Spørsmålet kommer fra Astrid Holm, Beatrice Blom og Linnéa Gardefjord, som ifjor startet prosjektet «Tuschfittan». De tidligere studievenninnene oppfordrer til å tegne nettopp det kvinnelige kjønnet, ta bilde av det og laste det opp på Instagram.

- Vi kom på idéen da vi var studenter i samme klasse. Vi begynte å prate om «tusjkuken», den klassiske man tegner på toalettveggen når man går på barneskolen. Vi snakket om at alle kan tegne en slik, men at ingen hadde sett en «tusjfitte».

Les også: Er det plass til tre i et forhold?

Og da tok jentene saken i egne hender.

Nå har jentene trykket opp en plakat med 36 utvalgte tegninger, som selges på Tictail.

Frem fra det skjulte

- Gutter prater ofte om kuk med stolthet og uten problemer, mens vi opplever at jenter ikke våger å prate høyt om sitt kjønn.

TIL VEGGEN: Jentene bak prosjektet selger nå denne plakaten i sin nettbutikk. © Tuschfittan.tictail.com

IKKE BRA NOK: Forfatter Madeleine Schultz synes dagens seksualundervisning for unge er mangelfull.

Initiativtagerne mener at også språket i Sverige er mangelfullt.

- «Fitta» er et skamfullt och negativt ord som brukes mest som et banneord. «Snippa» brukes mer og mer, men særlig når man prater med barn. «Vagina», «slida» og «sköte» brukes nesten bare i kliniske sammenhenger. Det fantes ingen bra ord da vi vokste opp, heller.

De svenske damene har mottatt mye ros for prosjektet. Plakaten ble også nominert til designkonkurransen Kolla! 2014.

- Det mest interessante er reaksjonene vi får når vi ber folk tegne. Mange blir først litt stive og sjenerte, kanskje fordi de tenker «nå skal jeg tegne hvordan jeg selv ser ut». Men etterpå ler alle og synes at det er en kul greie.

Les også: Derfor har vi sex med drittsekker

- Det verste skjellsordet

Madeleine Schultz har sammen med Marta Breen og Jenny Jordal skrevet boken «F-ordet, 155 grunner til å være feminst», som slippes 7. mars.

- Fitte har blitt et skjellsord, og derfor er jeg blitt opptatt av å ta det tilbake. Jeg prøver å være bevisst på å bruke det, slik at det kan normaliseres. Men i mange sammenhenger er det jo flaut å snakke om kjønnsorganer, uansett hvilket ord man bruker. La oss si at jeg er blant folk og slår meg mellom bena, da ville jeg heller sagt «au, nå fikk jeg vondt i tissen», ler Schultz.

MELLOM BEINA: Har vi fortsatt for lite kunnskap og åpenhet om kvinners seksualitet? © Getty Images

- Bør vi bli bevisste på å ikke bruke det som banneord?

- Ja, men jeg arresterer meg selv stadig i å bruke det som det. Det dukker opp automatisk, det fungerer fortsatt som det verste skjellsordet du kan si. Der prøver jeg å ta meg sammen, sier Schultz.

I feministiske diskusjoner har det fra tid til annet blitt ytret forslag om å etablere et nytt ord, men Schultz tror ikke på den ideen.

- Hvis man har et problem så er det ofte bedre å ta det ved roten, i stedet for å legge til noe nytt som skal løse symptomet. Det er vanskelig å etablere et nytt ord, så jeg tror det er viktigere å bruke det ordet vi har på en bedre måte.

Sexolog Gro Isachsen har lenge vært opptatt av tematikken.

- Jeg problematiserte det at vi ikke har ord for kjønnet vårt og seksualitet da jeg skrev første boken min «Sex, ja takk!» for 17 år siden.

«Sex, ja takk!» ble skrevet for kvinner som ønsker å bli bedre kjent med egen seksualitet og kropp, og for å gi menn en bedre innsikt i kvinners seksualitet. Boken kom i nytt opplag i fjor, og synes fortsatt å være like aktuell.

Og mange vil nok kalle det et tankekors at Isachsen skrev dette for 17 år siden, men at det like gjerne kunne blitt skrevet i dag:

«Gjennom samtaler med tusenvis av klienter og mennesker jeg har intervjuet om deres sexliv har jeg oppdaget at seksualitetens språk ikke er oppfunnet. Mens det på norsk finnes mer enn 300 ord for hvordan havet oppfører seg og ser ut, finnes nesten ingen begreper som beskriver seksuell aktivitet og kjønnsorganene våre.»

Seksuelle milepæler

1913: Katti Anker Møller reiste rundt i Norge og ga seksualundervisning til kvinner

1930: Populært Tidsskrift for seksuell opplysning friskmeldte seksualitet og onani

1936: Seksualundervisning ble obligatorisk ved skolene

1960: Kvinnene kunne søke om å få ta abort

1967: P-pillene kom i bruk i Norge

1972: Straffeloven mot homoseksualitet ble opphevet

1974: Birgit Bjerck, Kari Melby og Brita Gulli skrev en artikkel om porno i Dagbladet, som ble starten på en kvinnebevegelse mot porno

1975: Ragna Grüners «Kvinne, kjenn din kropp» kom ut, en selvhjelpsbok for kvinner som ville vite hvordan kroppen fungerte

1977: Norsk Psykiatrisk Forening fjernet homoseksualitet som sykdomsdiagnose

1978: Selvbestemt abort ble vedtatt etter mange års etikkdebatt og politisk kamp

1986: Kvinnebevegelsen etablerte Nord-Europas første voldtektsmottak i Oslo

1993: Lovfestet beskyttelse i arbeidsmiljøloven mot all trakassering, også seksuell trakassering

1993: Stortingets partnerskapslov ble vedtatt, homofile og lesbiske fikk mulighet til å inngå partnerskap

1996: Kjønnslemlestelse og omskjæring av kvinner ble forbudt

2006: Unge kvinner i alderen 16-19 år fikk tilgang til gratis hormonell prevensjon

2009: Kjøp av seksuelle tjenester ble forbudt
2014: Mobilisering mot regjeringens forslag om «Reservasjonsretten» vinner frem. Kvinner som ønsker abort trenger ikke gå via en lege før de skal til sykehuset.

Kilde: Sexologibloggen

Tabu rundt kvinners seksualitet

Sexolog Siv Gamnes sier til Det Nye at kvinners seksualitet ikke har hatt noen plass i historien.

- At det snakkes så lite om det kvinnelige kjønnsorganet tror jeg henger sammen med historie og tabu. Den kvinnelige seksualiteten har ikke hatt noen plass i historien, sier hun.

- I bibelske skrifter så er jo kvinnen skapt for mannen sin nytelse. I lange historiske perioder har kvinner vært benektet et forhold til sin egen seksualitet. Det er først i nyere tid at vi har anerkjent at også kvinner har seksuelle følelser. Men fremdeles finnes det kulturer som ikke anerkjenner dette, omskjæring er jo et grusomt eksempel på det.

Siv Gamnes peker også på den fysisk åpenbare forskjellen mellom menn og kvinner:

- Det kvinnelige kjønnsorganet er litt utilgjengelig, og du må bruke speil for å se det. Det gjør det mer myteomspunnet og tabu-aktig.

- Er det i dag like god faglig kunnskap om kvinners kjønn og seksualitet som menns?

- Både og. I og med at man henger mange hundre år etter i å kartlegge kvinnens seksualitet, kan man ikke si at det er på lik linje. Det er fortsatt veldig mye som ikke er kartlagt rundt kvinnens seksualitet.

Hun trekker frem store diskusjoner som fortsatt pågår om kvinners kropp.

- Finnes g-punktet? Kan kvinner få sprutorgasmer eller ikke? Dette er ikke kartlagt, man vet ikke hundre prosent sikkert om det eksisterer. Da tenker jeg at vi enda har langt igjen å gå.               

- Initiativtagerne til «tusjfittan» opplever at jenter ikke våger å prate høyt om sitt kjønn. Har du som sexolog samme opplevelse?

- Når navnet på det kvinnelige kjønnsorganet blir uttalt, så blir det ofte brukt i en negativ setting. Vi har veldig få ord for det kvinnelige kjønnsorgan. Til sammenligning kan man jo lekse opp kallenavn på peniser i mente og rente. Jeg har aldri klart å kartlegge like mange kvinnelige ord på kjønnsorgan som mannlige. I farten klarer jeg nesten ikke huske noe selv. På klitoris har jeg hørt ord som koseknappen og lystknappen.

Gamnes synes diskusjonen er viktig, men vil ikke oppfordre til flere tusjtegninger på doveggene.

- Jeg synes debatten er veldig interessant, og det er egentlig helt forferdelig at det er sånn. Men jeg blir litt irritert på en sånn tusje-på-veggen-aksjon. Man skulle heller fått arrangert en navnekonkurranse, jeg tenker at det er mye bedre å få samlet flere ord.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!