Du har sikkert fått spørsmål om hvorvidt du er A- eller B-menneske, og det er ikke så rart om du er litt usikker på svaret.

Tidligere har vi publisert en uhøytidelig test hvor du kan sjekke om du er et A- eller B-menneske. Men, ifølge forskning, er de aller fleste er verken født morgenfugl eller natteravn.

De fleste er nøytrale

- Forskning viser at omtrent 16-17 prosent av oss er A-mennesker og 16-17 prosent er B-mennesker. Det betyr at de fleste av oss - omtrent 65 prosent - er ganske formbare eller nøytrale når det gjelder søvn, sier Lisa Sethre-Hofstad ved Concordia College i Minnesota.

Sammen med kollegaen Tove Irene Dahl ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø har hun forsket på søvnmønstre i Tromsø og USA.

Lettere for å tilpasse seg

Noen søvnforskere mener faktisk at det kan være direkte helseskadelig å stå opp for tidlig.

Den nøytrale typen synes å være bedre i stand til å tilpasse søvnsyklusen etter som det passer i hverdagen.

I perioder, som for eksempel i ungdomstiden, lever en del av dem som B-mennesker med sene kvelder og trøtte morgener, men det betyr ikke at de plutselig blir ekstreme B-mennesker.

For de som tilhører minoriteten av ekstreme A- eller B-mennesker er det nemlig svært uvanlig å gå fra den ene til andre gruppen.

Påvirkes av miljø og kultur

De som lettest formes av familiens rutiner, jobb og andre faktorer tilhører gjerne den nøytrale majoriteten, og forskningen viste at denne formingen av søvnmønsteret skjer ganske tidlig i livet.

Allerede som baby påvirkes søvnmønsteret av både kultur, familiens døgnrytme og andre faktorer som vekst og sykdom.

- Det viser seg også at babyer som sover dårlig gjerne tar med seg dette mønsteret inn i barndommen, legger Sethre-Hofstad til.

Genene styrer mye

- Dette med morgenfugl eller natteravn - altså A- eller B-menneske - ses på som et relativt stabilt personlighetstrekk. I likhet med andre personlighetstrekk er det delvis forklart av biologi og delvis av miljø, sier psykolog ved Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet Øystein Vedaa.

Han forteller at det i dette tilfellet viser seg at rundt 50 prosent av variasjonen av personlighetstrekket natteravn eller morgenfugl kan forklares av gener.

- Det vil si at mye er bestemt på forhånd, men mye er fortsatt åpent for miljøpåvirkning som vaner og adferd. For eksempel kan livs- og arbeidssituasjon samt livsstilsvaner som røyking og alkoholbruk medføre endringer i om en identifiserer seg som A- eller B-menneske over tid, sier han.

Foreldrene styrer

Hvor tidlig man kan oppdage om de nyfødte er A- eller B-mennesker er usikkert.

Søvnmønsteret de første årene styres jo i stor grad av foreldrenes rutiner.

- Det er herlig de kveldene man får litt tid for seg selv, men selv hadde jeg ikke mange kvelder da barna var i seng før klokken ni da mine barn var små. Vi bodde i Nederland, og der var det ikke uvanlig at foreldre la barna til klokken sju, sier Dahl.

BABY OG SØVN: Hvor tidlig man kan oppdage om de nyfødte er A- eller B-mennesker er usikkert. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Tar egne valg

- Det er også viktig å huske at det er mye kultur i søvn, noe mine erfaringer fra Nederland er et bevis på. Når det er forventet at vi skal starte og slutte dagen vår, vil for eksempel påvirke når vi står opp og legger oss uansett om vi vil eller ikke, sier Dahl.

I ung alder har vi ikke noe valg. Da må vi opp og rekke skolen.

Når vi blir eldre kan vi derimot kanskje velge å søke på studier eller jobber som passer bedre til våre preferanser.

- På den måten kan vi unngå stresset som kommer av å måtte stå opp før kroppen egentlig vil. Lisa (Sethre-Hofstad, red.anm) har i sin tidligere forskning sett at collegestudenter valgte fag delvis etter når på dagen de ble holdt. Dette er mulig på store universiteter som tilbyr flere undervisningstimer for samme emnet, men er vanskeligere på mindre høyskoler der emnene tilbys på bare ett tidspunkt i løpet av semesteret, sier hun.

B-mennesker tåler også jet-lag dårligere enn andre.

Mønsteret kan brytes

Likevel tyder altså mye på at det er mulig å bryte det dårlige mønsteret hvis man tilhører flertallet og er ganske nøytral når det gjelder søvn.

- Ved å over tid følge et stramt program med faste leggetider og tider for å stå opp, selv i helger, vil man kunne endre mønsteret. Man er nødt til å trene opp kroppen til å sove på bestemte tider, sier Dahl.

- Dette ser man for eksempel når det gjelder skiftarbeidere. For dem er det gjerne verst å bytte frem og tilbake mellom tidlige og sene vakter, legger Sethre-Hofstad til.

Vi er ikke født morgenfugler

SKIKKELIG PARTYLØVE: Selv om du ikke er B-menneske vil du være i stand til å tilpasse deg livet som partyløve. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

For tidlig i seng

Hun forteller at hun beundret foreldrene som fikk barna til å legge seg tidlig.

Mer voksentid med venner eller ektefelle virket fristende.

- Senere studier har imidlertid vist at foreldre i Nederland rapporterer om flere søvnrelaterte problemer med barna enn foreldre i andre land, så det hadde også sine ulemper å legge barna tidlig. Kanskje ble leggetiden rett og slett for tidlig i forhold til barnas naturlige rytme , sier hun.

Eksponer deg for dagslys

- Det ser ut til at det å stå opp til faste tider om morgenen og eksponere seg for dagslys over tid vil gjøre deg til mer A-menneske, mens for eksempel det å jobbe nattskift og derfor eksponere seg lite for dagslys kan gjøre deg til B-menneske over tid, sier Vedaa.

Han forteller at det finnes grunnleggende biologiske forskjeller mellom A- og B-mennesker.

Det kan blant annet se ut til at A-mennesker har kortere lengde på døgnrytmen sin enn B-mennesker.

Ikke alle passer til skiftarbeid

- Jeg tror det at alle har en spennvidde på noen timer eller minutter som de kan varierer søvnen sin innenfor og på denne måten variere søvnmønsteret sitt, sier Vedaa.

Spennvidden til den mer nøytrale gruppen treffer da kanskje bedre innenfor sosialt aksepterte legge- og stå opp-tider.

Vedaa forteller at det i tillegg fines et annet personlighetstrekk, kalt cirkadian type, som forteller noe om grad av fleksibilitet i forhold til variasjon av sovetider og evnen til å overkomme døsighet og følelse av slapphet etter mangel på søvn.

- Dette personlighetstrekket forskes det på i forbindelse med hvem som har evne til å tåle skiftarbeid, sier han.

Still den biologiske klokken

- Vi har alle en indre biologisk klokke, eller en døgnrytme, som regulerer en rekke biologiske og psykologiske prosesser. En skulle kanskje tro at denne klokken vår stemte overens med den ytre dag- og natt-rytmen, som er på 24 timer, men i gjennomsnitt er vår døgnrytmeklokke på nærmere 25 timer, sier han.

Derfor er vi avhengige av at døgnrytmeklokken vår resetter seg hver dag for å stille seg til solens rytme.

For de fleste skjer dette hver dag slik at vi er våkne på dagen og sover om natten.

Forsinkes uten lys

- A-menneskenes døgnrytme er i utgangspunktet på nærmere 24 timer, mens B-menneskenes døgnrytme kan være på 25 timer eller mer. Derfor vil det være særlig viktig for B-mennesker å resette rytmen sin om morgenen, sier han.

Det er mulig å justere døgnrytmen sin, og den viktigste faktoren som bidrar til å resette døgnrytmeklokken er å utsette seg for sterkt lys eller dagslys om morgenen.

- Hvis vi ikke blir eksponert for sterkt lys kan dette føre til at døgnrytmeklokken blir forsinket i forhold til dag-natt-klokken, og dette vil medføre at vi blir søvnige på et senere tidspunkt om kvelden eller natten. Kroppen vår ønsker da at vi skal sove lengre om morgenen, noe vi ikke har anledning til, sier Vedaa.

Vanskelig også for barn

Selv om man kanskje som oftest tenker at søvnmønsteret kan være et problem for voksne som må på jobb til bestemte tider, kan det å være veldig A- eller veldig B-menneske også være svært vanskelig for barn

- Den ekstreme tendensen til å bli A- eller B-menneske vises tidlig, og personen selv er veldig klar over det. Barn som er kveldstyper kan oppleve vanskeligheter i form av konflikter med foreldre for eksempel i forbindelse med daglige rutiner, og tidligere studier har vist at unge voksne har sterke minner forbundet med søvnmønsteret barneårene, sier hun.

Noen husker kanskje at de sovnet tidlig på overnattingsfester eller at de hadde problemer med å komme seg opp på sommerleiren.

Morgenfugler tar tidligere kveld

A- og B-mennesker har ifølge Vedaa tydelige forskjellige preferanser med henhold til når på døgnet de liker å engasjere seg i aktiviteter samt når de foretrekker å legge seg på kvelden og stå opp neste morgen.

For eksempel kan det passe for A- og B-mennesker å trene på ulike tidspunkt på døgnet.

Vedaa forteller at man også kan se folks preferanser når det gjelder dette i biologiske markører som for eksempel når på døgnet de skiller ut hormoner.

Morgenfugler skiller ut natthormonet melatonin tidligere om kvelden enn natteravnene, og på denne måten disponeres de for søvn på et tidligere tidspunkt på kvelden.

Kan forandres

- Rutiner og vaner er gjerne noe vi arver fra foreldrene våre. Dersom foreldrene våre er morgenaktive folk, vil det trolig være større sjanse for at også vi blir det, sier Vedaa.

Han er derimot i tvil om hvorvidt dette dreier seg om uforanderlige spor som setter seg i barneårene og varer livet ut.

- Den avgjørende faktoren tror jeg heller er om de vanene og rutinene vi adopterer fra foreldrene våre innebærer at vi eksponeres for sterkt lys tidlig om morenen eller ikke. Det er lyset som setter døgnrytmen, og over tid ser dette ut til å være noe som kan endre om vi identifiserer oss som A-mennesker, nøytrale eller B-mennesker, sier han.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Sjekk om du er et A4-menneske

Slik vet du at du har angst

Derfor blir du syk på fridagen

- Like vondt som å føde

Forum: - Kan man få et godt liv med kronisk sykdom?

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!