Aldri før har fotoboksene kontrollert flere biler enn i fjor. Over 174 millioner passeringer ble kontrollert av fotoboksene. Det er nesten 32 millioner flere enn året før.

- Den økte kontrollen skyldes at kameraene er oftere aktive enn før. Her spiller digitaliseringen av kameraene inn. Politiet trenger ikke lenger skifte film i kameraene, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet.

Fotoboksene dro inn over 213 millioner kroner i fartsbøter i 2013, basert på i underkant av 96 000 forenklede forelegg. Det er fem millioner kroner mindre enn året før.

34 prosent av saken henlegges

Over 28 000 av de registrerte overtredelsene ble henlagt. Det gir en henleggelsesprosent på 34 prosent.

- Henleggelsene reflekterer rettssikkerheten. Vi må være sikre på at målingen er korrekt, og vi må kunne identifisere sjåføren, opplyser Guttormsen.

I Norge må nemlig sjåføren indentifiseres i motsetning til andre land der boten følger bilskiltet.

- I en del tilfeller er bildene av en slik art at politiet ikke greier å identifisere sjåføren. Det kan skyldes været på stedet eller teknisk svikt, forteller Guttormsen.

Flere av av de henlagte sakene dreier seg også om utrykningskjøretøyer på oppdrag.

- Dessuten slipper mange ikke-skandinaviske sjåfører unna. Det er det lite vi kan gjøre noe med, sier Guttormsen.

- Er det mange som for eksempel tar ned solskjermen for å gjøre seg vanskeligere å identifisere?

- Informasjon fra vårt ATK-senter viser at det finnes tilfeller av dette, men de er sjeldne. Og man skal være klar over at vi greier å identifisere sjåfører på annet enn ansiktet. Det være seg ringer, klokker eller bekledning. Dessuten reagerer vi overfor gjengangere, og da blir reaksjonen desto strengere. Det gjelder også utlendinger som bevisst bryter fartsgrensen gjentatte ganger, forteller Guttormsen.

- Ganke utrolig

- Fotoboksene sørget for at 823 personer ble uten førerkort i fjor. Er det oppsiktsvekkende?

- Jeg synes faktisk det er ganske utrolig med tanke på hvor godt fotoboksene er skiltet, sier Guttormsen, som likevel synes trenden generelt er positiv

=

ATK: Det finnes cirka 370 fotobokser langs veiene i Norge. 23 strekninger har såkalt streknings-ATK med gjennomsnittsmåling. Farten måles ikke ved ett punkt, men mellom to fotobokser. FOTO: Martin Jansen

400 millioner kroner i toppåret

Totalt registrerte fotoboksene litt over 179 000 fartsovetredelser i 2013, cirka 2500 færre enn året før.

Antall straffbare forhold har gått drastisk ned sammenlignet med toppåret 2006 da det ble registrert 267 532 fartsovertredelser, og staten dro inn over 400 millioner kroner i bøter.

- Overtredelsesprosenten er på rekordlave 0,09 prosent, til tross for at flere kontrolleres. Det forteller at folk er blitt mer bevisste fotoboksene, og at de fungerer etter hensikten, nemlig å få farten ned, sier Guttormsen.

- Vi ser også at folk har skjønt hva streknings-ATK innebærer. Der har overtredelsesprosenten falt fra 0,30 prosent i 2010 til 0,11 i 2013, sier politiinspektøren, som tror nye skilter har bidratt til forståelse av hva streknings-ATK er.

Tabellen viser ATK-statistikk siden 2009 + toppåret 2006

Anmeldelser

Ovetredelser*

Vedtatt forelegg

I kroner

Førerkort**

Kontrollert

Henlagt %

2006

8870

240 978

160 638

401 374 300

1839

115 362 105

29,66

2009

5786

206 883

126 581

288 546 400

961

140 081 266

36,02

2010

4430

202 740

127 396

292 240 400

916

156 237 876

34,98

2011

3385

175 254

107 721

240 684 100

802

131 726 269

36,60

2012

3605

153 668

98 630

218 982 200

813

142 501 114

33,47

2013

3367

150 872

95 764

213 067 000

823

174 350 076

34,29

* Antall overtredelser fratrukket ikke-straffbare forhold (utrykningskjøretøy f.eks)

** Antall førerkortbeslag

Streknings ATK, gjennomsnittsmåling, hastighetsmåling, kamera, fartsmåling, gjennomsnittsfart=

NYE SKILTER: I mai fikk strekningene med snittmåling av fart nye skilter. - Vi tror de nye skiltene er lettere å forstå, sier Jan Wamstad, senioringeniør i Statens vegvesen, Region Sør. FOTO: Petter Handeland

23 strekninger med snittmåling

Bruk av fotoboks for å kontrollere fart ble for første gang introdusert i Norge på E18 gjennom Telemark i juni 1988, og frem til 2009 fantes det kun såkalte punkt-ATK.

Men i 2009 ble norske bilister introdusert for gjennomsnittsmåling av fart, ved hjelp av streknings-ATK. To kameraer måler snittfarten på en gitt strekning i stedet for på ett punkt som punkt-ATK-en. Den første strekningen med gjennomsnittsmåling kom på E18 ved Bakkevann i Telemark i juni 2009.

Streknings-ATK-ene har vist seg som et mer effektivt middel i arbeidet med å få ned farten enn sin punktvise slektninger.

Det finnes cirka 370 fotobokser i Norge, og de 23 strekningene med gjennomsnittsmåling som finnes per dags dato, registrerte nesten 14 000 straffbare fartsovertredelser i 2013. Streknings-ATK.ene sto for 22,5 millioner kroner av de 213 millionene som ble dratt inn i bøter i fjor.

Særlig viktige i tunneler

Ifølge Statens vegvesen er streknings-ATK-ene svært effektive.

- Fartsreduksjonen er markant med strekningsmålinger og dette vil gi en betydelig ulykkesreduksjon. Ikke bare synker gjennomsnittsfarten, men de høye hastighetene er nesten borte i tunneler med slikt utstyr, sier Arild Ragnøy, sjefsingeniør i Statens vegvesen.

- Fartsnivået kan være meget høyt i tunneler generelt og i undersjøiske spesielt. Med det betydelige katastrofepotensialet ulykker i tunneler har, er det viktig å ha et velfungerende verktøy mot høy hastighet, sier Ragnøy.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!