessig mosjon bidrar til å forbedre sirkulasjonen i bena og redusere trykket i venene, dermed reduseres også risikoen for at åreknuter og sprengte blodkar dannes. Mosjon reduserer også risikoen for overvekt, som er en annen risikofaktor for åreknuter.

Han anbefaler å spise en variert kost med mye grønnsaker, frukt og fullkorn. 

– Dermed kan man redusere risikoen for betennelse, som blant annet kan føre til at blodkarenes elastisitet blir dårligere.

Massasje kan også bidra til å forbedre sirkulasjonen. Gjør det til en vane å massere beina hvis de føles tunge og trette.

– Ta en pause, og hvil med bena høyt! Ta gjerne korte pauser hvis du sitter mye stille. Beveg bena og spenn musklene litt innimellom. Og hvis du skal hvile, la gjerne bena hvile høyt slik at sirkulasjonen forbedres.