img Del på Facebook



Når du har stresset over en lang periode er det vanlig å kjenne stive muskler i skuldre og nakken.

Men stresset påvirker også hjernen fysisk.

Vokser og krymper

Langvarig stress på jobben, for eksempel, kan bli kronisk og dermed få varige følger for hjernen.

Det er to deler av hjernen som påvirkes av mye stress: Hippocampus og amygdala.

- Det er en struktur som er veldig viktig for å huske hvor du var og hva du gjorde når noe viktig skjedde. Med andre ord: den skaper sammenhenger. For eksempel det å huske hvor du var og hva du gjorde 11. september 2001, det er en hippocampusfunksjon, har Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University, uttalt til ScienCentral News.

- Grunnen til at vi husker den forferdelige dagen, er en annen del i hjernen som heter amygdala. Dette er en struktur som reagerer veldig sterkt på emosjonelt ladede hendelser, enten de er veldig positive eller veldig negative, sier forskeren.

McEwen og hans team fant at nevronene i delen av hjernen som regulerer frykt og følelser, amygdala, blir større ved stress.

- Det er påvist at amygdala kan bli enda større ved depresjoner, og det er sikkert at den blir mer aktiv.

Forskerne fant ut at det motsatte skjer med cellene i hippocampus; de krymper.

- Du kan ha alle typer bekymringer, sinne og frykt, og så har du ikke hippocampus til å hjelpe deg til å forbinde det til hvor du var og hva du gjorde, slik at du kan gjøre det hele mer spesifikt. Som et resultat av dette kan du få generell angst.

- Du kan faktisk måle volumet av hippocampus i lidelser som alvorlige depresjoner. Om depresjonen varer lenge nok, blir hippocampus mindre. Vi tror den blir mindre fordi nervecellene krymper, sier McEwen.

FORSKER PÅ HJERNEN: Johanne Egge Rinholm, postdoktor ved Institutt for basalmedisin ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på hjernen og nervesystemet.

FORSKER PÅ HJERNEN: Johanne Egge Rinholm, postdoktor ved Institutt for basalmedisin ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på hjernen og nervesystemet. © Universitetet i Oslo.

Kan utvikle demens

Johanne Egge Rinholm, postdoktor ved Institutt for basalmedisin ved Universitetet i Oslo, forsker på hjernen og nervesystemet.

Hun forteller at stress øker nivået av stresshormoner i kroppen, men også at kortvarig stress kan være nyttig for kroppen.

- Men når stresset er langvarig, kan dette ha negative konsekvenser, blant annet for hjerte- og karsystemet, immunsystemet og for hjernen, sier Rinholm til Kvinneguiden.

Forskeren tror ikke at man vet nøyaktig hva som skjer med hjernen, men at det finnes forskningsstudier som tyder på at kronisk stress har ufordelaktige effekter på hjernen.

- Blant annet kan det påvirke nervecellenes evner til å danne nye kontaktpunkter, såkalte synapser. Dette har en negativ effekt på læring og hukommelse. Noen studier har vist at langvarig stress øker risikoen for psykisk sykdom som depresjon, men også for å utvikle demenssykdommer som Alzheimer's i alderdommen, sier Rinholm.

STRESSMESTRINGSPROGRAM: Mette Hjelmark, kognitiv terapeut. NLP-coach sertifisert samlivsinstruktør, har samarbeidet med blant annet Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo med sitt stressmestringsprogram som hun laget for 20 år siden.

STRESSMESTRINGSPROGRAM: Mette Hjelmark, kognitiv terapeut. NLP-coach sertifisert samlivsinstruktør, har samarbeidet med blant annet Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo med sitt stressmestringsprogram som hun laget for 20 år siden. © Famefotografene.

Kortvarig stress er sunt

I følge Rinholm vil kronisk stress påvirke både hjernen og andre deler av kroppen.

- Men hjernecellene våre er ganske fleksible, og kortvarig stress er jo en naturlig og sunn ting.

- Det er når man opplever langvarig stress at det kan virke skadelig. Det vil nok alltid virke positivt på hjernen og resten av kroppen at man forsøker å stresse ned, uansett når man starter med det, sier forskeren videre.

Nedbrytende tanker

Mette Hjelmark, kognitiv terapeut, NLP-coach og sertifisert samlivsinstruktør, har samarbeidet med blant annet Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo med sitt stressmestringsprogram som hun laget for 20 år siden.

Programmet brukes i dag ved en rekke smerteklinikker for å redusere opplevelsen av kroniske smerter. På Rikshospitalet brukes programmet i sammenhengen hvor man prøver å finne behandlingsmetoder for ME-syke som lider av utbrenthet.

Hjelmark forteller at mye av det som oppleves som stress sitter inni hodet i våre tanker.

- Når vi er stresset, er kanskje tanken: "Dette klarer jeg ikke å få til!". Og når vi tror vi ikke klarer å få ting til, kommer den dårlige selvfølelsen luskende fram, sier Hjelmark til Kvinneguiden.

Amyglada

  • Delen av hjernen som produserer adrenalin
  • Amygdala sender ut adrenalin når vi plutselig hører eller ser noe uventet, og det trigger vår mest primitive og beskyttende "kjemp eller flykt"-respons.

(Kilde:WIkipedia)

Hippocampus

  • En struktur medialt i tinninglappen i storehjernen, som har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering.
  • Dersom hippocampus skades, f.eks ved Alzheimers sykdom, mister man evnen til å huske nye «episoder av livet», selv om minner fra lengre tid tilbake huskes som normalt.

(Kilde: Wikipedia)

En liste kan hjelpe

Terapeuten råder deg å sette opp en liste over alle ting som stresser deg når du er på kontoret. Dette kan være en "må-gjøre-liste".

- Spør deg selv om hva som er viktigst og sett opp en prioritert liste. Spør deg selv om det er noe du kan delegere videre, tipser hun.

Hjelmark mener at du etter dette antageligvis har en litt kortere liste i prioritert rekkefølge.

- Fortell deg selv at ingen av arbeidsoppgavene på lista forsvinner av seg selv og vær fornøyd med at du har klart å få alle oppgaver samlet.

Oppleves det fortsatt som for mye, råder terapeuten å snakke med din nærmeste overordnede og legge problemet fram for ham/henne og be vedkommende hjelpe deg gjennom å stille to enkle spørsmål:

Hvilken oppgave er viktigst? Hvilken oppgave skal jeg prioritere?

Etter en stresset dag på kontoret

Om arbeidsdagen har bestått av stress, er det ifølge terapeuten viktig å få tankene over på noe helt annet.

Terapeuten anbefaler for eksempel meditasjon og yoga, om det er noe du liker. Liker du heller å ta en joggetur eller en spasertur, så gjør det.

- Poenget er å gjøre noe morsomt og engasjerende som får tankene dine over på noe helt annet og noe som gir deg glede. Det kan også være å leke med barna, sier hun.

Stressmestring

Bruce McEwen, professor ved det endokrinologiske laboratoriet ved Rockefeller University, sier at vi kan forsøke å takle stresset ved å gå ut og slappe av, nyte en hobby, venner, dra på ferie, trimme, gjøre gode ting som dytter kroppen vår i riktig retning.

Forskere mener ellers at om du er ute for en situasjon du ikke kan kontrollere, så bør du ikke holde det inne i deg. Snakk med venner, familie, eller oppsøk en profesjonell.

(Kilde: Sciencentral.com)

Unngå en ny stressperiode

For å slippe å gå igjennom en ny stressperiode, mener Hjelmark at man må få kontroll over tankene.

- Forbered deg gjennom å sette opp prioriterte lister, forsøk å delegere. Og kanskje viktigst av alt:

Jobb med én oppgave av gangen.

- Fortell deg selv at akkurat nå gjør du akkurat dette og det er det du gjør og ikke noe annet. Forsøk med andre ord å skyve tankene på alle de andre ugjorte oppgavene på listen ut av sinnet. Vær til stede i det du gjør. Det kalles "mindful working", sier hun.

Takle stresset

På spørsmålet om hvordan du kan takle stresset, foreslår forsker Rinholm at det er tre spesielle punkter du kan forsøke. Hun poengterer samtidig at hun her uttaler seg som privatperson og ikke som fagperson:

Her er hennes tips:

  • Hvis du er stresset fordi du føler at du ikke strekker til, kan det hjelpe å lage en prioriteringsliste over oppgaver som skal gjøres: hva er viktigst og hva er mindre viktig. Begynn på toppen og ta en ting av gangen. Aksepter at du ikke får gjort alt.
  • Ta pauser.
  • Gjør noe som hjelper deg å slappe av etter jobb: For eksempel en treningstur, yoga eller hør på musikk du liker.

Les også:

Kroppen lurer deg til å bli forbanna

Dette hjelper deg til å sove bedre

Kollegaen du vil unngå

img Del på Facebook



Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!