I fremtiden vil vi kanskje bli nødt til å spise tang og tare, larver og gresshopper for å få i oss nok næring, men de vil sannsynligvis være bearbeidet, velsmakende og stilig servert.

- Fra et miljømessig synspunkt er landjorda snart utnyttet maksimalt, sier Helge Bergslien, fasilitator og smaksekspert ved NCE - Culinology, Norwegian Center of expertise innen industriell fremstilling av mat til magasinet Bedre Helse.

Alger som proteinkilde

Med årene vil jordkloden vår få mange flere munner å mette, og dette vil også påvirke oss i Norge.

- Fremtidens matkammer ligger i havet, og det er egentlig gunstig for Norge. Vi har nok hav å ta av og dessuten tradisjon på både fangst og oppdrett av fisk. Nå må vi imidlertid gå et hakk dypere, sier smakseksperten.

Proteiner må vi ha i oss, og i fremtida må vi i større grad bruke skjell og skalldyr, samt marine alger som proteinkilde.

- Skjellene sørger for sin egen føde og lever av de milliarder av algene som finnes naturlig i sjøen, sier han.

FRAMTIDSMAT: Se til Østen! Insekter og larver kan være gode proteinkilder for nordmenn om noen år. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colurbox.com

Mer bruk av rester:

Resirkulering av mat i stor skala vil kanskje bli en dyd av nødvendighet i fremtiden, ifølge Ellen Math Henrichsen i rapporten Måltidsnæringen i 2020.

  • Søppel og avskjær vil omgjøres til menneskemat i stedet for å bli brukt som dyrefôr som i dag.
  • Vi vil bli flinkere til å spise halvgammelt brød, middagsrester og overmoden frukt.
  • Nye produkter blir basert på reststoff som vegetarpølse med kjøttsmak og brødrester.
  • Nye oppbevaringsmetoder vil komme i stedet for dagens vage best før-merking.
  • Intelligent prising vil bli tatt i bruk der produktprisene går ned jo nærmere man kommer utløpsdatoen.
  • Dannelse av hybrider av butikk og kafé der usolgt mat kan tilberedes og selges i kafeen

Larver er fin fremtidsmat

Noe av svaret på fremtidig proteinbehov kan ligge i Østens mattradisjoner.

- Japan har brukt tang og tare som «grønnsaker» i århundrer. I Kina lager man suppe av tørkede glassmaneter.

Larver, gresshopper og andre kryp og insekter kommer det garantert til å være nok av i all fremtid. Fremtidsmat er også et spørsmål om å utvide sin mathorisont, mener Bergslien.

Mat med høyt næringsinnhold

- Skal vi lage mye og nok mat med høyt næringsinnhold, god smak og lav pris, kommer vi ikke utenom produksjon i stor skala. Alt dette vil bli innen rekkevidde dersom vi forvalter ressursene riktig - og ikke minst tenker alternativt i matfatet, mener Bergslien.

Men når tiden for mikroorganismer, tang, tare og larver blir en dyd av nødvendighet, regner han med at vitenskapen har funnet nye måter å prosessere disse næringskildene på.

- Jeg er ikke i tvil om at moderne matindustri vil være i stand til å lage noe som er både smakfullt, sunt og estetisk innbydende når den tid kommer, sier han.

Laboratoriekjøtt

Fremtidens kjøttkaker og vossakorv vil kanskje aldri ha gått på fire ben, men ha blitt produsert i store, spesialkonstruerte tanker med gasser fra havbunnen som næringskilde.

Å produsere kjøtt i store kvanta utenfor dyrekroppen høres kanskje ut som ren science fiction, men er i dag på vei til å bli realisert.

Det er både miljømessige og etiske grunner til at «laboratoriekjøtt», eller «kulturkjøtt», er et godt alternativ i fremtiden.

Industrielt husdyrhold er brutalt mot dyrene, og dessuten bidrar det industrielle husdyrholdet til at klimagasser bryter ned miljøet vårt, noe som igjen truer artsmangfoldet på jorda.

Produksjon av kjøtt i bioreaktor

- Dette er godt dokumentert fra flere hold, deriblant FNs matvareorganisasjon FAO, sier Stig Omholt, professor ved NTNU.

Produksjon av kjøtt i bioreaktor, involverer stamceller fra utvalgte dyr som gris, ku, kylling og antilope.

- Disse cellene blir påvirket til å dele seg opptil 30-50 ganger. Det vil si at fra én stamcelle vil vi kanskje få opptil én billiard, altså én million milliarder celler, sier forskeren.

For at cellene skal bli til muskelceller og andre celletyper, må de ha mat, og denne «maten» kan foredles fra naturgass.

svinekjøtt

KJØTTMARKED: Naturlig kjøtt vil i fremtiden eksistere side om side med «laboratoriekjøttet», men sannsynligvis til en høyere pris. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

Større kjøttutvalg

- I fremtiden vil man ha mange kjøttalternativ å velge mellom, spår Omholt.

Naturlig kjøtt vil eksistere side om side med «laboratoriekjøttet», men sannsynligvis til en høyere pris enn i dag.

Tilgangen til «kulturkjøtt» vil forhåpentligvis kunne tvinge fram andre krav til dyreproduksjon i fremtiden, tror Stig Omholt.

- Noe av det beste med morgendagens «kulturkjøtt» er at det verken innebærer hjerne, nerver eller smerte.

Navlestreng til middag

Professoren mener at forskning i fremtidskjøtt er en god investering på mange måter: Den bidrar til å bevare regnskogen og gi kjempemessige miljøgevinster, den sparer dyr for smerte, og den vil kunne legge grunnlaget for en ny og lønnsom norsk industri.

- Hvis 10 grisepurker får 10 unger hver to ganger i året og vi kun bruker navlestrengen, har vi nok stamceller til å fôre hele kloden. Dette fordi det i navlestrengen vil finnes flere millioner slike celler som kan mangfoldiggjøre seg. Og det uten en gang å drepe dyr. Bare dét er en sympatisk tanke, sier Omholt.

Mat mot 2050:

Dette er noe av som ekspertene ser i krystallkulen:

1. Mer volum, mindre energi: Fedmeepidemien vil bli vår største helsemessige utfordring i 2030. Matindustrien burde produsere mat som gir befolkningen like mye, eller mer volum enn i dag, men større metthetsfølelse og mindre energi.

2. Mer fiber, mindre brød: Nye fiberformer som for eksempel byggnudler vil gjøre sitt inntog.

3. Nye matleverandører: Vi vil kjøpe mat via nye distribusjonskilder. Kanskje kjøper bare 20 prosent maten i tradisjonelle butikker, cateringbedrifter leverer mat til barnehager, vi tar med mat fra kantina på jobben etc.

4. Mer bearbeidet kål og belgfrukt: Proteinrike kål, erter og belgfrukter vil bli bearbeidet og servert i ulike varianter for å styrke immunforsvaret. Kanskje vil gamle metoder som fermentering av grønnsaker og kål ta seg opp igjen?

5. Mat mot sykdom: «Snille bakterier» vil bli tilført mousse og pasta, men også drikker. Det vil bli flere biolaprodukter, smoothier og juicer. Vi vil få vaksineshots, mat mot stress, mat som bygger opp kroppen etter antibiotikakurer eller spesifikke sykdommer, mat mot irritabel tarm og mye annet.

6. Mat formet som gaver: Frukt er for eksempel en råvare som prosesseres lite. Den kan bearbeides til nye former og presenteres i emballasjer. Mat kan også i større grad brukes som gaver.

7. Mat med fargekoder: Maten vil få fargekoder som et forenklet budskap om for innhold av vitaminer og antioksidanter. Begreper som er vanskelige å forklare vil få gult eller rødt.

Kilde: Forskningsdirektør Einar Risvik, Næringsmiddeldagene 2007, Matforsk

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Derfor bør damer droppe trusen

Vi har sjekket ti myter om lettbrus

Derfor bør du ikke spise kjøttdeig

Forum: - Hvis dere ikke spiser brød, hva spiser dere da?

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!