Rubinrøde rips, hårete stikkelsbær og svartlilla solbær - det er del av mange barndommens gode sommerminner. Bærbuskene begynner de å bli moderne igjen, og når bærbuskene først har etablert seg har du en kilde til mye godt. Mer enn du kanskje er klar over.

Blomstene på bærbusken

Vi tar det i sesongens egen rekkefølge. For den starter tidligere enn du tror. Den første avlingen, som kan virke litt absurd, er å plukke blomstene når de kommer. De er små pollenfylte smaksbomber. Du kan selvsagt ikke ta alle, men du kan plukke opptil en tidel - da skader du ikke busken eller bæravlingen senere.

Blomstene kan du bruke i desserter, som spiselig pynt eller strø dem over en salat. Men, det virkelig morsomme er å tørke bærblomstene. Den beste måten er å bruke en mat-tørker (dehumidifier) som du får for et par hundrelapper. Du kan også tørke blomstene i ovnen over natten på veldig lav varme eller bare på et tørt og varmt sted på kjøkkenet.

De tørkede blomstene kan brukes som de er, eller du kan knuse dem til et konsentrert honning-vår-blomster-parfymert støv. Pulveret holder seg lenge i en lufttett boks og kan komme godt med på vinterens dessertbord.

Bladene på bærbusken

Triks nummer to er bladene. Når du sitter i hagen en sommerdag og virkelig trenger en forfriskning, er det et glass rips- eller solbærbladsaft som gjelder. De har en smak som minner om både blomstene og bærene eller noe midt imellom. Du får en parfymert og friskt saft uten den intense surheten som mange forbinder med hagebær.

Både rips og solbær gir nydelig saft, men igjen må du passe på å bare ta en liten del av planten om du vil ha dem videre. Saften gir en fantastisk sorbet eller granita, og kan blandes i drinker (mojito på solbærbladsaft anbefales!).

BÆRBUSKENES HEMMELIGHET: Bærene er bare en av fire ting som kan bli til noe godt på en busk.=

BÆRBUSKENES HEMMELIGHET: Bærene er bare en av fire ting som kan bli til noe godt på en busk. © Foto: Karoline O.A. Pettersen

Bærene på bærbusken

Bærene, da? Sensommer er tid for ripsgelé, syltetøy, saft, smuldrepai og noe så enkelt som rips med vaniljesaus. Bruk en bærplukker rett på buskene så du slipper å rense bærene i etterkant og frys direkte om du ikke har tid og lyst til å lage for mye mens det er fint vær ute. Alt annet enn gelé kan like fint lages av frosne bær, men for å få virkelig stiv gelé må du ha litt undermodne bær.

BÆRBUSKENES HEMMELIGHET: Bærene er bare en av fire ting som kan bli til noe godt på en busk.=

BÆRBUSKENES HEMMELIGHET: Bærene er bare en av fire ting som kan bli til noe godt på en busk. © Foto: Karoline O.A. Pettersen

Greinene på bærbusken

Og til slutt: greinene. Når du beskjærer buskene så ta vare på greinene du skjærer av. Ikke kast dem, ikke komposter dem, men gjem dem i vedskjulet og la dem tørke. (Du kan også tørke dem i ovnen på ca 60 grader over natten). De tørre kvistene kan du bruke til å sette ekstra godsmak på kjøtt eller fisk om sommeren.

Røyker du laksen på grillen med bærgreiner får den et interessant preg av bær. Legg greinene på kullet til det begynner å ryke før du legger på lokket. La den ligge i røyken noen minutter. Du vil ikke angre på at du fant ut dette hemmelige trikset.

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Ripsgelé

Plukk rips i en tykkbunnet kjele. Sett på meget lav varme med ørlite vann og la det stå til ripsen har saftet seg.

Sil av saften forsiktig, om du presser og rører blir geléen uklar. Mål hvor mye saft du har og hell det over i en liten kjele med like mye sukker som du hadde saft.

Kok over svak varme til det tykner såpass at det stivner når du slipper en liten dråpe på en kald skål.

Hell på rene, varme glass (jeg tar mine rett fra oppvaskmaskinen), og oppbevar i kjøleskap til det skal spises.

Les også:

Billige hverdagsmiddager

Oppskrift på løksuppe

Slik baker du focaccia

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!