Vurdering

+ Bra plass, funksjonell utforming, oversiktelig betjening, bra nyttelast, god sittekomfort, bra klimaanlegg, sikre veiegenskaper, tilfredsstillende fjæringskomfort, bred motorpalett

- Liten manøvrerbarhet, upresis styring, kjedelig interiørdesign, ikke fullverdig reservehjul som standard. middels offroadegenskaper

ANBEFALTE MOTORVERSJONER

  • 2,7/163 hk: Fem-sylindret common-rail diesel med bra ytelse og relativt kultivert gange. Forbruk 0,85-1,3 l/mil
  • 3,2/218 hk eller 3,7/235 hk: V6 med god ytelse og pen gange. Forbruk 1,1-1,6 l/mil.
  • 4,0/250 hk: V8 common-rail diesel med svært gode ytelser og kraftig dreiemoment. Pen gange, forbruk 1,0-1,5 l/mil.

Denne bruktbiltesten er oppdatert i november 2012.

Den første Mercedes M-klasse hadde både styrker og svakheter. Vår bruktbilguide loser deg rundt de viktigste fallgruvene.

Her kan du nemlig gjøre et godt kjøp - om du tar dine forholdsregler.

Allerede i 1997 var Mercedes klar med sin SUV-modell. Siden USA var og er det viktigste markedet for slike biler, er alle M-klasse produsert i statene. Helt siden de første modellene dukket opp her i Norge, har M-klasse vært en populær bil hos SUV-kundene. Det gjør at tilbudet av brukte biler er godt og relativt variert.

M-klasse var en av de første SUV'ene som brukte personbilaktig hjuloppheng, med avansert fler-armet bakaksel. Teknisk sett var imidlertid ikke Mercedes helt ferdig med den tradisjonelle 4x4-epoken: Den første generasjon M-klasse har separat ramme/karosserikonstruksjon. Imidlertid må du være usedvanlig oppmerksom til å merke det under vanlig kjøring.

Veiegenskapene orienterer seg klart mot asfaltpublikummet - M-klasse er ingen bil for de store gjørmeeventyrene. Den er trygg både på tørt og glatt føre, men mangler noe av presisjonen i styring og fjæringsbevegelser som kjennetegner de aller beste bilene på dette området.

Kvalitetstrøbbel

Kvalitetsmessig startet det ikke så bra for M-klasse, men etter de to første årene ble kvaliteten bedre. Det var først og fremst klapring og knirking i interiøret som var problemet.

USA-fabrikken brukte litt tid på å heve standarden til ordentlig Benz-nivå. Innvendig hersker det umiskjennelig Mercedes-atmosfære, særlig biler som er produsert etter faceliften i 2001. Da ble også interiør og eksteriør litt mer spennende og moderne.

Mercedes ML 270 CDI 2000

De første ML 270 CDI kom som modellår 2000 og er relativt rimelige i dag. © Terje Bjørnsen

Bra diesel

En av årsakene til M-klasses suksess finner du i et bredt og veltilpasset motorprogram. Spesielt godt passer den 163 hk sterke fem-sylindrete dieselmotoren i ML 270 CDI. Et annet bra alternativ er V6-maskinen i 320 og fra 2002 i 350-versjonen.

I likhet med andre store, tunge SUV'er er Mercedes M-klasse avhengig av å ha blitt brukt fornuftig og ikke som erstatning for en tanks.

Særlig hos de eldre eksemplarene, eller de med lang kilometerstand bør både historikk og teknisk tilstand gås nøye opp. Reparasjoner er ikke spesielt billige.

Mercedes ML 270 CDI 2003

I forbindelse med faceliften for modellår 2002 ble bl.a interiøret mer moderne. © Terje Bjørnsen

Bedre fra 2002

Det er først og fremst de første modellårene som sliter med dårlig finish og kvalitetsmangler. Mercedes var relativt raskt ute for å stramme opp produksjonen, og fra modellår 2000 var situasjonen bedre.

De beste ML-modellene av første generasjon er de med modellår 2002-2005, altså etter den gjennomgripende faceliften.

Både tyske, svenske og britiske bruktbilkilder er gjennomgående enig om hvilke ting som må kontrolleres spesielt nøye på en brukt ML av 1. generasjon.

Først og fremst er det forhjulsoppheng, styring og frontdifferensial som skal sjekkes. Siden ML er tung, ofte utstyrt med automatgir og ikke er fremmed for å trekke henger, er også slitasje på bremser et viktig sjekkpunkt.

Dekras bruktbilrapport for 2012 forteller at første generasjon M-klasse med 100-150 000 km har dårligere resultater i den tekniske kontrollen enn sammenlignbare biler.

47,2 % av M-klasse går gjennom uten feil, mens snittet for klassen er 58,9 %. 23,2 % av M-klasse har betydelige feil eller mangler, mens snittet ligger på 15,6 %.

Sjekkpunkter

  • Bremseslitasje
  • Feil på forhjulsoppheng
  • Feil/lekkasje på styreservo
  • Feil på styresnekke
  • Feil på motorstyring (bensin)
  • Feil på innsprøytning (diesel)
  • Feil på elektrisk anlegg/elektronikkutstyr
  • Rust på ramme og karosseri
  • Ulyder fra interiørdetaljer
  • Løse gummilister i dører

Sjekk grundig

Bilen har også hatt flere feil enn gjennomsnittet når det gjelder elektrisk anlegg og elektronikk, og innsprøytning og motorstyring har ført til driftstans i følge ADAC.

Innvendig er det seter og plastfinish som har vært hyppigst bemerket. Dessuten skal du sjekke ramme og karosseri for rust. Vi har også fått tilbakemelding på at styresnekka bør kontrolleres, siden den er relativt kostbar å skifte.

Ifølge ADAC er dette bilene du kan stole på.

Er du ikke bilkyndig selv, anbefaler vi at du får gjennomført en verkstedskontroll eller NAF-test av bilen før kjøp. Særlig viktig er det på en eldre bil med høy kilometerstand.

Modellhistorikk

  • 1997: Lansering som ML 230 med 2,3-liters firer og 150 hk, samt ML 320 med V6 og 218 hk.
  • 1999: Flere motorversjoner: ML 270 CDI med 163 hk diesel, ML 430 med V8 på 272 hk og ML 55 AMG med 347 hk.
  • 2001: Facelift for årsmodell 2002, med cockpitdesign mer i stil med Mercedes personbiler. Nye lettmetallfelger, bedre klimaanlegg og ekstra sidekollisjonsputer som standard. ML 500 med 292 hk erstatter ML 430, i tillegg ML 400 CDI med V8 common rail-diesel og 250 hk.
  • 2002: ML 350 med 3,7-liters V6 og 235 hk erstatter ML 320.
  • 2005: Andre generasjon ML overtar som 2006-modell

Fortsatt greit utvalg

Det er et bra utvalg av M-klasse i Norge, med rundt 90 ML fra 1998-2005 annonsert på nett per november 2012. Utvalget fordeler seg relativt jevnt utover de ulike årsmodellene, med årgangene fra 1999 til 2004 som de vanligste.

Ca 70 % av bilene har dieselmotor og omtrent 80 % er utstyrt med automatgir.

For 1998-99 er det kun bensinversjoner som gjelder, og prisene er i utgangspunktet relativt lave med utvalg fra ca. 90-150 000 kroner og kjørelengde på ca. 150 000-300 000 km.

Da den femsylindrete dieselversjonen ML 270 CDI kom i 2000 overtok den mye av salget. Fra årsmodell 2000 og frem til 2005 er det i hovedsak diesel som gjelder, med ML 270 CDI og en og annen 400 CDI.

Dyrere etter facelift

Biler før faceliften (årsmodell 2000 og 2001) ligger i hovedsak mellom 100 000-190 000 kroner, mens 2002-2005-modeller går fra rundt 180 000 og til drøyt 300 000 kroner. Selv nyere biler har i hovedsak kjørelengde mellom 130 000-230 000 km.

Og har du lyst på noe litt utenom det vanlige, finner du en og annen ML500 eller 400CDI til akseptable priser.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!