En gang ble jeg spurt hva jeg hadde gjort hvis kjæresten min hadde vært utro mot meg.

En uvirkelig tanke å måtte ta stilling til, frem til jeg fikk høre ham si det høyt.

August  2013. London. Klokken 11

Det var sol i London da han ringte. Jeg og venninnen min sto i en duppeditt-forretning og lette etter en presang til ham. Han jeg hadde møtt for to år siden på en fest i Bergen, han jeg var blitt sammen med en uke etterpå. Han jeg nå bodde med, i en leilighet. Oss to.

Jeg smilte da jeg så navnet hans på telefonen, og lo da jeg tok den. Brått tok smilet slutt.

Trafalgar Square. Klokken 11.15

Det var som om jeg ikke hørte hva han sa, for jeg ba ham gjenta det igjen og igjen.

- Jeg har kysset en annen, sa han. Plutselig gikk alt i sakte film. Hendene mine ble klamme, hodet mitt ble varmt, det svimlet for meg.

Jeg hadde gått ut av butikken, vandret langs fortauet. Venninnen min hadde løpt etter meg og holdt meg fast. Spurte om hva som hadde skjedd.

- Jeg vet ikke, sa jeg fortvilet.

- Han sier han har kysset en annen. Men jeg skjønner ikke helt hva han mente med det. Jeg.. Jeg ble svimmel igjen, var alt dette bare en drøm?

Hodet mitt var kaos. Tanker, følelser, reaksjoner - alt prosessert på en og samme tid. Et kyss. Det trenger liksom ikke å bety noe. Likevel er det forskjell på kyss. Det er de hvor man kysser lett på munnen og det er klining.

Klining er verre. Det blir plutselig så lidenskapelig.

Kjæresten min hadde klint. Men han hadde vært full, og da gjør man dumme ting, gjør man ikke. Men kanskje man ikke gjør så dumme ting. Overdrev jeg? Satt jeg her og var dramaqueen. Det var jo bare et kyss. Eller var det mer?

Crowfound bar i London. Klokken 14

BRUTTE LØFTER: Mens Kristine var på ferie i London, var kjæresten hennes utro med ei annen. © Foto: Illustrasjon/Thinkstock

Jeg og venninnen min gikk på bar, vi drakk champagne og ble fulle. Jeg klarte faktisk å bli litt glad igjen og jeg klarte å tenke at et kyss ikke var så ille. At det var noe jeg og en alkoholenhet til, kom til å komme over. Jeg snakket med ham hver time. Spurte og grov.

Han lovet meg at det ikke hadde skjedd noe mer, at det bare hadde vært det ene kysset ute på byen. Det hadde vart i et halvt minutt, hun hadde kysset ham. Han hadde gitt etter, men så hadde han revet seg vekk.

- Hadde hun vært god å kysse?

- Nei, det hadde hun ikke.

- Hvordan kysset hun da?

- Jeg husker ikke, sa han.  Det var ekkelt, det var ikke deg.

- Var hun pen?

- Nei, hun var ikke det.

-Hvordan så hun ut?

- Hun så helt vanlig ut.

- Ja, hvordan vanlig da? Det er mange måter å se vanlig ut på.

- Hun hadde brunt hår, brune øyne og store pupper, sa han.

Jeg hadde lyst hår, blå øyne og små pupper. Alle de tingene jeg tenkte at jeg aldri skulle spørre om. De spurte jeg om. Han gråt mens han svarte meg. Det gjorde godt.

Les også: Oppfordrer til å tegne dette på veggen

- Kom hjem, sa han. Jeg lover deg, det skjedde ikke noe mer. Det var bare det, et kyss.

Det han sa hørtes så greit ut. Et kyss, liksom. Det kunne jo skjedd hvem som helst. I hvert fall hvis hun kastet seg over ham. Likevel hadde jeg en uro i kroppen, det han sa hadde ikke overbevist meg.

Det var noe han hadde utelatt. Men kanskje jeg bare var blitt paranoid.

- Dette går fint ikke sant?

Venninnen min nikket. - Kanskje, sa hun.

Dagen etter reiste jeg hjem.

Bergen. Leiligheten vår. Klokken 17

Jeg kom inn hoveddøren til hjemme vårt, klar for å tilgi. Jeg var klar for å legge dette bak meg, bak oss. London-turen hadde faktisk gjort godt. Nå hadde jeg fått det hele litt på avstand og herregud, det var jo bare et kyss.

Jeg smilte da jeg gikk inn i stuen. Men han satt i sofaen og var likblek. Jeg skulle akkurat til å si hei.

- Det er noe jeg må fortelle deg. Det var ikke bare et kyss. Det var mer. Jeg har vært utro.

For en godtroende idiot jeg hadde vært.

Bergen, fire dager tidligere. Klokken 01

ALENE: - Det verste med utroskapen, er følelsen av å være helt alene, skriver Kristine. © Foto: Thinkstock

De hadde møttes på en uteplass i Bergen. Hun hadde smilt, og han hadde tenkt at hun var søt. De hadde drukket øl og danset sammen. Først morsomt og hoppende, så omslynget og tett. Hun hadde kysset ham.

Klokken var blitt 03, og utestedet stengte. Bartenderen måtte tilslutt kaste dem ut. De hadde stått utenfor uteplassen, hun i en hvit t-skjorte og et kort skjørt, han i en blå genser, som han hadde fått fra meg.

De hadde holdt hender, og han hadde spurt "Hva skal du nå?" Hun visste ikke. Så hadde de gått hjem. Hjem til ham. Hjem til oss. Der hadde de drukket av whiskyflasken jeg ga ham for et år siden.

De hadde begynt å kline, og mens jeg sov i sengen et annet sted i verden og drømte om ham, hadde han sex med en annen på sofaen vår. Vår sofa. Vår hvite, fine sofa.

Bergen, klokken 02

Jeg hev etter pusten, hikstet og tørket tårer mens han fortalte. Dette var en smerte jeg aldri hadde kjent på før.

Les også: 6 ting lykkelige par gjør

Dette var følelsen av svik. 

Dette kom jeg ikke til å klare å komme over, dette kom jeg ikke til å klare å tilgi.

Klokken to om natten ringte jeg til venninnen min.

- Han har vært utro, hvisket jeg til henne.

- Han har løyet til meg. Det var ikke bare et kyss. Det var sex. Hver gang jeg gjentok ordet så krympet jeg meg.

Hver gang jeg sa ordet, tenkte jeg at jeg ikke kom til å komme over det. Jeg kom ikke til å klare å tilgi. Eller gjorde jeg det?

Bergen, 7 dager senere

Uken etterpå husker jeg lite av. Det eneste jeg husker er følelsen. Følelsen av å være sviktet, alene og kvalm.

Jeg gikk gjennom hendelsen i hodet mitt, hele tiden. Tanken på de to sammen ga meg frysninger. Jeg spurte og grov. Selv om jeg visste, spurte jeg igjen. Jeg klarte ikke glemme det.

Les også: Slik sjekka vi opp fire menn

Han gråt og jeg gråt. Det ble aldri tomt, for verken gråt eller følelser. Jeg visste at jeg ikke burde gjøre det, men jeg ringte henne også.

Hun hadde ikke visst at han hadde kjæreste, hun var lei seg og ba om tilgivelse. Han hadde løyet til henne også. Kunne jeg noen gang tro på ham igjen?

To år senere

TUNGE TÅRER: Utroskapen gikk hardt ut over selvbildet. © Foto: Thinkstock

Akkurat denne episoden er det verste jeg noen gang har opplevd. Det verste er at jeg er ikke alene om å ha opplevd dette.

Hver dag blir hundrevis av mennesker bedratt av partneren sin. Det er skammelig, trist og forferdelig, og det burde ikke være sånn.

Ingen fortjener å gå gjennom det

Mens noen velger å fortelle det, holder andre munn. Utroskap er ikke bare svik og tillitsbrudd, det er løgn, fortielse og hemmelighetsholdelse. For meg var det også skam. Da han var utro dret han ikke bare ut seg selv, han dret ut meg også. Jeg følte meg så liten og lite attraktiv. 

Elsket han meg? Likte han meg? Var jeg ikke fin nok? Var jeg ikke smart nok, var jeg ikke bra nok? Var alle andre bedre?

Alle disse spørsmålene jeg var sikker jeg visste svaret på, kunne jeg ikke lenger.

Det man ikke vet...

Det man ikke vet har man ikke vondt av, sier de. Det er det verste sprøytet jeg noensinne har hørt. Er det virkelig en innstilling man vil leve med?

Man skal ikke ha hemmeligheter i et forhold. Det er en del av å være to, og da må man fortelle sannheten - på godt og vondt.

Kjæresten min ble aldri helt seg selv. Jeg klarte aldri å tilgi. Det ble for stygt, egoistisk og utilgivelig.

Selv om erkjennelsen hans gikk på bekostning av forholdet vårt, er jeg glad for at jeg fikk vite. Glad for at jeg fikk ta avgjørelsen.

Vi har en fin tone i dag, og vi hadde det lenge etterpå også. Jeg klarte bare ikke å være sammen med ham og det han hadde gjort. Og når man ikke kommer over det, så ser jeg ingen vits i å prøve. Jeg hadde bare hatt det vondt selv, og vært en kjæresten jeg ikke vil være. Det er jeg for god for.

Du er verdt mye mye mer

Man blir ofte spurt hva man hadde gjort dersom kjæresten hadde vært utro. Her finnes det ingen fasit. Man må gjøre det som føles rett for en selv. Noen ganger klarer man å tilgi, andre ganger ikke. 

Og vurderer du om han er verd det - tenk i hvert fall at du er verd mye mye mer. 

Ingen er tjent med andres frykt og sjalusi - aller minst du.

Kommentaren er basert på faktiske hendelser og gjengitt av Sofia Storhaug i overensstemmelse med de involverte, av hensyn til dem har vi valgt å ikke navngi personene i saken.

Følg Det Nye på Facebook  Instagram og Snapchat (@detnye)

Få 10 utgaver av Det Nye og veske til 299 (+porto)

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!