BigMac-indeksen

Den sveitsiske storbanken UBS har i 38 år utgitt sin oversikt over "Prices and Earnings" verden rundt. Den har gitt opphav til den såkalte BigMac-indeksen. Denne indeksen forteller hvor mange minutter man må jobbe i ulike land for å sitte igjen med nok penger etter skatt til å kunne kjøpe den velkjente hamburgeren. Indeksen brukes som en lett forståelig sammenligning av kjøpekraft og levestand mellom landene.

Bor du i Oslo må du jobbe i 21 minutter for å kjøpe en BigMac, mens bor du i Budapest må du slite i 59 minutter for å få den samme burgeren. Tilsvarende tall eksisterer for 1 kg brød og 1 kg ris. I 2009 kom for første gang et ikke-mat produkt, og da i form av den velkjente iPod Nano 8GB.

LeasePlan, som er verdens største selskap innen biløkonomi, har supplert undersøkelsen med en bilholdsindeks, basert på leasing av bilene med tillegg for drivstoff, vedlikehold og dekkslitasje. Kostnadene for en privatperson som eier bilen selv vil være tilnærmet de samme.

Slike indekser er ideelle for produkter som kan kjøpes mange steder i verden, og som er stort sett like alle steder.

For å få et riktigst mulig tall for lønnsinntekt er det bruk et gjennomsnitt av 14 ulike yrker. Fra industrisektoren er det brukt: Bygningsarbeider, bilmekaniker, faglært industriarbeider, ingeniør og avdelingsleder. Fra tjenestesektoren er det brukt: Lærer i barneskole, bussjåfør, kokk, sekretær, salgsassistent, call-senter medarbeider og bankfunksjonær. Dette gir et riktigere bilde enn den mer vanlig brukte "gjennomsnittlig industriarbeiderlønn".

Hva en bil koster er ikke så interessant. Det interessante er hvor lenge du må jobbe for å dekke kostnaden ved bilholdet.

Hvor lenge må du jobbe for bilen?

En europeisk undersøkelse viser hvor mye gjennomsnittsnordmenn bosatt i Oslo må jobbe for bilen sin, sammenliknet med innbyggere i ni andre hovedsteder. Undersøkelsen baserer seg på fire ulike bilmodeller, og bilholdskostnadene er basert på leasing av bilene med tillegg for drivstoff, vedlikehold og dekkslitasje.

Kostnadene for en privatperson som eier bilen selv vil være tilnærmet de samme.

Resultatet viser at bil - svært høye nybilpriser til tross - ikke er spesielt dyrt i Norge. Årsaken er selvsagt at nordmenn har høye lønninger.

Norge midt på treet, Sverige best

På den andre siden er ikke bil spesielt billig her, heller. Vi havner midt på treet, bak Sverige, Danmark, Spania og Frankrike, der folk må jobbe mindre enn nordmenn får å holde seg med bil.

Slik ser lista ut, med det billigste bil-landet øverst:

  1. Sverige
  2. Spania
  3. Frankrike
  4. Danmark
  5. Norge
  6. Finland
  7. Østerrike
  8. Nederland
  9. Italia
  10. Tsjekkia

De fire bilene som er tatt med i undersøkelsen, er Audi A4 Tdi 136, VW Golf 1,6 105 HK, BMW 318d, 146 HK og Toyota IQ 1.33Dual.

I Norge må du jobbe 18,8 timer for Audien og 12, 6 timer for Golfen. Svenskene trenger bare å jobbe 14,6 og 18,1 timer for de samme bilene.

Her kan du laste ned hele oversikten.

Jobber fram til lunsj på onsdag for å betale bilen

Ta for eksempel en BMW 318d Touring, som vi har testet, med godt resultat. I Stockholm må du jobbe i to dager - eller mer nøyaktig, i 15 timer - per uke for å dekke utgiftene til denne modellen. I Oslo må du jobbe en halv dag ekstra (19 timer).

- Du jobber altså frem til lunsj onsdag for å klare av utgiftene til bil. Så kan du jobbe for andre utgifter resten av uken. Ikke rart at to inntekter i en familie er standarden, sier markedsdirektør Marius Paus i LeasePlan, som har vært delaktige i undersøkelsen.

Hardt arbeid i Praha

Så kan man jo være glad for at man ikke bor i Praha, der man må jobbe 70 timer i uken for å ha råd til BMW-en.

Om bilhold er verken spesielt dyrt eller billig i Norge, må vi generelt sett jobbe mer enn mange andre for å ha råd til diverse varer og tjenester. I undersøkelsen ble også en "handlekurv" med sånt, tenkt benyttet av en familie på tre, satt sammen.

Da havnet Norge på 8. plass av ti land. Men det er jo en mager trøst at andre varer relativt sett er enda dyrere enn bil. Den generelle kjøpekraften i Norge er åpenbart ikke så god som vi kanskje liker å tro.

Ellers er det jo på sin plass å nevne at du selv kan gjøre mye med kostnadene til bilhold, ved for eksempel å fylle drivstoff til riktig tid, være smart når du kjøper dekk og velge verksted med omhu, ikke minst når du skal fikse mindre lakkskader og rette opp småbulker.

SÅNN PASSE: Inngangsbilletten til en BMW 318d er sånn passe dyr i Norge. FOTO: Kjell Magne Aalbergsjø=

SÅNN PASSE: Inngangsbilletten til en BMW 318d er sånn passe dyr i Norge. FOTO: Kjell Magne Aalbergsjø

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!