Vurdering

+ Bra plass for fire voksne, solid karosseri, bra sitteposisjon, relativt lettkjørt, presis styring, sikre veiegenskaper, gode ytelser

- Noe stiv fjæring, middels fremkommelighet (ikke reduksjonsgir eller differensialsperre), høyt forbruk, middels kvalitetsinntrykk innvendig, snau bagasjeplass

Denne bruktbiltesten er oppdatert i oktober 2012.

Den første BMW X5 var en av våre favoritter som ny. Det stemplet beholder den også som bruktbil.

Den er nå relativt rimelig i innkjøp, men har fortsatt moderne egenskaper og holder seg godt. Her får du alt du trenger å vite om BMW X5 som bruktbil:

Den første generasjonen av BMW X5 var et resultat av utviklingen på det som den gangen var verdens overlegent viktigste bilmarked:

Da amerikanerne på 1990-tallet bestemte seg for å bytte ut stasjonsvogn og stor sedan med høy firehjulstrekker, eller SUV (Sport Utility Vehicle) som det kalles, gikk verdens bilprodusenter nærmest av hengslene for å produsere to tonns firehjulstrekkere, halvannen etasje over det meste annet som ruller på veien.

Av de europeiske fabrikkene, var BMW relativt tidlig ute til å se hvilken retning vinden blåste.

BMW X5 ble ikke bare lansert i USA et snaut år før den dukket opp i Europa i 2000, den ble også produsert i USA.

Da X5 omsider kom til våre breddegrader, var det en viss frykt for at bilen skulle være vel amerikanisert, en bekymring som viste seg ubegrunnet.

Anbefalte motorversjoner

3,0/184-218 hk: Kultivert og relativt kraftig seks-sylindret turbodiesel. Forbruk 0,9-1,2 l/mil

3,0/231 hk: Seks-sylindret bensinmotor med fin gange og gode ytelser. Forbruk 1,0-1,5 l/mil

Modellhistorikk

1999: Lansering i USA med 4,4l V8/286 hk og 3,0l/231 hk rekkesekser

2000: Lansering i Europa

2001: Dieselversjon 3,0l/184 hk og V8 4,6l/347 hk

2003: Facelift med nytt firehjulstrekksystem, ny V8 med 320 hk, diesel nå med 218 hk.

2004: V8 4,8is med 360 hk.

Kjører som en personbil

Et av X5's fortrinn i forhold til konkurrentene fra samme tidsperiode, er nemlig de glimrende veiegenskapene.

Slik seg hør og bør en BMW er nemlig X5 en av de mer stasjonsvognspregete SUV-ene.

Den oppfører seg relativt lettbent både på sommer og vinterføre. Ingen bil klarer å skjule sine to tonn og høye karosseri fullstendig, men i X5 er jobben gjort svært godt.

Et godt eksempel finner du i testen av BMW X5 3,0iA fra 2002.

Bilen er ikke noe plassvidunder blant sine SUV-konkurrenter, men byr fortsatt på god plass relativt sett.

Innvendig er det rom for fire fullvoksne og laster du det litt korte bagasjerommet i høyden, går det greit å få med seg en solid dose feriebagasje.

Fine motorer

V8-motorene er selvfølgelig artige, med svært gode ytelser og ditto drivstofforbruk.

Likevel er det først og fremst de klassiske sekssylindrete motorene som fremhever seg med fornuftig kombinasjon av forbruk og ytelser.

Bilen hadde den spreke og kultiverte 3,0l/231 hk bensinversjonen fra start til slutt, mens den 3,0l/184 hk sterke turbodieselen var på plass i 2001. Vi kjørte BMW X5 3,0dA på test i 2003. Den fikk 218 hk i forbindelse med faceliften for årsmodell 2004.

Hvis lommeboken er med på leken, anbefaler vi deg å se etter en årsmodell fra 2004 og senere, som denne BMW X5 3,0dA vi testet i 2004 . Da får du med deg viktige endringer i modellpleiens navn, og ikke minst et mer moderne firehjulsdriftssystem som er teknisk identisk med BMW X3.

BMW X5 4,6is 2002.

BMW X5 4,6is: Morsomt, men kostbart med stor bensin V8. © Terje Bjørnsen

Sjekkpunkter

  • Feil på forhjuloppheng/styring
  • Bremseslitasje
  • Feil på motorstyring
  • Mangler på felger/dekk
  • Feil på navigasjon/telefon
  • Elektronikkproblemer

Sjekk dette

Når du jakter på en X5 skal du først og fremst være vakt overfor bruksrelatert slitasje. Spesielt får understellet mye juling.

Det er bare å plassere seg ved en fartsdump nederst i Holmenkollåsen og se hvordan SUV-klanen passerer disse, så skjønner du hvorfor.

Fra førerplassen merker man ikke slikt så godt, men for understellskomponentene som skal fjære av to tonn, blir det kraftige påkjenninger.

Det er hjuloppheng foran som må sjekkes grundig. Her er det fester for styrestag, samt stag og armer i hjulopphenget som gjerne har slark i festepunktene.

I tillegg vi ødelagte drivakselmansjetter gjerne gi følgeskader på drivleddene. Og den store, tunge X5 skal også sjekkes for slitasje på bremsene.

I 2012-undersøkelsen til Dekra går 59,5 % av bilene med 100-150 000 km gjennom uten anmerkninger, mot 58,9 % for snittet av bilklassen. 18,3 % av X5 har større mangler, mot 15,6 % for snittet.

Bilhjelpsstatistikken til tyske ADAC viser at det på denne generasjonen X5 først og fremst er feil med turbolader, automatgir, motorstyring og innsprøytning som gjør at X5 stopper underveis.

Britiske Warranty Direct og What Car sier at du skal sjekke om det er feil med innsprøytning og innsugsmanifold. Det er flest kunder som vil ha utbedret elektriske feil, fulgt av bremser og drivstoffsystem.

BMW X5 3,0dA 2004

KLASSISK BMW: Ikke mye dill på førerplassen, selv om utseendet ikke er helt moderne lenger.

Fortsatt et bra utvalg

Det er et greit utvalg av BMW X5 på markedet per oktober 2012. Da vi sjekket, var fordelingen ca. 25 % bensin og 75 % diesel.

Bensinmodellene er i all hovedsak 3,0i og utvalget er desidert størst for årsmodell 2000-2003.

Bilene i denne årsklassen har stort sett kjørelengde over 150 000 kilometer Prisen starter da på rundt 160 000 kroner og går opp mot 230 000,-.

Faceliftversjonen fra 2004-2006 ligger fra ca. 340 000 til 380 000,-.

Det er langt flere dieselversjoner fra 2000-2003 å velge mellom, kjørelengden går fra 150 000 til 230 000 kilometer. Her starter prisen rundt 200 000 kroner og flater ut ved 300 000 kroner.

Utvalget av faceliftversjonen 2004-2006 med diesel er omtrent det samme som av de tidlige årsmodellene.

Prisene her varierer mellom ca. 280-470 000,- og du finner godt med biler med kilometerstand mellom 100-150 000.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!