Hestekrefter i en gjennomsnittsbil

               År          Hestekrefter

  •     2000      105
  •     2001      110
  •     2002      110
  •     2003      111
  •     2004      116
  •     2005      116
  •     2006      121
  •     2007      117
  •     2008      121
  •     2009      121
  •     2010      118
  •     2011      118
  •     2012      122
  •     2013      124
  •     2014      125

Kilde: OFV

– Nordmenn skyr de største avgiftsbombene. Motorstyrke er ikke særlig viktig for norske bilkjøpere, nesten uansett bilklasse. Sterk motor blir sett på som ufornuftig. Årsaken er at vi betaler så vanvittig mye penger for krefter vi ikke får brukt i Norge – pengene kunne vært brukt smartere.

Slik forklarer Anders Hovde, ekspert på nybilmarkedet hos TNS Gallup, at økningen i antall hestekrefter i nye biler er på kun 20 hk fra år 2000 fram til og med 2014, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

En økning fra 105 hk i 2000 til 125 hk i 2014 er rett nok prosentvis ganske mye på bare 15 år. Men flere forhold spiller inn.

  • Nye biler har generelt flere hestekrefter i dag enn i år 2000 – de fleste biler blir sterkere når en ny modell kommer, også de rimeligste versjonene.
  • Norgesfenomenet Tesla Model S solgte over 4000 eksemplarer av et totalsalg på 144.000 biler. Dette er biler med rundt regnet tre ganger så mange hestekrefter som gjennomsnittsbilen. De 140.000 andre bilene har under 120 hk i gjennomsnitt.
  • Nordmenn har fått betydelig mer penger som de kunne ha brukt på sterkere motor de siste årene (kjøpekraften har nær doblet seg siden 1990, ifølge SSB).

– I stedet velger nordmenn å bruke mer penger på ekstrautstyr. Det er mer umiddelbar behovstilfredsstillelse i å ha ekstrautstyr som du kan bruke hele tida enn hestekrefter du sjelden får brukt, sier Hovde.

– Nordmenn nøkterne og fornuftige når det gjelder motorstyrke, sier han.

Stor motor = dyr bil

I Norge har sterk motor og mange hestekrefter alltid vært dyrt sammenlignet med en rekke andre land. Hestekraftsugne nordmenn har sett til eksempelvis Tyskland med lengsel.

The new BMW 5 Series Touring - new 4-cylinder Turbo Diesel engine (03/2010) BMW 5-serie stasjonsvogn 2010=

AVGJØRENDE: Hestekrefter er en del av avgiftsgrunnlaget i Norge. Mange merker lager motorer i versjoner med lavere effekt til blant annet det norske markedet enn "normalutgavene" som selges i andre land. FOTO: BMW © BMW

Men faktum er at Norge og Tyskland startet ganske likt ved årtusenskiftet. I 1999 hadde en tysk gjennomsnittsbil 107 hk. Året etter var tilsvarende tall for Norge 105 hk, mens tyskerne hadde tatt et sprang opp til 111 hk.

I 2014 hadde en tysk gjennomsnittsbil 140 hk, ifølge Spiegel.de. Differansen målt mot Norges 125 hk var økt til 15 hk.

Hovde forklarer tyskernes lyst på hestekrefter med at de blant annet faktisk kan få brukt dem på motorveiene sine. I motsetning til i Norge.

– Det å vite at du har en bil som går fort, men som du aldri får prøvd skikkelig, anses som ufornuftig, sier han.

Endringene fra år til år sjelden er særlig store i Norge, men noen hopp finnes. OFV-tallene kan fortelle noe både om motorutvikling, kjøpstrender og markedstilpasning fra bilprodusentene og bilimportørenes side.

=

DYRT: Skal du ha denne logoen på bilen din, koster det penger. AMG er Mercedes' sportsavdeling, og ekte AMG-modeller har svært sterke motorer. Nordmenn flest synes det er lite fornuft i å bruke mye penger på mange hestekrefter, viser TNS Gallups undersøkelser. FOTO: Mercedes-Benz

Sterkere, men ikke alltid flere hester

Motorutviklingen har to sider. På den ene siden har eksempelvis en toliters dieselmotor økt fra rundt 110–115 hk for en «normalutgave» tidlig på 00-tallet til rundt 150 hk i dag (det finnes avvik fra dette i begge retninger, oppover kan avvikene være store).

Denne utviklingen har bidratt til at gjennomsnittsbilen med årene har fått flere hestekrefter.

På den annen side har downsizing vært en økende trend. Kort oppsummert innebærer downsizing at bilprodusentene har erstattet selvpustende motorer med stort sylindervolum og mange sylindre med små turbomotorer med færre sylindre.

De nye downsizingmotorene har ikke nødvendigvis hatt flere hestekrefter, men de har likevel vært vel så kraftige som de større motorene de tok over for. Årsaken er at de har fått høyere dreiemoment (mengden arbeid per omdreining). Dette har tøylet hestekraftgaloppen noe.

=

TOPP, SÅ STOPP: Høsten 2006 var Volvo XC90 en storselger. I 2007 nærmest forsvant den fra salgslistene. Årsaken var en avgiftendring som gjorde biler med mange hestekrefter og høyt CO2-utslipp veldig mye dyrere. FOTO: Terje Bjørnsen © Terje Bjørnsen

CO2-avgift ga hopp og dropp

Et relativt stort hopp finner vi fra 2005 til 2006, fra 116 til 121 hk. Hva var det som skjedde da?

Vi fikk et politisk mål om at CO2-utslipp fra bilparken skulle reduseres. Fra årsskiftet 2006/2007 fikk vi et avgiftssystem der biler med høyt CO2-utslipp og mange hestekrefter ble mye dyrere.

På høsten i 2006 var det, litt overdrevet, tilløp til kø foran bilforretninger som førte store SUV-modeller og en del andre biltyper med høyt CO2-utslipp. Verken før eller siden er det blitt solgt så mange store SUV-er i Norge. Dette var biler med såpass mange hestekrefter at det bidro til at gjennomsnittsbilen fikk 5 hk mer fra et år til det neste.

I 2007 kom effekten av omleggingen. Salget av store SUV-er sank som en stein. De passet ikke inn i de norske fornuftskriteriene TNS Gallups undersøkelser tegner opp. Prisen ble ufornuftig høy.

– Selv de som kjøper biler fra premiummerker skal forsvare et bilkjøp for omgivelsene. I de fleste kretser ses det ikke på som fornuftig å bruke mye penger på sterk motor, sier Hovde.

Ifølge Hovdes undersøkelser er det bare de som kjøper de dyreste luksusbilene som legger stor vekt på at motoren skal være sterk. Dette er gjerne folk som er så rike at pris ikke er så viktig.

Etter avgiftsomleggingen kom dieselbiler med moderat motor gunstig ut av det og ble fortrukket av kundene i stedet for bensinbiler. Opp mot tre av fire nybiler hadde dieselmotor i de første årene etter avgiftsendringen.

Dieselmotorer har gjennomgående færre hestekrefter og høyere dreiemoment enn en bensinmotor med tilsvarende sylindervolum. Dermed gikk antall hestekrefter i en gjennomsnittsbil tilbake til 2005-nivå igjen.

Volvo V70 D4 2014

KRONEKSEMPEL: Volvo V70 med 1,6-litersdiesel ble en storselger som viser at mange nordmenn legger lite vekt på sterk motor. FOTO: Terje Bjørnsen

Avgiftstilpassede biler

Også i 2010 og 2011 var antall hestekrefter i nye biler lavere enn foregående år. Noe av denne nedgangen har en fiffig forklaring.

På denne tiden kom flere merker med motorer som var spesialtilpasset et avgiftssystem som straffer mange hestekrefter og/eller høye CO2-utslipp (flere land enn Norge har systemer av denne typen).

Disse bilene kunne ha motorer som var elektronisk «strupet» og hadde færre hestekrefter i Norge enn i andre land de ble solgt. Dette var (og er fortsatt) særlig vanlig for de store SUV-ene, men også for en del andre modeller fra de såkalte premiummerkene.

Eller det kunne dreie seg om ganske store biler som fikk mindre motor enn man tidligere var vant til å tenke på som normalt for biltypen. Den storselgende Volvo V70 med 1,6-litersdiesel kan tjene som eksempel på dette.

– Volvo V70 er selve kroneksempelet på hvordan nordmenn tenker. Mange flere fikk råd til bilen de hadde lyst på da den lille dieselmotoren kom. Folk går ned i motorstørrelse, men får Volvo-pakken som er så gjev, sier Hovde.

Tesla Model S vintertest langtest Oslo Gol Beitostølen Valdresflya Lillehammer hurtiglade elbil=

TILBUD: I en Tesla Model S er alle hestekreftene på "tilbud" - i elbiler er de avgiftsfrie. Derfor tiltaler også den fornuften. FOTO: Petter Handeland © FOTO: Petter Handeland

...og opp igjen

Fra 2011 til 2014 økte antall hestekrefter fra 118 til 125. Også denne økningen finnes det forklaringer på. Bensinmotorer er blitt populært igjen, blant annet fordi nye avgiftsendringer har gjort dem til bedre kjøp.

Særlig i kompaktbilklassen har andelen nybiler med bensinmotor økt betydelig, og denne klassen er den største i Norge. Disse bensinturbomotorene har flere hestekrefter enn dieselalternativene til omtrent samme pris.

Når Teslas andel av det totale bilsalget plutselig er på 2,8 prosent (i 2014), bidrar det også. Som kjent har Model S svært sterke motorer, med 422 hk i Model S P85+ som den sterkeste av modellene som ble solgt i fjor.

Interessant nok passer Teslaen brukbart i TNS Gallups fornuftskriterier: Superbilytelser kan ses på som fornuftig fordi bilen er på avgiftsbasert «tilbud» målt mot alt annet som går like fort – og i tillegg har den de vanlige fordelene for elbiler.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!