Melatonin - mørkets hormon

Hormonet som styrer søvn heter melatonin. Det utskilles fra epifysen, en liten struktur dypt inni hjernen. Melatonin er "mørkets hormon", det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden.

Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puberteten. Enkelte hevder at økningen i søvnproblemer som sees med økende alder kan skyldes tilsvarende reduksjon i melatonin-nivåene.

Enkelte har så lav produksjon av melatonin, at de ikke får sove. Norske Kevin (10) sov nesten ikke en eneste natt fra han var født til han fikk melatoninbehandling.

Melatonin har imidlertid klare effekter på søvn, og særlig på døgnrytmen. I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttilskudd. Flere nordmenn har kjøpt med seg melatonin i forbindelse med utlandsopphold. I Norge er imidlertid melatonin reseptbelagt.

- Hormonet melatonin gitt om kvelden vil gjøre susen for å få på plass god døgnrytme. Men slik behandling gjelder spesielt til dem som er mye plaget, sier lege Bjørn Bjorvatn til Kvinneguiden.

Et av helgens store høydepunkt for mange, er å sove lenger. Men har vi egentlig et fysisk behov for å sove lenger i helgene, eller er dette noe vi bare inbiller oss?

Må sove nok i uka

Det kan høres slitsomt ut å stå opp klokken seks eller sju i helgen. Men lege Olav Skatvedt ved søvnspesialisten.no mener vi gjør oss selv en kjempemessig bjørnetjeneste når vi sover lenger i fridagene.

- Det er ingen grunn til å sove lenger i helgene hvis man sover nok i ukedagene, sier Skatvedt til Kvinneguiden.

Han mener at flytting av sovetiden er ugunstig, både i helgen, i ferier og når vi bytter til sommer- eller vintertid,

- Dette er ugunstig fordi vi får den beste søvnen hvis vi holder døgnrytmen stabil, sier Skatvedt.

- At vi må justere oss etter sommer- og vintertid er også ugreit. Det forstyrrer døgnrytmen og vi må bruke noen dager for å komme inn i ny rytme.

En bjørnetjeneste

Det er en ærlig sak å ta igjen tapt søvn i helgen. Man kan jo ikke like godt sove en time ekstra i ukedagen, og komme for sent på arbeidet.

Men sover du lenger i helgen på grunn av søvntap, eller får du søvntap fordi du sover lenger i helgen? Det kan være et vanskelig spørsmål å besvare.

Den enkleste måten å få svar på, er å stå opp til samme tid i helgen som i ukedagene.

- Den fysiske effekten av at vi flytter på leggetiden er at vi blir mindre opplagte og får dårligere søvn, forklarer Skatvedt.

Ved å stå opp til ukedagstid også i helgen, kan du altså forbedre søvnkvaliteten i ukenettene - og eliminere behovet for ekstra søvn i helgen. I tillegg vil du få en mye bedre morgen i hverdagen.

Tenk over livet du fører

Hvis du synes det høres stressende eller ubehagelig ut å legge deg og stå opp til samme tid også i helgen, mener Skatvedt du må tenke over hvordan du lever.

- Hvis man blir stresset av dette, bør man tenke litt over livet man fører. Og hva som er så viktig med å sove lenge i helgene. Sannsynligvis er det fordi man sover for lite i ukedagene.

Skatvedt mener du ikke kan sove lenger enn det du har behov for, og uttaler seg ikke om hvor mye tapt søvn vi egentlig kan ta igjen.

- Du trenger ikke ta igjen time for time. Man sover til man våkner. Og du kan ikke sove lenger hvis du ikke trenger denne søvnen. Det går ikke an å sove på forskudd, bare på etterskudd, sier han.

Noen mennesker sover ikke. Det får store konsekvenser for psyken, blant annet blir du mer tilbøyelig til å forspise deg på junk food når du er trøtt.

25-timers døgn

Det er en god grunn til at vi blir så forstyrret av å sove lenger i helgen. Kroppen vår er faktisk innstilt på at døgnet er 25 timer langt, ikke 24 timer, slik verden jo er innordnet.

"Vår biologiske døgnrytme er relativ stabil, og vil opprettholdes selv om forsøkspersoner isoleres fra faktorer som påvirker rytmen", skriver professor ved Bergen søvnsenter, Bjørn Bjorvatn på søvnsenterets nettsider.

- Det betyr at selv uten påvirkning av lys og mørke vil man fortsette å følge sin egen indre klokke. Det har vist seg at 'klokken' ikke følger et 24-timers døgn. Faktisk er den innebygde døgnrytmen under normale forhold i gjennomsnitt på nærmere 25 timer, skriver han.

Lys justerer 'klokken'

Dette innebærer at 'klokken' må justeres hver dag. Viktig for døgnrytmen er lyset og sosiale faktorer.

- Tidligere trodde man at sosiale faktorer var de viktigste, men nyere forskning har entydig understreket at lyset er klart viktigst i innstilling av rytmen. Det byr ikke på problemer for de fleste å korrigere den indre klokken med en time daglig, iallfall ikke ved tilstrekkelig lysstimulering. Problemene er naturlig nok mer uttalte hos personer med større døgnrytmeavvik.

Heller ikke Bjorvatn mener vi kan ta igjen søvn, og stiller seg i følge Dagbladet skeptisk til en ny rapport som hevdet nettopp dette.

- Man tar aldri igjen all tapt søvn. Men ved lite søvn en natt, sover man tyngre neste natt. Det vil si at noe av den tapte søvnen blir kompensert med dypere søvn - og litt lenger søvnlengde. Men det er viktig å sørge for å få nok søvn hver natt, har han uttalt til Fit Living.

Fem tegn på at du sover for lite:

1. Du er i dårlig humør

2. Du har vanskelig for å sovne om kvelden

3. Du synes det er vanskelig å stå opp til de tidspunktene du ønsker

4. Du føler deg veldig sliten og uopplagt om morgenen

5. Du sovner utover dagen, i situasjoner hvor du ikke skal sove

Kilder: Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, sov.no, Haukeland Universitetssykehus

Les også:

Derfor snakker du i søvne

For mye vann kan gi helseplager

QUIZ: Hva vet du om søvn?

Slik får du en bedre morgen

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!