Spenningshodepine

Tension headache

Sist oppdatert 28.05.2015

Spenningshodepine er en periodevis eller kronisk hodepine som oftest setter inn i forbindelse med stress eller andre psykiske påkjenninger. Det er den vanligste formen for hodepine, og rammer oftest kvinner.

Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine, er en type episodisk eller kronisk hodepine som oftest setter inn i forbindelse med stress. Mange kaller derfor denne type hodepine for stresshodepine. Dette er den vanligste formen for hodepine, og utgjør rundt 75 prosent av alle tilfeller med hodepine. Kvinner er særlig utsatt, og man regner med at rundt tre av fire med spenningshodepine er kvinner. Spenningshodepine er ikke det samme som migrene, men rundt ti prosent av alle med spenningshodepine har i tillegg migrene. En annen vanlig årsak til hodepine er bivirkninger av medisiner. Dette kan ligne på spenningshodepine, men er heller ikke det samme.

Smertene blir ofte beskrevet som et stramt bånd rundt hodet og over pannen. Spenningshodepine sitter ofte på begge sider av hodet, og er av trykkende eller pressende karakter. Hodepinen forverres som regel ikke ved fysisk aktivitet. 

Man skiller mellom episodisk og kronisk spenningshodepine. For å kunne kalle tilstanden kronisk, må hodepinen være tilstede mer enn 15 dager gjennomsnittlig per måned i de siste tre måneder. Spenningshodepine kan i mange tilfeller være ledsaget av angst eller depresjon.

Symptomer

Spenningshodepine blir beskrevet som et stramt bånd rundt hodet og over pannen. Den er lokalisert på begge sider av hodet, og er av pressende eller trykkende karakter.

Spenningshodepine beskrives gjerne som et stramt bånd eller en trang lue rundt hodet og over pannen. Hodepinen er som regel på begge sider av hodet, og er av trykkende eller pressende karakter. Hodepinen er ikke pulserende, som man ofte finner ved for eksempel migrene. Det er uvanlig at hodepinen er tilstede om morgenen, men smertene øker gjerne gradvis utover dagen og kvelden. Noen beskriver tilleggsplager som kvalme, lyd- og lysskyhet, men det er sjelden mer enn ett av disse symptomene. Det kan ikke sammenlignes med migrene, hvor disse plagene er mye mer fremtredende, og man kaster heller ikke opp ved spenningshodepine, som man ofte opplever ved migrene. En del beskriver svimmelhet ved denne type hodepine.

Spenningshodepine kan forekomme sammen med angstlidelser eller depresjon. Hodepinen forverres som oftest ikke ved fysisk aktivitet. Enkelte beskriver smerter og ømhet i muskulaturen rundt kraniet. Ved undersøkelse vil man som oftest finne nomal eller lett nedsatt bevegelighet i nakken, noe som skiller spenningshodepine fra cervikogen hodepine. Ved cervikogen hodepine vil man som oftest finne mer tydelig nedsatt bevegelighet i nakken.

Behandling og forebygging

Behandlingsmål for spenningshodepine er å informere om tilstanden i tillegg til å avkrefte alvorlig sykdom. Videre vil man lindre plager og forebygge nye episoder med hodepine.

Mange som sliter med spenningshodepine, frykter at dette kan være en alvorlig sykdom. Det er derfor en viktig del av behandlingen å snakke og å informere pasienten om hva spenningshodepine er, i tillegg til å avkrefte alvorlig sykdom. Videre vil legen forsøke å redusere plager og forebygge nye episoder med hodepine. Det er påvist at regelmessig mosjon kan forhindre, eller redusere hodepinen. I tillegg kan det å lære seg avspenningsteknikker hjelpe enkelte. God søvn er også viktig for å bidra til å bedre stresshodepinen. 

Det kan være lurt å snakke med lege eller eventuelt en psykolog om hodepinen. Samtale om årsaker til hodepinen, som psykiske plager, stress og hvordan det kan henge sammen med fysiske plager, kan hjelpe for å forstå hvordan man kan unngå hodepine videre. Mange kan ha god hjelp av psykolog for å lære metoder for stressmestring. Det kan være nyttig å bruke en såkalt hodepinekalender før konsultasjonen. Her kan man notere ned når man får hodepine, varigheten og om det er noen utløsende faktorer. Dette gjør det lettere å finne årsak til hodepinen, og å gi den beste behandlingen.

For kortvarige eller akutte episoder med spenningshodepine kan man bruke smertestillende som paracetamol eller NSAIDS som ibuprofen. Det er viktig å vite at overforbruk av smertestillende kan i seg selv gi hodepine, såkalt medikamentutløst hodepine. Det er derfor ikke anbefalt å bruke disse ved kronisk spenningshodepine. Det er også viktig å unngå sterkere smertestillende, da disse kan være vanedannende. 

Ved kronisk spenningshodepine er amitriptyline den best dokumenterte medisinen. Amitriptyline er en trisyklisk antidepressiv medisin, og ble tidligere brukt ved behandling av depresjon.

Annen behandling kan være fysikalsk behandling med massasje, varme- og kuldepakning og avspenningsteknikker. Dette vil hjelpe for noen, mens andre får ingen eller lite effekt. Avslapningstrening og biofeedback er en annen behandlingsform. Biofeedback bruker et apparat for å fortelle deg via signaler når du slapper av, etter hvert vil man være i stand til å slappe av på egen hånd. Det er imidlertig lite forskning som faktisk beviser at denne behandlingsformen hjelper. Det samme gjelder akupunktur. Her finnes det heller ikke god nok dukumentasjon for at det hjelper. Manipulasjonsbehandling hos kiropraktor og hos osteopat kan heller ikke vise til sikker effekt. Man må derfor ofte finne sin egen måte å redusere hodepinen på og prøve ut en rekke behandlingsformer for å få et resultat.

Undersøkelse og diagnostikk

Spenningshodepine blir som oftest diagnostisert etter sykehistorien med karakteristisk hodepine.

Diagnosen blir som oftest satt på grunnlag av sykehistorien med typiske plager som hodepine på begge sider av hodet med en trykkende eller pressende karakter. Man vil også sjekke bevegelighet i nakken, da dette kan skille spenningshodepine fra for eksempel cervikogen hodepine som oftest har opphav i nakkevirvlene. Man vil ofte finne normal til lett nedsatt bevegelighet i nakken. Enkelte kan ha øm muskulatur, og ømme muskelfester i nakken, men dette er ingen nødvendighet for å stille diagnosen.

Årsak

Man har sett en klar relasjon mellom spenningshodepine og stress, men årsaken er fortsatt ukjent. Flere teorier foreligger.

Det er fortsatt ukjent hva som gir opphav til spenningshodepine. Man tror det kan ha noe med økt spenning i hode- og nakkemuskulatur å gjøre, men det er ingen sikre bevis for dette. Det er ikke veldig vanlig med smerter og ømhet i muskler og muskelfester i nakke og bakhode. 

Den vanligste utløsende faktoren for spenningshodepine er psykisk stress. Man har funnet en sammenheng med spenningshodepine og stress, livssituasjon og psykiske plager. Dersom man sliter med noe av dette, er man spesielt utsatt for spenningshodepine.

Prognose

Spenningshodepine kan være episodisk eller kronisk med daglige smerter over lengre tid. Hodepinen avtar ofte med årene.

Spenningshodepine er vanligvis ganske lett, og kan komme episodevis eller være av kronisk art. Kronisk spenningshodepine gir daglige smerter over en lengre periode. For mange vil informasjon om tilstanden være til god hjelp. Det kan være lettere å fokusere på mestring av situasjonen, dersom man vet at hodepinen kommer som følge av stress og andre psykiske påkjenninger. Hodepinen forverres ikke ved bevegelse, så man anbefaler å holde seg i regelmessig fysisk aktivitet. Spenningshodepine blir ofte bedre med alderen.

Fakta om Spenningshodepine:

Spenningshodepine, også kalt stresshodepine, er en type episodisk eller kronisk hodepine som oftest setter inn i forbindelse med stress. Dette er den vanligste formen for hodepine, og utgjør rundt 75 prosent av alle tilfeller med hodepine. Kvinner er særlig utsatt, og man regner med at rundt tre av fire med spenningshodepine er kvinner.

Smertene blir ofte beskrevet som et stramt bånd rundt hodet og over pannen. Spenningshodepine sitter ofte på begge sider av hodet, og er av trykkende eller pressende karakter. Hodepinen forverres som regel ikke ved fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er tvert imot en anbefalt behandling mot slik hodepine. Det samme er avspenning og stressmestring.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk