Kommunikasjon og kompliment
Skryten sitter langt inne
Er du raus med komplimenter, vil det gi deg mye makt.
Du burde definitivt være raus med komplimentene i dag.
1. mars er nemlig årets komplimentdag. I år arrangeres den for tredje gang i Norge, men siden 2003 har det blitt en nasjonal merkedag blant annet i Nederland.
Men selv om Norge har fått sin egen dag for å gi komplimenter, forteller likevel Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, at dette er noe nordmenn er særdeles dårlige på.
- Nordmenn er veldig dårlige både til å gi komplimenter og til å motta dem. Men, det er derimot lettere å gi komplimenter enn å ta i mot, for får vi en kompliment har vi en tendens til å snakke det bort, særlig når det går på prestasjon. Selv om vi setter stor pris på å få komplimenter, har vi ikke lyst å vise andre hvor mye det betyr for oss, sier Tjora til Kvinneguiden.
Opplært til å være beskjeden
Professoren mener at noe av årsaken til dette er at vi er opplærte til å ikke stikke oss frem.
- Å gi komplimenter er for såvidt også en måte å stikke seg fram på, og det viser at vi er flinke til å legge merke til andre. Så de utadvendte er flinkere. Men vi er opplærte til å ikke stikke oss frem, og her har vi mye å lære av for eksempel amerikanerne som både er flinke til å gi og å ta i mot komplimenter. Mest av alt handler dette om kulturforskjeller. I USA og Australia, for eksempel, er det normalt å takke bussjåføren for turen, en fin måte å vise at man setter pris på det sjåføren gjør, eller fortelle kassadama at hun er fin på håret, sier Tjora.
Elisabeth Helene Sæther, gestaltterapeut og coach ved Irelasjon.com, mener at nordmenns komplimentvaner varierer:
- Min erfaring er at det varierer veldig i forhold til hvilket yrke du har, sier Sæther til Kvinneguiden.
Stor betydning for kommunikasjonen
Dersom du har lyst til å bli bedre på å kommunisere med andre, skal du vite at det å gi komplimenter er en svært viktig del av god kommunikasjon.
- Det har veldig stor betydning, alle er avhengig av tilbakemelding fra andre, på hvem vi er og det vi gjør. Vi trenger bekreftelse på at vi blir sett, både av dem som er tett på oss, som familie og venner, og av dem som er fjernere, som kollegaer eller til og med tilfeldige på bussen, sier Tjora.
Han får støtte av Sæther:
- Jeg tror det er helt avgjørende som en del av det å se andre mennesker, sier hun.
Det viser seg også at de personene som er flinke på å gi komplimenter, også er de menneskene som er best likt av andre.
Derfor holder vi tilbake
Vi kan tenke mye positivt om en annen person uten å ville gi uttrykk for det muntlig.
Tjora tror at det i noen tilfeller kan handle om misunnelse.
- I noen tilfeller, som i en arbeidssituasjon hvor man konkurrerer med hverandre, kan det være at man holder tilbake en del. Men flere firmaer har også en kultur med å sende fellesmail til alle på kontoret hvor man deler skryt om en person til alle. Eller gjøre det i en lunsj. Noen er flinke til dette, andre synes at dette er irriterende, sier professoren.
Ellen Andenæs, førsteamanuensis ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier på NTNU, mener samtidig at det også kan hende at man holder tilbake fordi man ikke føler at man er i en posisjon som gir "rett" til å komplimentere.
- Å gi en kompliment innebærer at man vurderer den andre - og det gjør man neppe hvis man oppfatter seg selv som underlegen, sier Andenæs til Kvinnguiden.
Sæther syns vi skal øve oss på å bli bedre.
Oppfordring
I forbindelse med årets Komplimentdag 1.mars, oppfordrer reiselivsorganisasjonen HSMAI alle til å gi komplimenter til mist tre personer denne dagen:
-Et oppriktig og personlig kompliment koster ikke noe, men har stor effekt på mottakeren. I dette ligger også suksessen til dagen. Den kan ikke kjøpes, for komplimentene må gis med ord og følelser, direkte kommunisert via telefon, sms, e-post, postkort og lignende, sier Ingunn Hofseth, administrerende direktør i HSMAI.
-Komplimenter har en effekt, og er mangelvare i vår stressende hverdag, mener hun.
(Kilde: HSMAI Chapter Norway)
- Der er vi mennesker forskjellige, noen holder tilbake mens andre går ut med ting. Jeg tenker at vi kan øve oss på begge deler og at det kan være gode kvaliteter ved å kunne begge deler, sier hun.
Kan miste sin verdi
Én ting er å være raus med komplimentene, men en annen ting er å gjøre det for mye slik at det oppfattes som smisking.
- Det skal godt gjøres å tabbe seg ut når man gir en kompliment. Alle har nytte og glede av å gi og ta i mot kompliment. Det bør likevel være en kompliment som er ektefølt og naturlig, og om man føler seg forpliktet til å sende en kompliment i retur til vedkommende som gir en, kan det bli feil, mener Tjora.
Andenæs syns samtidig at det er viktig å ikke være egosentrisk:
- Om man prioriterer egne følelser, for eksempel bekymring for å bli misforstått, framfor relasjonen til den andre, sier hun.
Andenæs tror i tillegg at man kan gjøre den andre ubehagelig til mote om det blir overøsing av komplimenter.
- Komplimenter er språklige formuleringer som viser at man vurderer den andre positivt. Men det er mange andre måter å vise det på. Å vise at man lytter oppmerksomt, for eksempel, eller å spørre hva den andre mener/tror/har lyst til/har opplevd, å invitere noen med på noe og så videre, sier Andenæs.
Sæther mener at alle mennesketyper er kapable til å gi skryt til andre, man behøver slett ikke være en typisk utadvent person.
- Nei, så langt ifra, en kompliment er noe alle kan gi - hvis det er autentisk og vi mener det. Jeg tenker at vi ikke skal gi kompliment for å gi kompliment, men gi det fordi vi mener det. Hvis du er en overstrømmende person er det kanskje ikke så rart at du overstrømmer andre, men det kan også være viktig å lære seg å holde litt igjen sammen med andre slik at det ikke blir for mye av det gode, sier hun.
Tjora mener at gesten kan miste sin verdi dersom skryten kommer hele tiden.
-Det kan gå inflasjon i det dersom man sender av gårde komplimenter i én retning hele tiden, og det vil også raskt gjennomskues dersom man til stadighet gir komplimenter til de to samme personene, for eksempel, understreker han.
Tren deg opp
Synes du at det er vanskelig å gi andre komplimenter?
Det kan du trene deg opp til å gjøre, mener Tjora.
Her er hans tips:
- Ikke vær redd, begynn med det enkle som å gi komplimenter for klesplagg, for eksempel "så fin kjole du har på deg", eller for noe vedkommende sa: "du stilte et godt spørsmål under forelesningen".
- Når du har blitt komfortabel med det, kan du bevege deg over på det som går mer på prestasjoner: "du er dyktig", "veldig bra jobba".
- Det som går enda mer på det personlige, er kanskje det vanskeligste: "så fin du er på håret", "du er veldig, veldig pen".
Endring med Facebook
Våger du å gi en annen person en kompliment foran andre, vil ikke dette bare bety ekstra mye for mottakeren, det vil også gi deg en stor stjerne i boken i andres øyne.
- Skryter man av noen i andres påhør, enten via Facebook, på fellesmail eller foran andre som er fysisk til stede, har dette stor effekt. Man ber de andre om å understøtte skryten, med veldig positiv effekt. For eksempel, om en leder av en bedrift gir ros og skryt i andres påhør og passer på å fordele skryten til ulike medarbeidere, vil de alle føle seg mer sett. Dette vil også bygge en kultur for å prestere bedre på jobben, på en veldig positiv måte, forklarer Tjora.
Ikke nok med det; er du raus med komplimenter vil andre se på deg som høyere, yngre og tynnere i løpet av fem minutter.
Professoren tror også at nordmenn er i ferd med å bli bedre både på å gi og motta komplimenter.
Dette på grunn av sosiale medier som for eksempel Facebook.
- Det er spennende å se om dette vil endre seg enda mer etter hvert. I dag ser vi jo gjennom for eksempel Facebook at folk tørr å ta et bilde av seg selv, egen drømmebakst eller et vel gjennomført arbeid og skrive "se hva jeg har gjort". Da er det også lettere å ta i mot skryt fra andre, man slipper på en måte å få det "rett i ansiktet", sier Tjora.
Les også:
- Kvinner er overkvalifiserte, men feige
Kroppsspråket påvirker hormonene
Så enkelt jobber du deg nedover
Denne saken ble første gang publisert 01/03 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.