Hodepine - årsaker og behandling

15 vanlige årsaker til hodepine

Her er det mange misforståelser ute og går, ifølge hodepinespesialist.

HODEPINE - ÅRSAKER OG BEHANDLING: Med mer enn 200 ulike hodepinediagnoser, skader det ikke å vite litt grunnleggende om hodepine.

HODEPINE - ÅRSAKER OG BEHANDLING: Med mer enn 200 ulike hodepinediagnoser, skader det ikke å vite litt grunnleggende om hodepine. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Publisert Oppdatert

De fleste av oss opplever å ha vondt i hodet en gang i blant. Noen oftere enn andre. Dette kan årsakene være.

Hovedsakelig skiller man mellom to grupper av hodepine, primær hodepine som betyr at hodepinen er en sykdom i seg selv og sekundær hodepine som betyr at hodepinen skyldes annen sykdom.

Det er mange flere som har primære hodepiner enn sekundære hodepinetyper i befolkningen, men de mest vanlige er de to primære: migrene og spenningshodepine, eller tensjonshodepine.

200 forskjellige hodepiner

Det finnes langt flere enn de 10 forskjellige hodeverk det er vanlig å snakke om.

- Og selv om man i hodepineklassifikasjonen snakker om over 200 ulike diagnoser, så er det likevel slik at det vanlige er mest vanlig. Mange av disse hodepinediagnosene er veldig sjeldne, sier nevrolog Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosenter.

De mest vanlige hodepinene er de to primære: migrene og spenningshodepine. Dueland foretrekker å kalle sistnevnte tensjonstypehodepine eller «tension type headache»).

Les også: Slik lever du best med migrene

90 prosent har migrene

En vanlig feiloppfatning er at spenningshodepine er den vanligste typen hodepine folk oppsøker legen for.

- Studier viser at over 90 prosent av dem som søker lege som følge av en særlig anfallshodepine, har migrene, det selv om verken pasienten eller legen ikke tror at det er migrene, sier hun.

Fagpersonene forteller at selv om spenningshodepine er vanlig, dreier det seg nemlig oftest om episodisk og ikke kronisk spenningshodepine.

- Legen bør overveie om hodepinen kan skyldes en farlig, underliggende sykdom. Noen har også flere typer hodepine, både migrene og spenningshodepine, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi og avdelingsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.

Les også: Slik lever du best med migrene

Misforstått spenningshodepine

Studier har vist at det ikke er muskelspenninger som er årsaken til tensjonshodepine.

- Mange som har mye tensjonshodepine har også andre smertetilstander. Dette er mer komplisert enn man hadde trodd, sier Dueland.

- Det er nok helt riktig, man har aldri klart å påvise at de med spenningshodepine har mer muskelspenninger i hodet enn de som ikke har slik hodepine, bekrefter Stovner.

Av den grunn er det heller ikke stor entusiasme i fagmiljøet for såkalt lokalbehandling av muskelknuter og så videre, ifølge Stovner.

Les også: Alt du bør vite om feber

Årsaker og hodepinetriggere

Varselsignaler:

  • En sterk og ny type hodepine som når den maksimale smerteintensiteten i løpet av 30 minutter.
  • De over 50 år bør søke lege for undersøkelse dersom de opplever hodepine for første gang i sitt liv, eller dersom den er annerledes.
  • Alle må søke lege snarest dersom hodepinen forverres når man hoster/nyser, lener seg fremover eller når man anstrenger seg under avføringen.
  • Om man har morgenhodepine eller våkner av hodepinen.
  • Dersom synstap, ved endret personlighet eller dersom det oppstår nevrologiske symptomer som lammelser, kramper, følelsesforstyrrelser eller bevissthetstap etc.

Kilde: OnlineLege.no

Det viktigste rådet blir i alle tilfeller å finne den utløsende årsaken. Vi må bare ikke forveksle årsaker og triggerfaktorer.

Triggere for hodepine kan være alt fra rødvin til værforandringer. Men når hodepinen er sykdom i seg selv, kan man ikke fjerne årsaken.

- Selve årsaken til at man får migrene for eksempel er de genene man har med seg, også kan det være utløsende faktorer som man blir påvirket av og som kan være med på å utløse og trigge et anfall. Man kan altså legge til rette for at man får så sjeldne og så milde anfall som mulig, men man kan ikke kurere migrene, sier Dueland.

15 vanlige årsaker til hodepine

1. Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine
Dette er vanlig ved stress og psykisk overbelastning over tid, eller ved uklart syn hvor man hele tiden må anstrenge seg for å se klart. Spenningshodepine er ofte mild til moderat og kjennetegnes ved at hodepinen er trykkende og føles som et stramt bånd som sitter rundt hele hodet. Den er ikke som den klassiske migrenen, dvs ensidig og pulserende hodepine, og er ikke assosiert med kvalme eller synsforstyrrelser, og blir ikke forverret ved fysisk aktivitet. Spenningshodepine kan vare flere dager i strekk, eller enda lenger, og vedkommende kjenner den gjerne igjen fra tidligere anfall. Det er vanlig å være svimmel samtidig.

2. Migrene
Hodepinen er ofte moderat til sterk og pulserer/dunker og sitter som oftest bare på ene siden av hodet. Man blir vár for lyd og lys og aktivitet og føler seg best om en får ligge på et mørkt og stille rom og sove det av seg. En fjerdedel av alle migrene har forvarsler i form av sikksakk-mønstret lysglimt (aura) før selve hodepinen setter inn. Hodepinen kan vare opptil tre døgn (72 timer), men noen få utvikler en kronisk variant. Migrene og spenningshodepine kan opptre samtidig hos samme pasient. Det som er typisk for migrenen er at den ofte utløses av noe bestemt. Dette kan være lukt, lyd, stress, søvnmangel, alkohol eller annet, men den utløsende faktoren kan være vanskelig å finne.

3. Klasehodepine, også kalt clusterhodepine eller Hortons hodepine
Enkelte dager hvor det oppstår serier med hodepineanfall hvor smerten er svært intens og sitter bak øyet. Anfallene finner oftest sted på natten og varer fra et kvarter og opptil tre timer.

4. Medisinutløst hodepine
Smertestillende og også migrenemedisin, hvis brukt feil, kan gi kronisk hodepine. Ved feil bruk av medisin mot hodepine kan medisinen som man opprinnelig brukte for å behandle hodepinen, selv gi eller vedlikeholde hodepinen. Da oppstår hodepine så snart man forsøker å slutte med tablettene.

5. Trigeminusnevralgi
Sterke strømstøt til hake eller kinn.

6. Posttraumatisk syndrom
Etter hodeskade kan det oppstå et syndrom bestående av en spenningstype hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer og redusert hukommelse.

7. Høyt blodtrykk
Dette er noe av det første som sjekkes når problemstillingen hodepine dukker opp. Selv hos små barn skal blodtrykket måles ved hodepine. Det er ikke bare røyking, diabetes, stress og kolesterol som gir høyt blodtrykk. Det kan også være binyrelidelser, svulster og bindevevsdannelser i blodårene inn til nyrene. Dette er lidelser som kan oppstå i enhver alder.

8. Hjernesvulst
Punktene listet på toppen er varsler på hjernesvulst eller hjerneblødning. Det er gjerne ikke hodepinen som er det første symptomet, men heller kramper, lammelser, følelsesforstyrrelser, språkproblemer eller problemer med bevegelser, skriving eller annet. Alt etter hvor svulsten sitter. Senere, når svulsten har vokst seg større og hevelsen rundt den tiltatt oppstår hodepinen (og evt kvalme og oppkast), og denne blir sterkere når trykket i hodet øker, det vil si når du bøyer hodet nedover, hoster, nyser, bruker magemusklene på toalettet osv. Personligheten kan også forandres og en pupille som utvider seg på ene øyet kan også være symptom på hjernesvulst (klemmer på nerver som går til pupillemusklene).

9. Hjerneblødning
Subaraknoidalblødning. Svært akutt start. "Pistolskudd i nakken". Nakkestivhet, lysskyhet, ligger krummet i sengen og i mørket. Dundrende hodepine. Noen med utposninger (aneurysmer) på blodårene i hjernen i familien? Uansett familiehistorie eller ei skal slike symptomer føre til umiddelbar legekontakt.

10. Temporalisarteritt
Hodepine, kanskje ømhet når man berører tinningene, feber, tretthet, tyggesmerter og sist, men ikke minst: dobbeltsyn eller forbigående synstap. Det er gjerne synstapet som setter fart i legeoppsøkningen, og det er bra, for tilstanden krever umiddelbar behandling med kortison.

11. Drypp og hjerneslag
Snøvlete tale og ensidig kraftsvikt eller lammelse, samt at ene munnviken henger og rynker i ansiktet forsvinner (ene halvdelen av pannen) er klassiske symptomer på drypp og hjerneslag. Hodepine er sjelden, men kan forekomme sammen med kvalme/oppkast på grunn av trykkøkningen (følger hevelsen i hjernevevet). Alle symptomene er på ene halvdelen av kroppen. Forskjellen på drypp og hjerneslag er at ved drypp går symptomene tilbake igjen innen det har gått 24 timer.

12. Grønn stær (glaukom)
Hodepine, i tillegg til at personer ser regnbuefarger selv når han ser på vanlig (hvitt) lys (vanlig lampelys). Synet blir redusert og uklart. Opptrer kun på ene siden. Rød på øyet, men bare rundt iris.

13. Hjernehinnebetennelse (meningitt):
Feber, uklar, nakkestiv, intens hodepine, lyssky.

14. Tilstander hvor hodepinen ikke er det mest dominerende symptomet
Lav blodprosent (anemi), lavt blodsukker (hypoglykemi), menstruasjonssyklusbetinget, binyresykdom, carcinoid syndrom, polycystisk ovariesyndrom, medikamenter (p-piller, nitroglyserin), forgiftninger, betennelser i øre, øyne eller kjeve, systemiske sykdommer (lupus, mononukleose, inflammatorisk tarmsykdom, AIDS), ryggmargsprøve (spinalpunksjon), febersykdom, dehydrering, brå nedtrapping av kaffe, alkohol eller kortison etc. etc.

15. Preekklampsi/svangerskapsforgiftning

Kilde: Lege pål Branæs/OnlineLege.no samt noen presiseringer fra nevrolog Aud N. Dueland

Hodepine som sykdomstegn

- Som fastlege ser man sjelden de alvorligste formene for hodepine, siden smerten eller tilleggssymptomene da er så uttalte at vedkommende kjøres rett på legevakt eller til sykehus. Et unntak kan likevel være hjernesvulster. Her behøver ikke symptomene være så voldsomme i starten, men heller minne om en bihulebetennelse. Spesielt nå på vinteren går man kanskje og snufser litt i tillegg uansett, sier allmennlege Pål Branæs som driver spørretjenesten OnlineLege.no.

Sannsynligheten for at hodepinen er ondartet eller skyldes sykdom i hjernen øker dersom det er synsproblemer, kraftsvikt, talefeil, feber, nakkestivhet, lysskyhet, søvnighet eller tydelige personlighetsendringer i tillegg.

- Dersom hodepinen starter svært brått og er svært kraftig kan det dreie seg om en hjerneblødning, men når hodepinen er et tegn på så alvorlige tilstander er pasientene som nevnt så dårlige at de ikke klarer å bestille time eller komme seg til fastlegen, sier han.

Les også: 15 ting du bør ha i hjemmeapoteket ditt

10 gode råd mot hodepine

Sørlandsparken tverrfaglig helse har levert gode råd på hvordan du kan forebygge og behandle migrene og hodepine, supplert med råd og informasjon fra lege Carl J. Brandt/Nettdoktor.no, lege Stig Bruset/Doktor Online og professor i nevrologi Lars Jacob Stovner/Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.

Alt er godkjent av nevrolog Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosenter.

1. Før hodepinedagbok
Plages du ofte, kan det være lurt å føre en dagbok for å finne ut hva det er som gir deg hodepine (lite søvn, lavt væskeinntak, uregelmessige måltider, alkohol, stress). Den er også fin å ta med til legen din.

2. Praktiske tiltak
Hvis du ved hjelp av hodepinedagboken har funnet ut hva som utløser hodepinen din er det første skritt naturlig nok å unngå de utløsende faktorene. Er det mat eller drikkevarer du ikke tåler kan du lage en plan for å unngå disse.

Du kan ofte forebygge hodepine ved å unngå søvnmangel, spise regelmessig og bruke så lite medisin som mulig. Unngå røyk og alkohol i store mengder. Vær fornuftig - ikke arbeid overtid i lange perioder.

3. Spis mer av dette
Fisk og fiskeolje; spis fet fisk som laks, tunfisk, makrell og sardiner. Det kan ha langsiktig virkning på hjernens kjemi, slik at migreneanfallene blir færre. (Omega 3; 5-6 gram per dag). Et kosthold med lite karbohydrater og mye sunt fett kan ha en god effekt. Det stabiliserer blodsukkeret.

4. Spis mindre av dette
Koffein (kaffe, te, cola, iste), sjokolade, ost (unntatt fløteost, ferskost, cottage cheese), melkeprodukter, nøtter, konservert kjøtt (pølser, bacon, salami, skinke), alkohol, (rødvin, champagne og mørke eller tunge drikker - vodka har minst tendens til å fremkalle hodepine), MSG (monosodiumglutamat, glutamat), sitrusfrukter, annen frukt (banan, rosiner, røde plommer, hermetisk fiken og avokado), visse grønnsaker og planteprodukter (limabønner, hvite og røde bønner, ertebelger, surkål og løk), visse brødprodukter (hjemmelaget gjæret brød, surdeigsbrød og annen gjærbakst) og Aspartam, E-stoffer.

5. Medisinering
Akutt behandling av spenningshodepine er å ta det med ro, og eventuelt ta smertestillende medisiner spm Paracet eller Ibux. Migrenemedisiner anbefales for å behandle migreneanfall. Har man ofte migreneanfall, bør man få forebyggende tablettbehandling i form av for eksempel blodtrykksmedisin. Har man sjeldne anfall, men klarer ikke å unngå dem, så kan anfallsmedisin være løsningen.

6. Migrenetriggere (varierer fra person til person)
- Uregelmessig, for mye eller lite søvn.
- Uregelmessig spisemønster.
- Visse matsorter kan utløse migrene (ost, citrus frukter, sjokolade, vin og kaffe). Omgivelser, som sterkt lys, sterke lukter, værforandringer, dårlig inneklima.
- Anstrengelser, både fysisk og psykisk.
- Psykiske belastninger eller samtidig psykisk sykdom.
- Andre samtidige sykdommer som forkjølelse og lignende.
- Hormonelle forhold.

7. Sett grenser og unngå stress
Hvis det er migrene du har, er det viktig å holde seg i form, gjerne med rolige treningstyper, der pust og avspenning er sentralt, som pilates. Skal du da unngå å få mye vondt i hodet, må du ta det med ro hver dag.

8. Ro og avspenning
Hvis du har spenningshodepine (tensjonshodepine) er det en god idé å lære avslappningsteknikker. Disse rådene kan du bruke både forebyggende og når du er plaget.

9. Fysioterapi og fysisk aktivitet
Fysioterapi kan være et skritt på veien mot å løse opp muskelspenninger, det samme kan massasje. For full effekt kreves likevel mye bevegelse. Gå en tur noen dager i uken.

10. Feilbehandling av hodepine
Hvis man får mer hodepine av å behandle sin hodepine feil, er det ofte snakk om en medikamentoverforbrukshodepine. Dette kan behandles med en gradvis nedtrapping av medisinene over et par uker, eller ved å bråslutte med medisinene. Denne prosessen kan være både ubehagelig og smertefull og gi forbigående økt hodepine, kvalme, rastløshet og søvnproblemer.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning