Kommentar Jeremy Clarkson

Slik vil Jeremy Clarkson straffe idioter i trafikken

Tror du at det ville vært umulig å forby idioti? Da har du sannsynligvis rett. Men det viser seg at Twitter kan være til hjelp.

KOMMENTAR: Jeremy Clarkson har funnet ut at Twitter kan brukes til noe fornuftig. FOTO: Justin Leighton
KOMMENTAR: Jeremy Clarkson har funnet ut at Twitter kan brukes til noe fornuftig. FOTO: Justin Leighton
Sist oppdatert

Det var en helt vanlig lørdagsmorgen med mye trafikk på motorveien. Bilene lå tett, men alle filene beveget seg ganske greit. Man kunne se på det som et fint eksempel på menneskets evner til å ha gode manerer, tålmodighet og kjøreevner.

Tonnevis av metall. Hundrevis av liv. Og hauger av skjebner, tvunnet sammen i en langsom marsj over grå asfalt.

Men så kommer det en hvit Audi TT til syne i bakspeilet. Han kunne utmerket godt se at jeg overhodet ikke kunne flytte meg, fordi midtre fil hadde en konstant strøm av trafikk. Han kunne også klart registrere at selv om jeg hadde kunnet svinge ut, ville han bare kunne bevege seg fem meter videre før han ville vært bak neste bil i køen.

Likevel ville han ha meg bort. Han hadde tross alt en Audi TT, og jeg var i en Renault Mégane. Dermed var han automatisk et bedre menneske enn meg: Sterkere, rikere og utstyrt med en mye større tiss. Å ligge bak meg var som å være bak en kontorassistent i kantinekøen. Altså helt utenkelig.

Dermed klinte han seg inntil støtfangeren min. Nå vet vi alle at Audi-kjørere mener at stoppstrekningen å motorveier angis i millimeter. Derfor ligger de alle klistret til bilen foran. Men dette var vanvittig. Du kunne ikke fått ett av hans utvilsomt velfriserte kjønnshår mellom bilene våre. Og vi kjørte i 100 km/t i den ytterste fila.

Heldigvis lar jeg ikke slike ting få meg ut av fatning. Og Renaulten var ikke min, så om det hadde blitt kontakt mellom bilene ville det ikke vært mitt problem.

Men hva om det var min datter med fersk førerkort han elget seg innpå?

Eller min kjære gamle mor? De hadde blitt litt bekymret, for å si det mildt.

Blir barna dine holdt som gisler, kona skal føde eller det er like før du skiter i buksene, så kan en viss grad av aggressiv kjøring være ok. Men i dette tilfellet var det nytteløst. Jeg kunne verken øke farten eller flytte meg.

Så hva kunne jeg gjøre med idioten bak? Du kan teste bremsene. Hardt. Men det kan resultere i svært mange skjemaer og en mulig rettssak på grunn av den lille skriften i Audi-mannens forsikring.

Man kan ringe politiet, men det er dårlig stil. Jeg lærte meg tidlig at du ikke tyster på folk. Og den holdningen har jeg fremdeles, selv om det er litt teit.

En nevekamp på veiskulderen? Den kan funke om du er ung og sterk, og kan alle triksene. Men jeg er ikke Liam Neeson i «Taken». Og derfor ville Audimannen sannsynligvis brette meg i to som en foldekniv før han fortsatte turne. Det er det som er problemet. Du vil ydmyke dusten. Du vil at han skal lide. Men bortsett fra å følge etter ham hjem, for så å knuse utemøblene hans, er det umulig.

Det vil si, inntil nå. For tiden brukes Twitter mest av folk som vil fortelle andre at de nettopp har spist en hamburger. Iblant brukes den av fotballspillere som vil vise at de ikke kan stave, og av kjendiser som ønsker å vise sitt siste hallingkast til Skal vi danse.

En artig måte å kaste bort tid på, men ikke akkurat nyttig. For dersom du spør om noe fornuftig - for eksempel om hvordan du henter bilder tilbake fra iCloud - blir de få forsøkene på nyttige svar oversvømt av en strøm med sarkastisk vrøvl og dårlige morsomheter. Gjerne med en oppfordring om at jeg skal dra til Piers Morgan igjen.

Men Twitter kan utmerket brukes til å henge ut idioter. For selv om jeg ikke kan gjengi registreringsnummeret på bilen til fyren her i bladet, kan alle gjøre det på Twitter. Du kan gjøre utrolig mye rart ustraffet på nettet. Og kanskje, når det samme bilskiltet dukket opp mer enn et halvt dusin ganger, kan føreren blir straffet på et vis. Jeg har til og med et forslag til hvordan.

Nylig kjørte jeg en Lincoln Continental Mark IV. En enorm bil. Den har det største panseret som noen gang er brukt på en serieprodusert bil, og jeg satt over tre meter unna de enorme støtfangerne foran. Og hekken var to lyskryss bak.

Inni var dashbordet som et salongbord på høykant, og den knappebesatte grønne veluren i sofaen foran var like myk og innbydende som ei feit jente.

Naturligvis bortsett fra knappene. Og fargen.

Den enorme V8-eren brummet nesten lydløst, og bare når jeg satte giret i Drive og gasset litt på, kunne jeg merke indikasjoner på at jeg hadde kommandoen over omkring ni eller 10 amerikanske hester. Dette er ingen rask bil.

Og kjøreegenskapene var hysteriske.I den første svingen krenget bilen så voldsomt at jeg ramlet ut av posisjon, skled ned den enorme velursofaen, og dunket hardt mot passasjerdøra. Jeg tuller ikke. I noen skrekkinngytende sekunder var den enorme Lincolnen et spøkelsesskip som seilte førerløst rundt i området uten noen ved roret. Deretter falt hjulkapslene av.

Men ærlig talt: Jeg syntes den var helt grei, men mest som en kuriositet. Jeg skulle gjerne hatt en i garasjen, og vist den fram til unger på besøk. Men jeg kan ikke forestille meg en mer ubrukelig bil. Den er for stor, for tørst, for langsom, for uhåndterlig og totalt upraktisk, uansett hvem du måtte være, hva du gjør eller hvor du måtte forflytte deg.

Dermed burde den kunne brukes som straff når registreringsnummeret til folk kommer opp for mange ganger på Twitter.

Forbryterne skulle tvinges til å tilbringe seks måneder med sine daglige gjøremål i en amerikansk 70-tallsbil. Det ville drive dem til vanvidd i en endeløs jakt etter parkeringsplass. For å ikke snakke om alle turene til bensinstasjonen for å fylle hundrevis av liter bensin - til 15 kroner literen - for å ha nok drivstoff til å komme opp i 20 km/t. Og med stopp for hver kilometer så passasjerene kunne kaste opp.

Men det aller beste er at uten den fine motoren og de supre kjøreegenskapene, er mannen i Audi TT-en fratatt muligheten til å kjøre forbi og runde hver eneste sving som om de ble jaget av ville dyr. De søvndyssende og vuggende egenskapene til Lincolnen ville roe dem ned og introdusere dem for tålmodigheten. De ville bli bedre mennesker.

Det er merkelig å tenke på at amerikanske biler dreide seg om frihet. Eller hva? Særlig siden de ville funke perfekt som en form for fengsel og straff.

Les også:

Skal bli verdens beste bil å kjøre

Nå kan råskinnet kjøres uten at man tisser i buksen

Køkjøring er antakelig det verste du kan utsette den for

Knuser SUV-en til nabo'n

Denne saken ble første gang publisert 28/01 2013, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også