Raskt opp i vekt? – Da bør du kontakte lege
Brå endringer i vekten din kan være tegn på at noe er galt, forteller ernæringsfysiolog og fastlege.
Variasjoner i vekten er normalt, men i noen tilfeller kan en brå vektoppgang være et tegn på at noe ikke er som det skal.
– Noen ganger kan det være et tegn på at noe er akutt. For eksempel kan rask eller høy væskeøkning i kroppen være symptom på nyresvikt eller hjertesykdom, og dette krever rask behandling, sier klinisk ernæringsfysiolog i Smarteating Randi Vassbotn Norheim til klikk.no.
Norheim understreker at det som oftest handler om summen av flere ting, men:
– Dersom man opplever en rask eller uforklarlig vektøkning uten endringer i kosthold eller aktivitetsnivå, kan det være lurt å ta det opp med fastlegen.
Fastlege om når man bør være obs
Det bekrefter fastlege og klinikksjef i Helseresepten, Jon-Michael Knutsen.
– Gradvis vektøkning over måneder og år er svært vanlig og skyldes som regel ikke sykdom. Derimot vil en rask og tydelig vektøkning over kort tid, særlig dersom den skyldes væskeansamling, kunne gjøre at legen vurderer blant annet hjertesvikt eller nyresykdom, sier Knutsen til klikk.no.
Han peker også på «Cushing syndrom» som en mulig hormonell årsak til brå vektoppgang, men at dette er en sjelden tilstand som vil ha flere andre karakteristiske symptomer i tillegg.
Uansett årsak, vil pasientene først bli kartlagt gjennom en «vektanamnese».
Da ser lengen på hvor raskt har vekten økt, hvor mye det dreier seg om, og om det samtidig har kommet andre symptomer.
– Fastlegen vil først forsøke å forstå utviklingen gjennom en grundig samtale om helse, medisiner, livssituasjon og hvordan vekten har endret seg over tid.
– Hva legen undersøker videre, avhenger av sykehistorien. Det kan blant annet være aktuelt å undersøke hjerte og lunger, se etter hevelser i beina, måle blodtrykk og ta relevante blodprøver. EKG kan være aktuelt dersom symptomene gir mistanke om hjertesykdom, forteller Knutsen.
– Da bør man kontakte lege
Fastlegen er nøye med å presisere at vektoppgang i de aller fleste tilfeller ikke skyldes alvorlig sykdom.
Men kombinasjonen av rask vektøkning og andre symptomer bør vekke oppmerksomhet.
– Dersom vekten øker flere kilo i løpet av få dager, kan det dreie seg om væske fremfor økt fettmasse. Dersom dette samtidig ledsages av tungpust, tydelige hevelser i beina, redusert allmenntilstand eller andre nye symptomer, bør man kontakte lege, sier Knutsen.
Lavt stoffskifte en vanlig årsak
Klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim peker på at hormonforstyrrelser kan bidra til vektøkning.
Dessuten kan legemidler påvirke appetitten eller kroppens evne til å regulere vekten. En annen vanlig årsak er hormonelle endringer.
– Lavt stoffskifte er en velkjent mulig årsak til vektøkning. Det undersøkes enkelt med blodprøver, vanligvis TSH og fritt T4. Andre hormoner påvirker i høyeste grad vekten, men det er få av de andre hormonsforstyrrelsene som klassifiseres som sykdom, forteller fastlege Jon-Michael Knutsen.
Endringer i overgangsalderen
Overgangsalderen er en annen årsak til vektoppgang, forteller Randi Vassbotn Norheim.
– Lavere nivåer av østrogen, som starter allerede etter fylte 40 år for mange, kan bidra til økt fettlagring, særlig rundt magen, og redusert energiforbruk. Nedgang i det kvinnelige kjønnshormonet progesteron gir i seg selv ikke nødvendigvis vektøkning, men kan påvirke væskebalansen og samspillet med andre hormoner som kan redusere metthetssignaler, og øke sultsignaler, sier Norheim.
Fastlege Knutsen påpeker at økt alder i seg selv også er en viktig forklaring.
– Forskningen tyder på at aldring er en viktig årsak til selve vektøkningen som ofte skjer i denne perioden. Samtidig ser hormonendringene i overgangsalderen, særlig fallet i østrogen, ut til å påvirke kroppssammensetningen og føre til at mer fett lagres rundt magen, sier Knutsen.
For progesteron er det langt svakere dokumentasjon for at lave nivåer i seg selv fører til vektøkning, påpeker han.
Hormonbehandling er ikke en slankebehandling
Fastlegen påpeker samtidig at hormonbehandling ikke skal betraktes som behandling mot overvekt.
– Hormonbehandling kan ha en beskjeden gunstig effekt på kroppssammensetning hos noen kvinner, men brukes først og fremst fordi den kan ha svært god effekt på andre symptomer knyttet til overgangsalderen, som hetetokter, nattesvette og søvnproblemer.
Ernæringsfysiolog Norheim forteller at lavere testosteronnivå både hos menn og kvinner også kan føre til redusert muskelmasse.
– Siden muskler bruker mer energi enn fettvev, kan dette gi et noe lavere energiforbruk og gjøre det lettere å legge på seg dersom kosthold og aktivitetsnivå forblir uendret. Det er likevel viktig å understreke at hormonelle endringer sjelden er hele forklaringen:
– Vekten påvirkes som regel av et samspill mellom hormoner, genetikk, alder, kosthold, fysisk aktivitet, søvn og andre livsstilsfaktorer.
– Undervurderer hvor lite som skal til
Ernæringsfysiolog Norheim peker avslutningsvis på at mange undervurderer ofte hvor lite som skal til for at vekten gradvis øker.
Et lite daglig energioverskudd over lang tid kan gi betydelig vektøkning uten at man føler at man spiser særlig mye mer enn før.
– Én liten Bamsemums om dagen høres ubetydelig ut, men over et år kan det teoretisk tilsvare nærmere to kilo i vekt dersom alt annet er uendret. Det illustrerer egentlig hvor mye de små, daglige valgene betyr over tid, avslutter Norheim.
