Adelén, hva har du…

…i treningsbagen: – Styrkehansker, styrkesko, armrem til mobilen og vannflaske.

…i matboksen? – Middagsrester eller brødskiver med ost. Jeg har aldri vært en av dem som har fancy matpakke med frukt og sånn.

…på nattbordet? – Bilde av venninnene mine, boken «Jeg er pilegrim» av Terry Hayes, mobilen og ørepropper. Nå som jeg bor i Oslo er jeg helt avhengig av å stenge støy ute.

…i dusjen? – Sjampo, balsam og hårkur fra Moroccanoil, dusjsåpe, barberhøvel og hårbørsten Tangle Teezer.

…i glasset? – Iskald melk.

BITT AV RUMPETRENDEN: – Jeg trener mest bein, men i det siste er jeg også blitt bitt av rumpetrenden på Instagram og begynt å kjøre mye knebøy, pistol squats og markløft, sier Adelen til Det Nye ShapeUp. © Rasmus Kongsøre

COVERJENTE: Adelén Rusillo Steen (19) pryder coveret på Det Nye ShapeUp, som er i salg nå. © Rasmus Kongsøre

Adelén Rusillo Steen (19) er fra Horten, og fikk sitt gjennombrudd da hun kom på 2. plass i Melodi Grand Prix i 2013 med låta «Bombo». Hun ble kjent internasjonalt da hun bidro med «Olé» på det offisielle albumet for VM i fotball i 2014, og vant samme år prisen «Best Norwegian Act» under MTV EMA. I høst vant Adelén årets «Skal vi danse» på TV2, og nå er hun singelaktuell med låta «Spell On Me». Instagram: @iam_adelenn © Rasmus Kongsøre

Vaskebrettet til Adelén Rusillo Steen (19) har allerede blitt en snakkis.

Da hun la ut et bilde fra fotoshooten med ShapeUp på Instagram, ble det medieoppslag og kommentarer fra folk som mente at bildet måtte være manipulert.

Og hun har jo sixpack! Hvor mye svette og tårer har det kostet henne å bli SÅ sterk?

– Det har ikke kostet meg så mye, egentlig. Jeg har arvet mammas gener, og har lav fettprosent og lett for å få markerte muskler, sier Adelén til det Nye ShapeUp.

Manisk etter muskler

At den muskuløse kroppen hennes ikke skal ha «kostet så mye», det er relativt. Den er strengt tatt et resultat av styrkeøkter på treningsstudio fire til fem ganger i uka, med hjelp fra enten personlig trener eller egenkomponerte treningsprogram, og tidvis også supplert av bakkeløp og heftig hoftevrikking på scenen.

– Jeg trener mest bein, men i det siste er jeg også blitt bitt av rumpetrenden på Instagram og begynt å kjøre mye knebøy, pistol squats og markløft.

Adelén har alltid vært aktiv. Hun begynte å spille håndball da hun var 11, og meldte seg inn i treningssenter allerede som 14-åring. Hun elsket å ta i skikkelig, og ble fort bitt av basillen.

Rakk hun ikke innom treningssenteret om kvelden, sto hun opp i gryningen og presset inn en økt før skoletid. Foreldrene ba henne etter hvert om å roe ned litt, men Adelén ville bare trene.

– Jeg ble for hekta en periode. Gikk det to dager uten at jeg hadde vært på treningssenteret, fikk jeg dårlig samvittighet.

Samtidig ble hun også litt vel bevisst på hva hun spiste.

– Jeg unngikk alt som var usunt! Det gikk utover både psyken og det sosiale livet mitt. Det å ikke kunne bli med venner ut og spise pizza eller ta et stykke kake i en bursdag, det ødela mye.

– Men målet mitt var aldri å bli tynn! presiserer Adelén.

– Det var snarere det motsatte: Jeg ville ha muskler og volum!

Lytter mer til kroppen nå

I løpet av en sommer i Spania, hvor verken trening eller kalorikontroll var like lett, klarte Adelén heldigvis å endre tankemønster. Hun visste at besettelsen ikke var sunn, og selv om den første uka var «helt jævlig», klarte hun å venne seg til å ta det mer piano.

Nå trener hun når hun har tid, og spiser sunt når hun kan. Hun lytter til kroppen framfor å presse seg, og er tilbøyelig til å droppe en treningsøkt til fordel for en sosial sammenkomst.

Men når det er sagt, så er Adelén riktignok over snittet flink til å prioritere trening. Hun er også strukturert nok til å planlegge og plotte inn treningsøkter i kalenderen lang tid i forveien. Og det, det blir det åpenbart muskler av. Gjør hun knebøy, kan hun på en god dag lesse på med 30 kilo på hvert bein!

Ikke rart at Forsvaret lot seg imponere da Adelén forleden var inne på sesjon, eller at hun alltid er den i vennegjengen som får i oppgave å skru opp lokkene på harde syltetøyglass.

– Jeg liker å føle meg sterk. Og så bruker jeg trening som en metode for å koble helt ut fra stresset i hverdagen.

For ellers er hun nemlig ikke så flink til nettopp det – å koble av. Hun er en av dem som ikke får sove når hun legger seg om kvelden fordi hun har tusen tanker i hodet.

Går det for lang tid mellom treningsøktene, blir hun bare enda mer rastløs, og etter hvert føler hun seg bare daff og skitten.

– Fordi jeg spiser det jeg vil, er jeg også avhengig av å trene for å føle at jeg svetter ut all guffa.

Spiser alt hun vil

For nå spiser Adelén faktisk alt. Er hun i bursdag, forsyner hun seg av kaken. Får hun lyst på potetgull, kjøper hun seg det. Jobber hun sent, plukker hun gjerne med seg take away hjem, og er hun på farten, tar hun en pølse på Statoil.

Hun skal til og med begynne å feste mer, bedyrer hun, etter å ha innsett at det kanskje var i minste laget med bare to fester i løpet av hele russetiden.

Men det er klart, for å bygge muskler og orke å holde et så høyt tempo som det Adelén gjør, så trengs det næring.

– All maten jeg lager selv, er sunn. Da jeg flyttet hjemmefra tidlig i høst, syntes jeg først det var stress å få i meg nok mat. Det resulterte i at jeg gikk ned i vekt de første ukene, og det ville jeg jo ikke!

Dermed var hun pent nødt til å tilbringe tid ved kjøkkenbenken, og nå går det mye i grønn og proteinrik mat: havregrøt, salat, grønnsakssuppe, omelett, tunfisk, laks, hvitt og rødt kjøtt … ja, egentlig det meste.

– Jeg har et mye mer avslappet forhold til mat og trening nå enn hva jeg hadde før, og jeg har det også mye bedre generelt. Jeg er mer komfortabel med hvem jeg er og tar ikke meg selv så høytidelig lenger.

 

Adelén, hva har du…

…i hodet? – Etter at jeg flyttet til Oslo, går jeg konstant og tenker på hvordan jeg skal komme meg fra A til Å. Takk Gud for Google Maps og Ruter-appen!

…på veggen? – Salgstrofeer og masse plakater med inspirasjonssitater à la «Live your life» og sånn som jeg har latt moren min henge opp.

…i innboksen på mobilen? – Lengst opp, en melding fra managementet mitt som lurte på om jeg ville være med i «God Morgen Norge». «Egentlig ikke», svarte jeg – med en snorkende smiley, he, he!

…i bagasjen? – En haug med ansikts- og kroppspleieprodukter. Jeg er helt hekta, og føler nærmest en magnetisk kraft til å gå inn i butikker som Vita og Kicks. Jeg bruker så mange ulike produkter når jeg fjerner sminken at det tar meg en halvtime!

- Den rufsete andungen

Det er fort gjort å glemme at hun bare er 19 år. I bagasjen har Adelén allerede en førsteplass i «Skal vi danse», en annenplass i Melodi Grand Prix, topplassering på VG-lista tre uker på rad, MTV-pris og en låt på et av de offisielle albumene for VM i fotball.

Mektige navn i musikkbransjen har sammenlignet henne med Britney Spears, og har samme internasjonale managementet som Jennifer Lopez.

Og da hun nylig danset showdance til låta «Hips Don't Lie» på TV2 i beste sendetid, gikk «Skal vi danse»-dommerne mann av huse, løsnet på skjortekragen og fastslo at Adelén «parkerte» Shakira.

Det kan nesten være vanskelig å tro på at hun ikke er født selvsikker og karismatisk, og at hun ikke alltid har vært omgitt av en fyrig latino-aura.

– På barneskolen var jeg hun som aldri passet helt inn, uansett hvor jeg var. Da jeg sa at jeg ville bli sanger, husker jeg at folk begynte å le.

Adelén vokste opp i Horten i Vestfold, med spansk mor og norsk far. Som liten brydde hun seg ikke noe særlig om at hun ikke var en av de kule. Hun var opptatt av å gjøre ting på sin måte, var svært bestemt og litt dominant.

– I ungdomsårene ble jeg den litt rufsete andungen som andre så potensial i. Plutselig ville de eldre jentene sette opp håret mitt og ta på meg maskara, ler Adelén.

– Etter hvert prøvde jeg å tilpasse meg. Helt til jeg ga faen igjen og bestemte meg for å satse på musikken.

Hele artikkelen kan du lese i  Det Nye ShapeUp, som er i salg nå!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!