Tar oppgjør med tabu: - Vi blir distanserte fra oss selv

Danske Emma Libner var i begynnelsen av 20-­årene da hun begynte å reflektere over hvor lite hun visste om et område som egentlig sto henne nær, kjønnsorganet hennes. 

Hun var journalistpraktikant da en kollega skrev en artikkel om at det er en myte at man må ta en pause fra p-pillene, fordi vi «må» ha mensen. Det må vi nemlig slett ikke. Saken gikk som en farsott gjennom mediene, kommentarfeltene glødet. Og Emma ble lamslått.

– Det var første gang jeg opplevde at et slikt tema fikk så mye spalteplass. Mange kvinner som hadde brukt p-piller i 20-30 år var sinte for at de ikke hadde fått beskjed om at de ikke trengte menspausen. Da skjønte jeg at dette var et eksplosivt tema, sier hun.

Hva er det det heter?

Emma begynte å tenke på sitt eget forhold til den delen av kroppen som ligger under truse­kanten.

– Det er ikke slik at vi har fått beskjed om å ikke nevne det i det hele tatt, men indirekte har vi fått det. Jeg har alltid gjemt tampongen i ermet når jeg går på toalettet for å skifte, og jeg har hatt vanskelig for å finne ut hva jeg skal kalle kjønnsorganet mitt, sier hun. 

– Og så begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke får orgasme hver gang jeg hadde sex. Fra å være nysgjerrig ble jeg frustrert og indignert over hvor mye viktig informasjon om min egen kropp jeg ikke har fått. 

Emma satte seg fore å tette sine kunnskapshull. Hun leste alt hun kunne finne av litteratur og artikler. Hun fikk innsikt, og bestemte seg for å dele sin nyervervede kunnskap med resten av verden. Først på Instagram-profilen @kh_underlivet, (kjærlig hilsen underlivet) som i dag har over 24 000 følgere. For et par år siden kom en bok med samme navn.

– Vi trenger nemlig en kjærlig hilsen fra vår mest private kroppsdel, mener hun. 

Les også: Bekymrer du deg ofte for hva andre tenker? Da bør du kjenne til denne ene setningen

Tabu hos legen

– Når vi ikke kan snakke om kjønnsorganene våre og alt som har med den delen av oss å gjøre – sex, seksuell helse, menstruasjon og syklus – blir vi ikke bare distansert fra ­disse temaene, vi blir også distansert fra oss selv, mener Emma.

– For kjønnsorganene våre er med oss hele tiden – når vi tisser, onanerer, føder barn, får underlivsbetennelse, tar celleprøve. Det er alltid til stede. Derfor er det viktig at vi kan forholde oss til det og reagerer når den delen av oss er i ulage, fortsetter hun og kommer med følgende sammenligning:

– Tenk deg at du går til legen med en vond albue, men ikke kan si ordet albue. Det er ekstremt hemmende, sier Emma, som også påpeker at et ord som skamleppene impliserer at vi skal skamme oss over denne delen av oss selv – så hvorfor ikke bruke det mer nøytrale ordet vulva?

Misforstått jomfruhinne

I tillegg til å ta tak i den ­famlende og unnskyldende måten vi snakker om kjønn og seksualitet på, er Emmas misjon å gi oss kunnskap om kvinnelig anatomi. 

Når hun tenker til­bake på seksual­undervisningen på skolen, dreide den seg for det meste om eggstokker og livmor, altså den reproduktive siden av saken. Men ingen ­fortalte henne at klitoris har en indre del som er ti centimeter lang og kan hovne opp på samme måte som penis.

– De færreste er klar over at de indre kjønnsleppene er større enn de ytre hos over halvparten av alle kvinner. Eller at jomfruhinnen ikke er et tynt hudlag som «går i stykker» når vi har sex for første gang, men en liten ring av slimhinnefolder som utgjør skjedeåpningen, sier hun, og fortsetter:

– Klitoris er så mye mer enn det du kan se. Klitoris er ikke bare den lille «knappen» som er synlig bak de små kjønnsleppene. Klitoris måler omtrent ti centimeter, men vi kan bare se «toppen av isfjellet» fordi resten ligger inne i kroppen. I sin helhet ligner klitoris på et lykkeben fra kyllingen, med to «ben» som strekker seg langs hver side av skjede­åpningen sammen med to hevelseslegemer. Når du er kåt, svulmer kjønnsleppene opp, og de indre delene av klitoris reiser seg og blir «harde» som en penis.

– Når vi ikke vet hvordan vi anatomisk henger sammen, er det klart at mange ikke har den sexen de kunne ha hatt, sier Emma.

– Kunnskap er en viktig byggestein for å finne ut hva vi liker, men også for å kunne sette grenser for hva vi ikke vil ha. Det handler ikke bare om sex, men om velvære. For vi vet at et godt sexliv er avgjørende for vårt velvære.

Motstand fra kvinner

Emmas forsøk på å åpne opp samtalen om kjønn og seksualitet møter av og til motstand. Det var hun forberedt på, men det overrasker henne at motstanden ofte kommer fra kvinner.

«Hvorfor må vi snakke om det – det har alltid vært sånn. Jeg trenger ikke å dele det med folk», hører hun mange si.

– Selv om det alltid har vært sånn, kan vi likevel få et bedre forhold til kroppen vår, sier Emma.

Hennes håp for fremtiden er at vi blir utstyrt med kunnskap om vår egen anatomi, og at vi får et bedre språk for kjønn, kropp og seksua­litet – uten medisinens kjølighet, pornoindustriens grovhet eller vår egen ironiske distanse.

– Jeg ønsker at samtalen om kjønnsorganene i større grad skal eies av oss selv. Det ville gi oss frihet til å snakke om disse tingene som er en stor del av livet – når noe er galt, men også når alt fungerer, sier Emma, som likevel er håpefull.

Selv om vi ikke er helt i mål ennå, merker hun en økende interesse når hun skriver til sine stadig flere følgere på Instagram, og det får henne til å tro at under­livet er på vei ut av skammekroken. 

Les også: (+) Kostholdet som gir slankemedisineffekt

Hva kaller du underlivet

Du har kanskje hørt om tissekonen, vagina, vulva, og fitte, men ligger ordene godt i munnen din? Det første høres kanskje barnslig ut, de neste er lånt fra legevitenskapen, og de siste minner om porno.

Emma Libner er tilhenger av å bruke de ordene som allerede finnes, men for å illustrere de mange merkelige navnene vi har på kjønnsorganet våre, ba hun følgerne sine om å dele hva de kaller underlivet sitt.Her er et utvalg:

• Musa • Fiffi • Gudindegrotten • Fileten • Fru Knudsen • Kjønnet • Konen • Punani • Tøsen • Venus • Miss Fis.