Funnet TV-en du har lett etter, men har dårlig med kontanter? Da har du kanskje vurdert å ta opp et forbrukslån, kjøpe den på avbetaling eller dra kredittkortet?

Og det kan være helt greit dersom du har stålkontroll på økonomien din.

Men kredittkjøp er et alternativ du bør vurdere nøye, for det kan være dyrt å være blakk. Særlig et forbrukslån kan bli dyrt, og du kan ende opp med å betale et par tusenlapper ekstra for en TV som i utgangspunktet koster 10 000 kroner.

Det rimeligste er å dra kredittkortet. Dersom du vel og merke betaler innen kredittidens utløp.

- Hele tanken med å kjøpe forbruksgoder på kreditt strider i mot de prinsippene vi kommuniserer, sier daglig leder Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no til klikk.no.

- Men skal du gjøre et kredittkjøp, er kredittkortet det beste. Da har du nesten to rentefrie måneder på deg til å sette av pengene før regningen forfaller.

50 dager kredittid

Ser du bort fra eventuell årsavgift er kredittkort den rimeligste måten å handle på kreditt, for de beste kortene på markedet har ingen transaksjonskostnader.

De fleste kredittkortene har en kredittid på 45 til 50 dager, og dersom du klarer å betale tilbake innen den tid vil derfor ikke TV-en koste deg mer enn prislappen. Skyver du på betalingen utover det påfører du deg selv kredittkortgjeld, som fort kan bli kostbar.

Bruk av kredittkort gir deg således kortere nedbetalingstid enn forbrukslån og avbetaling, men krever mer disiplin.

Kontokreditt og forbrukslån

Kontokreditt

Kreditt knyttet til en konto, for eksempel lønnskonto. Du kan overtrekke kontoen med kredittbeløpet. Har du f.eks fått 10 000 kroner i kontokreditt, kan lønnskontoen din overtrekkes med dette beløpet.

Rente påløper kun på det beløpet som blir brukt.

Forbrukslån

Lån uten sikkerhet. Krever ikke kontoforhold til låneinstitusjonen. Høye effektive renter, i noen tilfeller over 200 prosent.

Tusenlapper i ekstrakostnad

På Forbrukerportalen sine sider kan du gå inn og få en rangering av det portalen kaller Smålån.

Smålån omfatter både vanlige forbrukslån og kontokreditt.

Vi har tatt utgangspunkt i at du ønsker å kjøpe deg en TV til 10 000 kroner og betaler lånet ned over seks måneder.

Ekstrakostnaden varierer fra knappe fem hundre kroner til mer enn et par tusen kroner, viser rangeringen.

En av bankene som priser forbrukslån høyt, blant annet med et etableringsgebyr på 2500 kroner, er Sparebanken Sør. Ifølge direktør konsernstab, Rolf H Søraker, er dette en bevisst strategi.

- Forbrukslån har vi lite fokus på, og det er en type lån vi i liten grad anbefaler våre kunder og som vi også er skeptiske til, forteller han til klikk.no.

- Vi mener det er bedre kunderådgivning å få kundene til å bygge seg opp en buffer tilsvarende én månedslønn, som de igjen kan bruke på uforutsette utgifter eller ting de ønsker seg.

Den vonde sirkelen

Og fordi bankene nedprioriterer forbrukslån og priser de tilsvarende, har det etablert seg et marked med finansieringsinstitusjoner som har spesialisert seg på å gi usikrede lån. Men du vil se på rangeringen hos Finansportalen at disse lånene ofte prises meget høyt.

- Det er nettopp kostnadene som er problemet med forbrukslån, uttaler høyskolelektor og fagansvarlig for privatøkonomi Dag Jørgen Hveem.

- Og den relative kostnaden blir særlig høy når det er snakk om små og kortsiktige lån.

Ifølge Hveem er ikke problemet enkeltopptak av forbrukslån, men dersom det blir en vane kan du havne i en vond sirkel.

- Ved et enkeltopptak av et forbrukslån vil ekstrakostnaden ikke være vesentlig i absolutte tall, men det er når du tar opp flere lån at det kan bli et problem over tid, forklarer Hveem.

- Derfor bør du vurdere hvordan du skal finansiere forbruket sitt.

Hos Forbrukerrådet og Elisabeth Realfsen er holdningen at lån kun bør brukes til å finansiere investeringer.

- Du bør stille seg spørsmålet om hva som skulle tilsi at du skal kjøpe seg en flatskjerm før kjøpesummen er spart opp, utdyper hun.

- Tenk på hvor mye du kaster ut gjennom vinduet fordi du ikke klarer å vente på at pengene er spart opp.

Betalingsutsettelse koster

En annen måte å skaffe seg fjernsynsapparatet på, er å kjøpe det på avbetaling. Og her har elkjedene mange tilbud. Hos for eksempel Elkjøp har de etableringsgebyr på 299,- og et månedlig administrasjonsgebyr på 50 kroner. En TV til 10 000 kroner nedbetalt over seks måneder vil få en ekstrakostnad på 599 kroner. Det tilsvarer en årlig, effektiv rente på nesten 17 prosent. Og dess lavere beløp du tar på avbetaling, jo høyere blir den årlige, effektive renten. For en TV til 5000 kroner blir renten over 28 prosent.

Hos Expert har de en annen type kreditt. Der etablerer du en såkalt Expert Handlekonto. På denne påløper det 1,75 % hver måned, samt et månedlig gebyr på 45 kroner. Ifølge Expert gir både renten og gebyrene skattefradrag, men det blir likevel en effektiv rente over 20 prosent.

Disse rentenivåene sammenfaller med de erfaringene Forbrukerrådet og Elisabeth Realfsen har når det gjelder avbetaling.

- Vi ser ofte at renten på avbetaling er meget høy, sier hun.

Prisen på kredittkjøp

Dersom du skal kjøpe deg et fjernsynsapparat til 10 000 kroner og planlegger å gjøre hele kjøpet på kreditt, vil de ulike kredittformene koste deg følgende (det forutsettes at det ikke skjer mislighold):

Kostnad kroner

Effektiv rente

Kredittkort (Kilde: Finansportalen)

0

0

Forbrukslån, løpetid 6 mnd (Kilde: Finansportalen)

400 til 3000 kroner

16 til 200 %

Avbetaling, 6 mnd

270 til 300 kroner

17 til 22 %

Under forbrukslån er også kontokreditter tatt med. Dette er kreditter som banken tilbyr sine lønnskontokunder.

Mindre bruk av forbrukslån

Ifølge undersøkelser gjort av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har bruken av forbrukslån tilsynelatende gått ned, fra en andel på 12 prosent i 2008 og ned til 7 prosent i 2013. Dette kan ifølge Torvald Tangeland ha en sammenheng med at de har skiftet målemetode.

- Vi kan ikke entydig si noe om det har skjedd en nedgang i bruken av forbrukslån, fordi vi skiftet målemetode i 2012. Det kan likevel være tegn som tyder på en nedgang. Og det kan ha en sammenheng med tilkomsten av den nye lånetypen, rammelån, som gir mulighet til å låne ekstra, med pant i boligen, til for eksempel oppussing, forklarer han overfor klikk.no.

- Men generelt kan det sies å være mindre aksept for å bruke kreditt til forbrukskjøp enn i forhold til boliginvestering.

Det gjennomsnittlige lånebeløpet for forbrukslån er på nærmere 107 000 kroner, og det meste gikk til forbruk. "Deretter ble det brukt til å dekke utgifter til oppussing av hus/hytte og reiser", skriver SIFO i rapporten "Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer blant norske husholdninger i 2013".

Høy risiko, høy kostnad

Et forbrukslån er et såkalt usikret lån eller blancolån. Det betyr at kredittinstitusjonen ikke pantesikrer sitt krav, noe de for eksempel gjør ved boliglån. Dette innebærer at utlåner tar en større risiko ved å låne deg penger, og den risikoen må de ha betalt for.

- Ved forbrukslån prises risikoen, og den prises høyt. Det er derfor renten er så pass mye høyere enn for et boliglån, utdyper Hveem. Han tror imidlertid ikke at markedet påvirkes vesentlig av høye renter.

- Sannsynligvis fordi kortsiktig nytelse prioriteres fremfor mer rasjonelle og fornuftige valg, og fordi kundene opplever at den negative likviditetseffekten ved høy rentekostnad er relativt begrenset på kort sikt.

Ifølge professor Tor Johnsen ved Handelshøyskolen i Bergen er det samsvar mellom hva bankene tar i rente på forbrukslån og den risikoen de påfører seg ved å gi slike lån.

- Men generelt liker ikke banker å gi slike lån, derfor er de også priset så høyt, sier han til klikk.no, og forteller at det derfor har dukket opp institusjoner som har spesialisert seg på slike lån.

- Og mange av dem kan ta en skyhøy rente, men det betyr også en større risiko for mislighold fordi låntager ikke makter å betale.

Les også:

Slik sparer du penger på bryllupet

Dette er de verste kreditorene

Samboere har langt færre rettigheter enn gifte

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!