Stressmestring

STRESSMESTRER: Anbjørg Sætre Håtun, helsejournalist og forfatter. © Foto: LIVSLYSTPORTALEN.

Stressmestring

Her er Anbjørg Sætre Håtuns beste råd:

  • Ikke prøv å kontrollere det ukontrollerbare. Mange ting i livet er utenfor vår kontroll - spesielt oppførselen til andre mennesker. Fokuser på de tingene du kan kontrollere!
  • Se etter den positive siden. Når du står overfor store utfordringer, prøv å se på dem som muligheter for personlig vekst. Hvis det er dine dårlige valg som har bidratt til en stressende situasjon, reflektere over hva du har gjort og lær av dine feil.
  • Del dine følelser. Snakk med en god venn eller snakk med en profesjonell. Å sette ord på hva du er frustrert over kan være stressreduserende.
  • Lær å tilgi. Godta det faktum at vi lever i en ufullkommen verden, hvor det skjer feil. Gi slipp på følelser av sinne og bitterheten. Fri deg fra negativ energi ved å tilgi deg selv og andre og gå videre i livet ditt.
  • Legg lista lavere. Perfeksjonismen er ofte en stor kilde til stress. Slutt og sett deg selv i situasjoner hvor du er dømt til og mislykkes bare fordi du legger lista så høyt. Sett fornuftige krav til deg selv og andre, og lære deg å akseptere at noen ganger er "godt nok" bra.

Symptomer

Eksempler på kroniske stress:

  • Pågående arbeidspress
  • Pågående samlivsproblemer
  • Alvorlig sykdom
  • Isolasjon
  • Vedvarende økonomiske bekymringer

Hvis vi blir stående et slikt stressberedskap over lang tid kan vi bli utbrente, få langvarig utmattelse eller annen sykdom.

Her er en sjekkliste for kroppslige plager som kan være tegn på at kroppen er på vei til å bli syk av stress:

  • Følelsesmessig ustabilitet
  • Trang til å gråte
  • Manglende konsentrasjonsevne
  • Tretthet
  • Oversensibilitet overfor høy lyd og/ eller bråk
  • Hjertebank
  • Tørr hals og munn
  • Søvnvansker
  • Svettetokter
  • Kalde føtter og hender
  • Mageproblemer
  • Hodepine
  • Nakke- og ryggsmerter

Ferie bør være synonymt med avslapping og opplading, likevel har mange av oss en tendens til å dra med hverdagens stress på ferietur.

Og kvinner er de dårligste på å takle nettopp dette.

- Jeg tror kvinner lider mer under stresspåkjenninger enn menn på grunn av at kvinner oftere tar mer følelsesmessig ansvar både med tanke på jobb og familie.Og så tror jeg at vi oftere sier vi ja når vi egentlig burde ha sagt nei.

Det mener Anbjørg Sætre Håtun, helsejournalist og forfatter av blant annet boken Stressmestrer som kom ut i fjor.

De siste årene har hun vært programleder for "Puls" på NRK og TV3-serien "Det blir bedre".

Til daglig er hun medeier i LivslystPortalen AS, en virksomhet som leverer kurs og foredrag om helse og stressmestring.

Etter mange år med research, både ved å ransake seg selv og ved å iaktta andre kvinner, har hun kommet fram til at vi kvinner svarer ja på automatikk. Det fører til at vi havner i situasjoner der vi sier ja når vi egentlig burde ha sagt nei.

Du trenger ikke begrunne et "nei"

- Og for det andre; det at vi begynner å begrunne hvorfor vi svarer nei er en uting. For å unngå at jeg sier ja når jeg mener nei har jeg derfor, med stor suksess, innført noen enkle leveregler i livet mitt. For det første svarer jeg aldri ja på automatikk når jeg får en tekstmelding eller mail med en forespørsel. Jeg svarer alltid: "Å, så hyggelig forespørsel! Det skal jeg tenke på." Jeg svarer altså at jeg må tenke på saken og at jeg vil komme med en tilbakemelding i løpet av en time, i løpet av dagen eller i løpet av uka, eksemplifiserer Sætre Håtun til Kvinneguiden.

Hun har også innført en regel om at hun ikke trenger å begrunne hvorfor hun sier nei.

- Det du gjør når du begynner å begrunne, er at du går inn i en forhandlingssituasjon der du begynner å forhandle med den du snakker med. Det er viktig å være seg bevisst at når du sier ja til å bidra til venner, familie og kolleger når du egentlig ikke har overskudd, da sier du i realiteten nei til deg selv.

- Vi skal jo ikke behøve å gå rundt med dårlig samvittighet fordi vi ikke har mulighet til å være flere steder på en gang. Og ingen av oss er personlig ansvarlige for at døgnet kun har 24 timer.

Sætre Håtun understreker at vi ikke skal gå rundt å være egoistiske, selvsentrerte mennesker som bare tenker på oss selv, på hva vi har lyst til å gjøre og som bare tar hensyn til oss selv.

Men uansett hvordan vi snur og vender på det, er alle nødt til å forholde seg til at vi har kun én kropp, og for at den skal fungere, så må vi gi den både aktivitet og hvile.

- Husk at det til syvende og sist er du som bestemmer hvordan du skal bruken tiden din og ved å være tydelig og ha en plan for hvordan du beskytter deg mot å strekke strikken din for langt, så legger du et optimalt grunnlag for det livet du ønsker å ha. Og det livet du fortjener. Husk at det ikke er egoistisk å leve et liv som vi selv synes er riktig, mener hun.

Stresset uten å vite det

Det er ikke sikkert at du er klar over at du er stresset, selv om kroppen forsøker å gi deg beskjed. Sætre Håtun mener likevel at du sannsynligvis vil få tydelige symptomer hvis du er under langvarig stress.

- Stressresponsen vår, altså kroppens evne til å mobilisere det viktige lille ekstra når vi utsettes for en akutt fare, er en respons vi mennesker har vært utrustet med siden tidenes morgen. Og det var nettopp på grunn av denne stressmekanismen at vi kunne overleve i steinaldertiden. Under en stressreaksjon fikk vi ekstra krefter slik at vi kunne forfølge og jakte på ville dyr, for deretter å kunne bringe mat hjem til familien. Eller vi fikk ekstra energi, slik at vi kunne flykte fra en bjørn som truet oss når vi var ute på jakt, sier forfatteren.

I dag er vi ikke lenger nødt til å skyte dyr og gå på jakt for å skaffe mat til familien. Og det er også sjelden at noen av oss kommer i en situasjon hvor vi må løpe fra et farlig dyr som truer oss.

Men selv om dagens moderne menneske ikke er i konstant fysisk fare fordi det trues av ville dyr, lever mange av oss med en slik form for stressberedskap, at kroppen vår nesten kronisk er innstilt på en "kamp - eller flykt reaksjon", mener hun.

- Det er ikke bra. Og hvis kroppen blir stående i langvarig høy alarmberedskap, slik at en stressreaksjon fortsetter over tid, er den dessverre skadelig. Det vi kan si er at vi kan bli syke av stress hvis aktiveringen ikke avbrytes.

- Når vi blir syke av stress henger det først og fremst sammen med utskillelsen av stresshormonene adrenalin og kortisol. I små mengder og under kortvarig stress er ikke disse stresshormonene skadelige, men hvis de blir skilt ut sammenhengende og over lang tid, så vil de kunne gjøre oss syke.

Du tappes for krefter

Sætre Håtun mener at en stressreaksjon i utgangspunktet er en genial mekanisme i kroppen vår.

- En mekanisme som er laget for å gi oss ekstra krefter, slik at vi kan flykte eller kjempe hvis vi kommer i en situasjon hvor vi opplever fare. Det er bra stress, sier hun.

Men så har vi den motsatte formen for stress: negativt stress som tapper oss for krefter.

- Og det som kjennetegner den typen stress er at stresset vedvarer over tid. Langvarig "kronisk" stress er dermed det stresset som er pågående og kontinuerlig. Vi mobiliserer. Men uten at vi får demobilisert. Og det er en type stress som mange opplever i en hektisk hverdag med mange og ofte motstridende krav og forventninger knyttet til de viktigste bærebjelkene i livene våre: nemlig arbeidsliv og familieliv, sier hun.

Slik tar du tak

Dersom du merker at stresset tar overhånd i hverdagen, er det viktig at du velger å ta tak i dette for å unngå å bli syk.

Enten det handler om venner eller bekjente som rett og slett tapper deg tom for energi gjennom noe så banalt som kun å snakke om seg selv, eller at du har for mange arbeidsoppgaver foran deg.

- Det første steget på veien mot å mestre stress, er å identifisere kildene til stress i livet ditt. Å føre en stressdagbok kan i den sammenhengen være et nyttig verktøy for å hjelpe deg med å finne vanlige stressfaktorer i livet ditt. Hver gang du føler deg stresset, skriv det ned i stressdagboken din. Hvis du tar en uke hvor du fører stressdagbok hver dag, så vil du trolig å se mønstre og fellesnevnere for hva som skaper stress i livet ditt, foreslår Sætre Håtun.

Å skulle føre en stressdagbok, er imidlertid ikke alltid like lett som det høres ut.

For det som er de sanne kildene til stress i akkurat ditt liv, er ikke alltid like åpenbare. Og det er lett å overse dine egne stressaktiverende tanker, følelser og din stressutløsende atferd.

For å identifisere de egentlige kildene til stress i hverdagen din, er det lurt å se nøye på dine vaner, holdninger, og unnskyldninger.

Sætre Håtun foreslår at du stiller deg følgende spørsmål:

  • Bortforklarer du ofte stress som midlertidig ("Jeg har bare en million ting som skjer akkurat nå"), selv om du ikke kan huske sist gang du tok en pust i bakken?
  • Har du definert stress som en integrert og helt uunngåelig del av jobben din eller familielivet ditt ("Det er alltid kaos her")? Eller som en del av din personlighet ("Jeg bare er sånn")?
  • Legger du kun skylden for stress på andre mennesker eller på omstendigheter utenfor deg selv?
  • Hva får deg til å bli stresset?
  • Hvordan føler du deg, både fysisk og følelsesmessig?
  • Hvordan forholder du deg til situasjonen?
  • Hva gjør du for å få deg til å føle deg bedre?

- En stressdagbok vil kunne hjelpe deg med å identifisere hva som utløser stress i livet ditt, mener helsejournalisten.

Les også:

Derfor bør du gi komplimenter

Legg fra deg jobben

Få folk til å like deg

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!