bikinikropp, bikiniangst, Zelda, bikini, sommer

Tonje Tornes (38)

  • Har jobbet som tegneserieredaktør i 10 år og er i dag redaktør for serier som LUNCH og Tegnehanne. Har det dette året ekstra moro på jobb fordi hun også skal være med og utvikle nye produkter. 
  • Skriver fantasybøker for ungdom på kveldstid og prøver ellers å løfte nabolaget sitt på Tøyen i Oslo. Samt være en god mamma for sine to gutter.

KOMMENTAR:

Jeg takler ikke samsoving!

Hos oss har vi ikke et monster under sengen, vi har en oppi - og det er meg!

Først hadde jeg vent meg til at det lå en annen ved siden av meg, natt etter natt.

Så fikk jeg barn, og de søte små babyene skulle drikke av kroppen min fire ganger i løpet av natten. Så vokste podene til og vi investerte i den første barnesengen.

Det var en drøm å se dem sovne for seg selv i sprinkelsengen.

Jeg husker et helt år med fred og deilige netter. Jeg husker at jeg kunne si til andre at jeg hadde skikkelige soveunger. Heldige meg! Men så kvittet vi oss med sprinkelsengene…

Nå er jeg heldig hvis jeg får sove to timer i strekk, i løpet av en natt.

Nattmaraton

Først kommer eldstemann og skal sove imellom oss. På langs. Jeg får tær i nesen!

Skjelvende kommer jeg meg opp, får han inn på sitt eget rom og oppi sin egen seng. Så er jeg tilbake.

Søvnen rykker i meg og jeg kvepper til i det yngstemann står ved min side og hvisker de marerittaktige ordene: "Mamma, jeg har bæsjet!"

Én bæsjebleie senere er jeg tilbake i sengen. Med minstemann. Han skal få sove hos meg en liten stund.

Denne stunden bruker han til å pjuske meg i håret og si at han er glad i meg, mens jeg grynter fortvilet at jeg bare vil sove.

Problemer med samsoving

Klokken er blitt fire. Jeg holder på å kveles av et søvndrukkent hode som ligger oppå halsen min. Jeg bærer minsten inn i sengen sin igjen. Kravler tilbake til min egen pute. Legger meg ned. Zzz…

"Mamma? Mamma? Jeg har drømt så fælt!" Eldstemann er plutselig oppå armen. Der blir han liggende. Armen min er det eneste som sovner. Klokken halv seks holder jeg på å begynne å grine.

problemer med samsoving, leggetid, barn og søvn, får ikke sove

PROBLEMER MED SAMSOVING: Det blir ikke mye søvn med både store og små barn som skal opp i senga gjennom hele natten. © FOTO: Tonje Tornes

Jeg sier med streng stemme at han må legge seg i sin egen seng. Men han klynker svakt, og hodet finner veien inn i armkroken min.

Mamma MÅ sove

Jeg knurrer og sier med en totalt ukontrollert sinnastemme at nå er det nok. Mamma MÅ sove. Men han purker videre, uten å ha hørt et ord. Ikke klarer sovearmen å bære ham ut heller.

Klokken seks er jeg på vei opp trappen på etasjesengen hans. Jeg legger meg under Beyblade-dyna. Sammen med fire bamser og tre playmobilfigurer snorker jeg meg igjennom den siste nattetimen.

Neste morgen må det inntas fire kopper kaffe, mens jeg deprimert innser at for hver dag som går, ligner jeg mer og mer på bestemoren i tv-serien Gilmore Girls. 

Vegg-til-vegg-seng

Ære være dem som digger samsoving. Nei, rettelse: Dem om det. Jeg takler det ikke!

Nå drømmer jeg om en vegg-til-vegg-seng. Helst på fire ganger fire meter.

Da kan jeg kanskje klare samsoving. Hvis vi alle ligger i hvert vårt hjørne, og ingen kommer borti meg!

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer? Følg Kvinneguiden på Facebook.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!