Diabeteshund passer på døgnet rundt

Lissis snute redder Amunds liv

Hunden Lissi hopper plutselig opp på Amund (13) og snuser intenst, så løper hun bort til matmor og piper fælt. Noe er alvorlig galt.

BESTEVENNER: Lissi er diabeteshund og lukter når Amund får lavt blodsukker.

BESTEVENNER: Lissi er diabeteshund og lukter når Amund får lavt blodsukker. Foto: Bjørg Hexeberg

Publisert Oppdatert
Å LEVE MED DIABETES: - Å leve med diabetes betyr at jeg alltid må ha den i bakhodet. Noen ganger er det tungt. Da er det godt å få trøst av Lissi, sier Amund.

Å LEVE MED DIABETES: - Å leve med diabetes betyr at jeg alltid må ha den i bakhodet. Noen ganger er det tungt. Da er det godt å få trøst av Lissi, sier Amund. Foto: Bjørg Hexeberg

Når Amund Fremstad legger seg for natten, hopper en gylden tolling retriever opp i sengen hans. Lissi snuser rutinert på huden hans, før hun krøller seg sammen ved siden av guttungen.

Lissi er mer enn en kjærlig bestevenn på fire poter; hun er en «diabeteshund». Det vil si at luktesansen hennes er opptrent til å fange opp når blodsukkeret til Amund, som har diabetes type 1, viker utenom normalverdiene på mellom fire og seks.

Faresone

– Hun registrerer at jeg er i faresonen, før jeg blir bevisst på det selv, forteller Amund til Norsk Ukeblad, og klør hunden sin bak ørene.

– Flinke Lissi! Du er så god!

Etter at de fikk Lissi, er det også blitt slutt på at foreldrene må vekke ham ved midnattstid for å stikke et lite hull i fingeren for å måle blodsukkeret hans. Det er i det hele tatt veldig mye positivt med å ha fått hund, synes Amund.

– Lissi holder meg varm om natten og med selskap om dagen.

For hverken det å bli kald eller stress og bekymring er bra for de rundt 28 000 her i landet som har den kroniske sykdommen.

– Når jeg kommer hjem fra skolen, står Lissi bestandig logrende ved døren. Uansett hvor slitsom dagen har vært, får det meg til å smile. Hun gir meg både trygghet og glede, sier Amund, som hele tiden har trofaste Lissi ved sin side. 

Slapp, liten gutt

Amund var to år gammel da sykdommen ble påvist.

– Plutselig orket han knapt å bevege seg, husker mamma Une Fremstad (43).

På vei til barnehagen la han seg slapt ned i veien. «Kanskje han har fått urinveisinfeksjon», tenkte jeg og tok ham med til legen. Prøvene ga et annet svar, som var et sjokk for mannen min og meg: Insulinavhengig diabetes! Spørsmålene ramlet inn i hodet mitt: Hvordan ville han klare seg videre i livet med denne belastningen? Kom han noensinne til å kunne bo alene eller få barn og ha et normalt liv? Ville han i det hele tatt overleve?

En livsutfordring

Mamma Une og pappa Håvard (46) visste så å si ingenting om diabetes type 1. Det virket bare skremmende.

– I dag vet vi at det er en sykdom som stiller store krav til egenbehandling. Amund utfordres hele tiden fordi blodsukkeret påvirkes av mange ulike faktorer. Han har aldri «fri» fra diabetesen, forklarer Une.

Som hunden ved føttene hans, ser gutten ut til å ta utfordringene med ro.

– Det går greit. Det er jo det eneste livet jeg vet om, sier han.

Høyt blodsukker

Diabetes type 1

Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men hovedsaklig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Alle med diabetes type 1 må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Blodsukkeret blir ødelagt av fordøyelsesvæskene, og kan derfor ikke tas som tabletter.

Tankefullt klapper han videre på Lissi, og legger til:

TIL Å STOLE PÅ: Under opptreningen av Lissi ble en bomullsdott med lukten av lavt blodsukker hos Amund (etter å ha ligget på huden hans i forkant), lagt i én av mange krukker. Hunden fant «dotten» med én gang.

TIL Å STOLE PÅ: Under opptreningen av Lissi ble en bomullsdott med lukten av lavt blodsukker hos Amund (etter å ha ligget på huden hans i forkant), lagt i én av mange krukker. Hunden fant «dotten» med én gang. Foto: Bjørg Hexeberg

Lahaugmoen Hundesenter

Samspillet mellom diabeteshunder og bruker skal nå, for første gang i Norge, studeres på Lahaugmoen hundesenter i samråd med lege og epidemiolog. Studier i USA og i Storbritannia konkluderer med at hundene er til hjelp for diabetikere, og det samsvarer med erfaringene som er gjort på Lahaugmoen. For mer informasjon, ta kontakt med Sissel Larsen, eller klikk her for Lahaugmoen Hundesenter.

– I perioder kan det være utmattende. Når blodsukkeret blir for høyt, blir jeg veldig sliten og orker lite. Jeg får som regel vondt i magen og blir kvalm. Diabetesen krever også at jeg må planlegge det meste, og det kan jo til tider være kjipt.

Mamma Une legger også til at konsentrasjonen kan bli dårlig.

– Å få høyt blodsukker under en prøve, for eksempel, er ikke greit. Og blir det værende høyt over tid, kan det føre til forgiftning. Da må han inn på sykehuset. Enda verre er det når det blir for lavt. Da kan han bli bevisstløs.

Lukter fare

Den snart fire år gamle hunden kom til familien som omplasseringshund for vel ett år siden. Det var Une som søkte på finn.no etter et femte familiemedlem. Både hun, ektemannen og de to tenåringsguttene deres hadde lenge hatt lyst på en hund. I tillegg hadde hun lest en spennende, svensk artikkel.

– Det sto at det gikk an å trene opp hunder til å lukte seg frem til blodsukkernivået hos et menneske, og for meg var det en nyhet. Det slo meg straks at det ville være perfekt for dyrekjære Amund.

Godt trent

På Lahaugmoen Hundesenter på Lillestrøm har familien Fremstad siden lært mye om hundesnutens mange bruksområder. Sammen med tre andre familier, som også har barn med diabetes, har de fått trent opp hver sin hund.

– Lissi er fremdeles under opplæring, men hun er allerede en dreven varsler, forteller Une. 

Hun gir oss et eksempel fra gårsdagen:

– Den ellers så rolige bikkja begynte plutselig å hoppe opp på Amund, og snuste intenst på ham. Da han dyttet henne bort, kom hun bort til meg og pep fælt. Hun skiftet fullstendig adferd.

Servicehunden slår alarm

Hundeinstruktør Sissel Larsen forteller at en diabeteshund er trent til å si fra hvis blodsukkeret hos diabetikere blir for lavt eller høyt.

REDNINGSHUND: – Etter at vi fikk Lissi, ser jeg mer lyst på fremtiden for Amund, sier mamma Une.

REDNINGSHUND: – Etter at vi fikk Lissi, ser jeg mer lyst på fremtiden for Amund, sier mamma Une. Foto: Bjørg Hexeberg

Den ellers så rolige bikkja begynte plutselig å hoppe opp på Amund, og snuste intenst
Mamma Une

- Hundene reagerer på at eierens lukt blir annerledes, og «sier fra» på ulike vis, alt fra bjeffing til slikking, og kan læres opp til å hente en pose med søtsaker eller juice i kjøleskapet etterpå. Opplæringen tar 12–24 måneder, sier Larsen.

Unngå sykehus

Foreldrene forsto at noe var alvorlig galt og målte sønnens blodsukker.

Når det beveger seg mot et faretruende tretall, ser vi vanligvis at han blir blek og får sorte ringer under øynene. I går merket hverken han eller vi at blodsukkeret hadde sunket, enda målingen viste tallet to! Et så lavt blodsukker kan bety sykehusinnleggelse for Amund. Heldigvis hadde vi Lissi til å varsle oss i tide, sier Une og ser takknemlig bort på familiens firbente redning.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning