Juni er den måneden de fleste av oss får utbetalt feriepenger, og det er også da landets lønningskontorer får uendelig med spørsmål fra ansatte om hvorfor de får mindre (eller mer) feriepenger enn de hadde regnet seg frem til selv.

Årsakene er flere. For det første er en arbeidsuke i feriepengesammenheng normalt seks dager (den inkluderer lørdagen). Videre er det svært få av oss som får lønn i ferien (har du det, sitter du på en gyllen gren). Til slutt er det noen som bare har fire uker pluss en ekstra dag ferie, mens andre har fem uker.

- Det som kanskje kompliserer det for mange er at ferieloven regner med 6-dagers uke, mens de fleste vanligvis jobber fra mandag til fredag og således ser på det som en 5-dagers uke, sier advokat i Hovedorganisasjonen Virke, Annecke Brantsæter Jenssen, til klikk.no.

- Men ferieloven tar også med lørdagen og opererer med såkalte virkedager, som det altså er seks av i uken, derfor kan mange oppleve dette forvirrende.

Brantsæter Jenssen er imidlertid av den oppfatning at flertallet av arbeidstagerne forstår prinsippet omkring feriepengene.

- Og de store bedriftene har har som regel systemer og beregningsprogrammer som ivaretar dette, mens mindre bedrifter kan noen ganger synes bestemmelsene er vanskelige å forstå.

Fem ukers ferie

Utgangspunktet er at de fleste arbeidsgivere trekker den ubetalte ferien i én måned, vanligvis i juni. Videre regnes en vanlig arbeidsmåned å omfatte 26 virkedager.

- Når arbeidstaker har fem uker ferie, utgjør dette imidlertid 30 virkedager, og da holder det ikke å trekke arbeidstakers månedslønn i juni. Med fem ukers ferie skal arbeidstaker trekkes i lønn for 30 virkedager. I forhold til en månedslønn gjenstår derfor fire dager, som utgjør 4/26 av månedslønnen, og som derfor trekkes i tillegg, forklarer Brantsæter Jenssen.

For en som hadde en årslønn på 420 000 kroner det siste året blir regnestykket som følger:

Månedslønn: 1/12 av 420 000 = 35 000 kroner

Feriepengegrunnlag: 11/12 av 420 000 = 385 000 kroner (fjorårets feriepenger er ikke en del av årets feriepengegrunnlag)

Feriepenger: 12 % av 385 000 = 46200

- Fire dagers lønn: 4/26 av 35 000 = 5385 kroner

Netto feriepenger: 40 815 kroner

Beregningen har ikke tatt hensyn til eventuelle andre lønnstillegg som kan omfattes av feriepengegrunnlaget. Utregningen har også forutsatt uendret årslønn.

- Noen har fortsatt fire uker ferie

Ifølge forsker Kristine Nergaard ved Fafo er om lag 55 prosent av de ansatte i privat sektor omfattet av en tariffavtale, som innebærer at de har krav på fem uker ferie (alle ansatte i offentlig sektor har fem uker).

- Men blant dem som ikke er omfattet av tariffavtale, er det mange som jobber i bedrifter som har gitt 5-ukers ferie som et gode, sier hun til klikk.no.

- I 2005 gjorde vi en undersøkelse som viste at mellom 12 og 18 prosent av arbeidstagerne i privat sektor bare hadde 21 dager ferie. Det tallet kan kanskje ha endret seg litt, men vi tror ikke det er mye.

Fire ukers ferie

Mens de med fem uker har 12 prosent feriepengesats, har de med fire uker kun 10,2 prosent. Den faktiske forskjellen blir imidlertid liten, som regnestykket under viser. Årsaken er at fire uker ferie i ferielovsammenheng regnes som 25 dager (6 dager x 4 uker + 1 dag). Men siden man blir trukket for én hel arbeidsmåned, som er beregnet til 26 dager, vil man bli trukket for en dag for mye i forhold til de dagene man tar ut i ferie. Det vanlige er derfor at man får betalt for denne ene dagen i tillegg til feriepengene.

Regnestykket blir derfor slik (420 000 i årslønn):

Månedslønn: 1/12 av 420 000 = 35 000 kroner

Feriepengegrunnlag: 11/12 av 420 000 = 385 000 kroner

Feriepenger: 10,2 % av 385 000 = 39270

+ én dags lønn: 1/26 av 35 000 = 1346 kroner

Netto feriepenger: 40 616 kroner

Som man ser blir forskjellen minimal mellom 5-uker og 4-uker varianten.

Eksempler feriepenger

Årslønn

Feriepengegrunnlag

Feriepenger 4 uker

Feriepenger 5 uker

350 000

320833

33847

34013

400 000

366667

38682

38872

450 000

412500

43517

43731

500 000

458333

48353

48590

550 000

504167

53188

53449

600 000

550000

58023

58308

650 000

595833

62858

63167

700 000

641667

67694

68026

750 000

687500

72529

72885

800 000

733333

77364

77744

Beregningene tar ikke høyde for endringer i årslønn gjennom opptjeningsperioden, eventuelle tillegg og skatt.

Ikke betalt ferie

Hele utgangspunktet for systemet med feriepenger er at man ikke har lønn i ferien, men at det isteden utbetales opptjente feriepenger samtidig som det foretas trekk i lønn for denne perioden.

- Lønnsbortfallet under ferien dekkes normalt opp av de feriepenger arbeidstaker har opptjent i foregående kalenderår. Feriepengene erstatter dermed lønnstapet under ferien. Dersom den ansatte har ferie i fire uker og en dag, som er ferielovens minstekrav, beregnes 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Ved fem ukers ferie forhøyes prosentsatsen til 12 prosent, utdyper Brantsæter Jenssen.

Det er lagt vekt på at arbeidstakeren skal sikres omtrent samme inntekt under ferien som ellers", skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Odelstingsproposisjon nr. 2 1998-99, Endringer i ferieloven.

"Prosentsatsen for feriepenger er fastsatt slik at den gir en viss overkompensasjon i forhold til den vanlige lønnen i opptjeningsåret. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret for utbetaling i ferieåret, som er det påfølgende kalenderår. Overkompensasjonen ytes for at feriegodtgjøringen ikke skal bli mindre enn lønnen", presiseres det videre.

Vikarer og deltidsansatte skal også ha feriepenger

Dersom du har hatt et ansettelsesforhold i 2013, har du i utgangspunktet krav på feriepenger. Selv om du bare har vært ansatt deltid eller som vikar.

- Retten til feriepenger er uavhengig av lengden på ansettelsesforholdet, forklarer Brantsæter Jenssen.

Og i kommentarene til ferieloven i Statens personalhåndbok står det følgende: "Den (loven) gjelder både for fast ansatte og for de som utfører arbeid av forbigående art eller med tidsbegrenset arbeidsavtale, uansett arbeidsforholdets omfang og varighet. I den utstrekning ferieloven ikke positivt har unntatt vedkommende gruppe av arbeidstakere fra ferielovens regler, kommer loven til anvendelse når arbeidstakeren står i et avhengig arbeids- eller tjenesteforhold etter ansettelsesvilkårene.

- De som imidlertid ikke omfattes av ferielovens bestemmelser om feriepenger er såkalte oppdragstagere, som blant annet frilansere, utdyper Brantsæter Jenssen.

Sykdom og permisjon

I de tilfeller hvor du har hatt permisjon eller vært sykemeldt i deler eller hele opptjeningsperioden, er utgangspunktet at feriepengene betales av NAV, selv om du gjennom hele sykefraværet eller permisjonen har fått ordinær lønn fra din arbeidsgiver. Men du får bare for en begrenset periode.

"Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Folketrygden utbetaler også feriepenger av fødselspenger eller adopsjonspenger for en begrenset periode", opplyser Arbeidstilsynet på sine sider.

Når det gjelder stønad utbetalt i forbindelse med foreldrepermisjon dekker NAV feriepenger for de første 12 ukene.

"Dersom det tas ut foreldrepermisjon med 100 % stønad, dekker NAV feriepenger for de 12 første ukene. Dersom permisjon tas ut med 80 % stønad dekker NAV feriepenger de 15 første ukene", skriver Hovedorganisasjonen Virke på sine sider.

- Dersom man skal få utbetalt feriepenger utover disse periodene, er man anhengig av å være omfattet av en tariffavtale eller annen avtale som gir rett til dette, forklarer juridisk rådgiver ved Arbeidstilsynets svartjeneste, Bjørn Vegard Gamst, til klikk.no.

Les også:

Samboere har langt færre rettigheter enn gifte

Derfor klarer du ikke å spare

Reisevalutaen er dyrest hjemme

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!