Tirsdag 12. februar 1805 heiste "Port au Prince" seil i England. Skipet på 500 tonn var tungt bestykket, med 24 langtrekkende ni og tolv punds kanoner og åtte mindre tolv punds kortholdskanoner - "carronades". Den staselige skuta var opprinnelig fransk, men ble kapret av engelskmennene og var nå overtatt av Mr. Robert Bent fra London. Den engelske kongen, George III, hadde ikke bare gitt ham skipet, Mr. Bent fikk også kaperbrev - tillatelse til å angripe og plyndre skip fra Englands fiendenasjoner, i første rekke Frankrike og Spania.

Med dette brevet i hende kommanderte kaptein Duck sørvestlig kurs. Målet var å angripe spanske skip i "Den nye verden" og rappe det de måtte ha av gull og andre verdier.

Turen over Atlanteren var ganske røff, men skipet nådde kysten av Brasil i april 1805. "Port au Prince" herjet i søramerikanske farvann en periode før de rundet Kapp Horn og satte kurs mot Hawaii.

Piratene trivdes åpenbart i tropeparadiset og hadde det som base til de kastet loss i september 1806. Kaptein Duck døde på Hawaii, og en Mr. Brown hadde kommandoen da de satte kurs mot Tahiti. Men navigeringen må ha vært så som så, for de bommet på Tahiti og havnet i Ha'apai på Tongaøyene 29. november 1806, nesten to år etter at skipet forlot England.

Fartøyet hadde lekkasjer og var preget av flere bataljer med fiendtlige skip, men piratvirksomheten hadde åpenbart kastet av seg: Skipet var tungt lastet med krigsbytte som besto av store mengder kobber og gull i tillegg til utallige kandelabre, begre og krusifikser i sølv.

Les også:

Nå kan du besøke Mars

Bakken var i veien

=

=

Massakrert

"Port au Prince" kastet anker for siste gang, på 30 meters dyp, i en bukt ved Lifuka Island. Allerede første kvelden kom lokale høvdinger på besøk. De hadde med seg festmat og alt så ut til å være fryd og gammen.

På Hawaii hadde skipet mønstret på noen innfødte og de var på ingen måte var komfortable med situasjonen og den festlige stemningen. De fortalte kapteinen at tongaleserne var kjent for å spille svært vennligsinnede når de hadde skumle hensikter. Dette trodde ikke kaptein Brown på og han valgte å overse advarslene.

Neste dag ble skipet oversvømmet av rundt 300 tongalesere. De ba med seg kaptein Brown i land for å se på øya. Kapteinen lot seg blende av den vennlige tonen, men hadde ikke før satt føttene på land før han ble klubbet i hjel. Samtidig kom angrepet på "Port au Prince". Massakren var nærmest total. Bare fire eller fem av mannskapet overlevde, resten ble drept og mishandlet til det ugjenkjennelige.

I løpet av de neste dagene ble skipet ribbet for alt av jern, en svært ettertraktet råvare. Kanonene ble fjernet og skipet ble brent til vannlinjen for å gjøre det lettere å komme til jernet.

Men resten av lasten var tydeligvis uten interesse for tongaleserne. Gull, sølv og kobber ble med til bunns da restene av skipet ble senket ved et rev utenfor øya.

Femten år gamle William Mariner overlevde massakren. Kongen i området, Finau Ulukalala, hadde fått øye på unggutten da han besøkte skipet. William hadde minnet ham om hans egen sønn som hadde dødd av sykdom tidligere. Kongen hadde derfor gitt beskjed om at guttens liv skulle spares under angrepet.

William fikk navnet Toki 'Ukamea (Jernøks) og bodde på øyriket i fire år før han fikk være med et passerende skip tilbake til England. Der fortalte han historien sin til John Martin som skrev boken The Tongan Islands, William Mariners Account.

=

En dykker kom tilfeldig over vrakrester. Sannsynligheten er stor for at det stammer fra sjørøverskipet «Port au Prince».

=

Tilfeldig funn

I over 200 år har restene av "Port au Prince" ligget skjult i dypet, helt til dykkeren Tevita Moala ankret opp ved Lifuka Island. Etter noen minutter i sjøen oppdaget han noe som viste seg å være et gammelt anker. Senere leting avdekket kobberplater i området. The Greenwich Maritime Museum har analysert platene og funnet ut at de stammer fra perioden 1780-1850 da de ble brukt som beskyttelse på skipsskrog.

Det eksakte funnstedet holdes foreløpig hemmelig for å hindre at stedet blir nedrent av skattejegere som kan ødelegge funnet. Bare noen få dykkere har foreløpig vært nede ved vraket. Darren Rice er en av dem.

- Det er veldig lite igjen av skipet, sier han til nyhetsbyrået AFP. - Vraket ligger ved et rev som er kjent for røff sjø og har vært pisket av havet i 200 år. Vrakdeler ligger spredt over et stort område og mye av restene er begravd i havbunnen. Vi skal nå sørge for at alle funn blir registrert og fotografert. Bare ett skip fra den perioden er noensinne meldt sunket i området. Hvis det ikke er "Port au Prince" som ligger der, hva er det da? Jeg tror dette er et av de mest betydningsfulle funn i Tongas historie.

- Tror du at sjørøverskatten er der?

- Hvis vraket er det jeg tror det er, ligger den der. Men den er godt begravet og det blir mye jobb å finne den.

Fram til november eller desember er forholdene i området for vanskelige for videre leting.

Men da kan skattejegerne få tidenes julepresang.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!