- Angst er en normal fysiologisk respons som settes i gang av ytre eller indre situasjoner som vi opplever som truende. Hvis angsten vedvarer over tid og man opplever at den hemmer funksjon og livskvalitet kan den bli en lidelse, forklarer psykolog Sverre Urnes Johnson ved Avdelingen for angstlidelser, Modum Bad.

Angst som lidelse

Unnvikelse er en fellesnevner for mennesker med angstlidelser, det vil si at man unngår situasjoner eller tar forholdsregler for å unngå situasjoner hvor man kan få angst og ubehag, og sånn sett opprettholder angsten.

Sammen med angsten følger ofte symptomer som hodepine, irritabilitet, tristhet, tretthet, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

- Det å ha symptomene er ikke det som avgjør om man har en angstlidelse, men derimot hvordan man velger å forholde seg til dem når de først kommer. For mange er det nyttig å vite at symptomene ikke er farlige, og at man ikke er i ferd med å bli gal, understreker Johnson.

- Det som skiller normal angst fra sykdom er gjerne varighet, grad av unnvikelse og i hvilken grad det påvirker funksjonsnivået, som for eksempel daglige gjøremål. Det å ha en angstlidelse medfører svekkelse i livskvalitet og et subjektivt ubehag, oppsummerer han.

Symptomer på angst

Angst kan deles inn i tre komponenter; kroppsreaksjoner, handling og opplevelse.

Kroppslige reaksjoner kan være raskere hjerteslag, skjelving, tørrhet i munnen, svetting, hetetokter/frysninger, kvalme eller urolig mage. Handlingsmessig preges angst av unngåelse og flukt, mens opplevelsen kjennetegnes av en følelse av overhengende fare.

- Opplevelsen knyttet til angst er avhengig av hvordan man responderer på den. Eksempelvis fører bekymring til at angstresponsen i kroppen aktiveres og holder symptomer ved like. Siden angstlidelser ofte er knyttet til tenkte farer, så er bekymring en sentral del av angstlidelsene, sier Johnson.

Det som er felles for alle de ulike angstlidelsene (post traumatisk stresslidelse, tvangslidelse, sosial fobi, panikklidelse, agorafobi og generalisert angstlidelse) er blant annet: unnvikelse, overdreven tenkning og bekymring rundt hendelser som kan skje, endring i oppmerksomheten (man ser etter tegn på farer i miljøet) og ulike former for trygghetsatferd, som er ulike mestringsstrategier som benyttes for å komme seg gjennom angstfylte situasjoner.

Er det angst?

Men hvordan kan jeg vite om jeg eller en jeg kjenner har så sterk angst at jeg eller vedkommende bør søke behandling? Man kan man nærme seg dette spørsmålet på to måter, ifølge psykolog Karl Bang med praksis i Oslo.

- Man kan se etter ytre og indre kjennetegn; noen kjennetegn er mer grunnleggende enn andre og noen er spesifikke for bestemte angsttyper. Man kan også ta tester. Disse to tilnærmingene griper over i hverandre, da tester velger ut bestemte kjennetegn som særlig avgjørende, sier han.

Han understreker at selv om tester kan være en indikasjon på om man har et så høyt angstnivå at man bør søke hjelp, må man være klar over at noen personer tenderer til å overdrive sine egne symptomer, andre til å bagatellisere dem. Hvordan man svarer kan være avhengig av dagsformen.

- Hvis du har en veldig lav skåre er det oftest tegn på at alt er bra, men det kan også være en indikasjon på at du prøver å skjule for deg selv de symptomene du faktisk har. En veldig høy skåre gir som regel grunn til bekymring, men kan også være et tegn på at du har tendens til å overdrive, sier Bang.

Kjennetegn på angst:

Ytre kjennetegn

Med ytre menes her kjennetegn som andre kan iaktta.

  • Unngåelse. Man unngår situasjoner eller tar forhåndsregler for å unngå angstfulle følelser.
  • Fysiologiske eller kroppslige utslag, når disse er varige og ikke går over når en bestemt situasjon (f.eks. en eksamen) som man engster seg for er over. Det kan være (ytre tegn på) irritabilitet som oppfarenhet, sinne som for andre er uforståelighet ut fra situasjonen, skjelvinger og rykninger, svetting, søvnproblemer, hjertebank, rødming (ved sosial angst). Ved panikkangst: panikkanfall med hyperventilering.

Indre kjennetegn

Med indre menes her kjennetegn som bare personen selv kan observere.

  • Vedvarende grubling og bekymringer. Man bekymrer seg ikke over en bestemt situasjon, og slutter så å bekymre seg når situasjonen er over (man er ferdig med eksamen eller presentasjonen på salgsmøtet), men finner stadig nye ting å bekymre seg over.
  • Vedvarende rastløshet, uro og irritabilitet, tristhet og tretthet
  • Ved panikkangst: man kan tro at man holder på å dø.De mest sentrale av disse kjennetegnene finner man i diagnosemanualene DSM-IV (amerikansk) og ICD-10 (europeisk), som vi har gjengitt nedenfor.

De mest sentrale av disse kjennetegnene finner man i diagnosemanualene DSM-IV (amerikansk) og ICD-10 (europeisk), gjengitt i kortformat her.

Kilde: Psykolog Karl Bang

Angst og depresjoner

En angstlidelse er altså angst som er så sterk og så langvarig at den ødelegger personens psykiske og fysiske helse. Lavere grader av angst, som går over når den angstskapende situasjonen er over, er normalt og nødvendig for å bevare liv og helse og gode sosiale relasjoner.

- Angstlidelser forekommer ofte sammen med depresjon og somatoform lidelse, en psykisk lidelse som ytrer seg som kroppslige plager, sier Bang.

Han forteller videre at de samme psykiske konfliktene kan ytre seg som angst hos noen, som depresjon hos noen, eller som somatoform lidelse hos andre. Man også kan ha blandinger av to eller alle tre lidelsene samtidig.

- Rundt 30 prosent av den norske befolkningen vil en gang i løpet av livet ha hatt en av de tre lidelsene (angst, depresjon eller somatoform lidelse), sier Bang.

Angstskala/selvtest:

Her følger en angstskala/selvtest (Beck angstinventorium), som er oversatt fra engelsk av psykolog Karl Bang for Klikk Helse.

Nedenfor er en liste med vanlige symptomer på angst. Vennligst les nøye hvert symptom på listen. Svar på hvor mye du har vært plaget av hvert av symptomene i løpet av den siste måneden, inklusive i dag, på en skala fra 0 (ikke i det hele tatt) til 3 (svært mye).

1. Nummenhet eller prikking i kroppen

2. Ubehagelig følelse av varme i kroppen

3. Uro i bena/klarer ikke å holde dem i ro

4. Klarer ikke å slappe av

5. Redd for at det verst mulige skal skje

6. Svimmelhet eller "letthet i hodet" (engelsk: "Dizzy or lightheaded")

7. Hjertebank

8. Uro i kroppen

9. Skrekkslagenhet eller redsel

10. Nervøsitet

11. Følelse av å kveles

12. Skjelving på hendene

13. Skjelving eller ustødighet i kroppen (engelsk: "Shaky/unsteady")

14. Frykt for å miste kontrollen

15. Vanskeligheter med å puste

16. Frykt for å dø

17. Er skremt

18. Fordøyelsesproblemer

19. Det føltes som om jeg holdt på å besvime/var "lett i hodet" (engelsk: " Faint/ lightheaded")

20. Kraftig rødming

21. Kaldsvetting (varme/hetetokter)

Tell så sammen totalskåren din.

Tolkning av totalskåren:

0-21: Angstnivået ditt er lavt. Det er vanligvis bra. Hvis du har svart ærlig og innsiktsfullt er altså alt bra. En mulighet, hvis man har så lav skåre, er imidlertid også at du har prøvd å skjule for deg selv at du har angstsymptomer, eller at du har lært å "maskere" symptomer som vanligvis forbindes med angst.

22-35: Dette indikerer moderat angst. Kroppen din prøver å fortelle deg noe. Tenk etter om det er noen mønstre mht. når og hvorfor du føler de symptomene på listen. F.eks. hvis de forekommer før du må snakke for en forsamling, og dette kreves ofte av deg i jobben din, kan det være bra for deg om du søker å finne en løsning på dette.

36 eller mer: Her er det grunn til bekymring. Igjen: Se etter mønstre for når du føler disse symptomene. Vedvarende og høy angst er ikke et uttrykk for personlig svakhet eller mislykkethet. Det er imidlertid en tilstand som du bør gjøre noe med, ellers vil den kunne få alvorlige følger for din mentale og fysiske helse. Du bør oppsøke en psykolog eller psykiater hvis følelsen vedvarer.

Merk også at den opprinnelige testen, som er på engelsk, er å finne her.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Slik finner du din biologiske alder

8 tegn på at du har et helseproblem

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!